Dåp, navnefest eller annet?

Minerva

Minerva

Forumet er livet
VIP
Vet det finnes et eget forum for denne typen diskusjoner, men er bare litt nysgjerrig.
Noen her som har tenkt over spørsmålet allerede?
Mannen min opplyste meg dagen etter bryllupet om at han ikke vil ha barna våre døpt - han skal melde seg ut av statskirken, får bare aldri somlet seg til det... [;)]
Jeg har heller ikke noe egentlig "forhold" til kirken, og synes kanskje det er like greit at barna får velge selv når de er store nok.
Men markering av fødselen vil jeg ha, og har vurdert en eller annen familie- og vennefest som blir kalt navnefest eller knesetting eller noe sånt.
 
Jeg tenker også at barnet skal få velge selv, derfor velger vi dåp..
 
Hvis barnet ønsker en kirkelig konfirmasjon når den dagen kommer, må de døpes for at dette skal kunne være et alternativ. For en fjortenåring vil det kanskje være så "flaut" å måtte døpes i den alderen at de heller velger andre alternativer selv om det ikke er det de egentlig vil..
 
Selv er jeg døpt i kirken, konfirmert borgerlig og gift i kirken, men ikke lenger medlem av statskirken..
 
Trodde også "tenåringsdåp" var kjipe greier, helt til jeg hørte fra flere bekjente at deres barn/tantebarn hadde valgt det. Så lenge du ikke er konfirmert er det visst en ganske minimal affære - dåpsopplæringen blir visst bare en del av konfirmasjonsopplæringen, og dåpen er over på en halvtime uten masse offentlig styr. Lillesøsteren til en kamerat valgte det i fjor - hun syntes det var stas å velge sin egen "gudfar"... [:)]
Dersom du venter til etter konfirmasjonstiden er det mer styr - da må du gjennom egen dåpsopplæring osv.

Tenkte egentlig som deg, Pijah, men har kommet frem til at det er altfor mange (som meg) som bruker medlemsskap i statskirken som en behagelig "krykke". "Joa, jeg er jo døpt, så da kan jeg like gjerne konfirmere meg kirkelig"...
Synes egentlig konfirmasjon kunne legges til 17-18 års alderen, når barna er mer reflekterte og voksne og i stand til å ta egne valg.
I gamle dager betydde konfirmasjonen at du var "voksen", da gikk man ut i jobb og flyttet ofte hjemmefra for å "gå i tjeneste".
Nå er jo 14-15 åringer årevis unna både jobb og flytting, i de aller fleste tilfeller, og da blir hele greia, særlig den borgerlige varianten, egentlig litt meningsløs.
Synes jeg, da. Som også konfirmerte meg i kirken... [;)]
 
Hehe, 14-15 åringer idag er ikke på langt nær voksne nok til å gå ut i noe som helst annet enn å sykle til skolen.. Jeg har en lillesøster på 15 som gjerne vil være veldig voksen, men hun er egentlig helt håpløs.. Ser for meg at hun skulle vært ute i jobb.. Haha..[:D][:D]
 
Bra du har hørt positive ting om tenåringsdåp, godt det er positive opplevelser av alle ting også. Jeg har flere bekjente som ikke syntes at det var noe ålreit, både fra jeg konfirmerte meg selv for ti år siden, og fra da lillesøs konfirmerte seg i fjor.
Jeg valgte en borgerlig konfirmasjon (selv om jeg er døpt) selv fordi jeg ikke egentlig tror på noe som helst. Jeg har ikke angret på det siden. Nå skal det sies at jeg også begynte å jobbe et halvt år etter konfirmasjonen og har ikke vært uten jobb siden.. (Har også høyere utdannelse, så det var ikke rett "ut i tjeneste" på fulltid[:D])
Ellers er jeg enig i at konfirmasjonen gjerne kan utsettes noen år, rett og slett fordi at man er mer klar for den store verden når man er litt eldre..
 
Bryllupet hadde vi i kirken fordi mannen gjerne ville det, og fordi stedet vi giftet oss (Hamardomen) betydde mye for opplevelsen av av hele dagen. Siden dette er en del av Kirken, ble det derfor en kirkelig vielse.
 
 
ORIGINAL: Pijah

Jeg tenker også at barnet skal få velge selv, derfor velger vi dåp..

Hvis barnet ønsker en kirkelig konfirmasjon når den dagen kommer, må de døpes for at dette skal kunne være et alternativ. For en fjortenåring vil det kanskje være så "flaut" å måtte døpes i den alderen at de heller velger andre alternativer selv om det ikke er det de egentlig vil..

Selv er jeg døpt i kirken, konfirmert borgerlig og gift i kirken, men ikke lenger medlem av statskirken..

Jeg er ikke døpt, og syntes det var flaut å måtte døpe meg når jeg skulle stå til konfirmasjon, derfor droppet jeg dåpen og konfirmerte meg borgelig.
 
Så av egen erfaring vil jeg at min lille skal døpes. Når h*n blir stor går h*n den veien som føles mest rett.....[:)]
 
Dersom det at det er "flaut" å døpe seg som tenåring er nok til å få junior til å avstå fra kirkelig konfirmasjon, så er h*n ikke egentlig kristen, og kan like gjerne holde seg utenfor kirken. Så greit er det. [;)]
 
Ikke uenig med deg, men jeg har barnetroen min... men syntes det var kjempeubehagelig å måtte døpe meg.... angrer på at jeg ikke gjorde det...
 
ORIGINAL: XcrazyX Gravidusa

her er hverken jeg ell sambo medlem av statskirken så dåp er uaktuellt!!
Hadde navnefest til Sara så d blir nok d samme til lille babyen[:D]

som jeg ser noen har skrevet her, ang kristen konfirmasjon...er man kristen så er dåpen d miste problemet å tenke på!!

 
Trenger jo ikke være kristen i den forstand for å ha lyst på en kirkelig konfirmasjon, det kan jo være som noen nevner, barnetroen..
 
Men for all del, det bør jo ikke være noe problem hvis man virkelig VIL konfirmeres i kirken, bare litt lettere å melde seg ut av kirken enn å melde seg inn.. Derfor vi velger dåp..
 
ORIGINAL: Pijah

Jeg tenker også at barnet skal få velge selv, derfor velger vi dåp..

Hvis barnet ønsker en kirkelig konfirmasjon når den dagen kommer, må de døpes for at dette skal kunne være et alternativ. For en fjortenåring vil det kanskje være så "flaut" å måtte døpes i den alderen at de heller velger andre alternativer selv om det ikke er det de egentlig vil..

Selv er jeg døpt i kirken, konfirmert borgerlig og gift i kirken, men ikke lenger medlem av statskirken..

 
Enig med deg. Måtte selv døpes da jeg var 14 for å få lov å konfirmere meg i kirka. Ikke så kult når man er i den alderen akkurat.[&:]
 
ORIGINAL: Minerva

Dersom det at det er "flaut" å døpe seg som tenåring er nok til å få junior til å avstå fra kirkelig konfirmasjon, så er h*n ikke egentlig kristen, og kan like gjerne holde seg utenfor kirken. Så greit er det. [;)]

 
Når man er 14 lar man mange av sine avgjørelser påvirkes av vennene rundt seg. Sånn er det bare desverre. Vet om flere som angrer på sine valg i henhold til dette i ettertid. De syns det var flaut da, men ser i dag som di er voksne at det var det di egentlig ønsket.
 
ORIGINAL: Pijah

Jeg tenker også at barnet skal få velge selv, derfor velger vi dåp..

Hvis barnet ønsker en kirkelig konfirmasjon når den dagen kommer, må de døpes for at dette skal kunne være et alternativ. For en fjortenåring vil det kanskje være så "flaut" å måtte døpes i den alderen at de heller velger andre alternativer selv om det ikke er det de egentlig vil..



Enig med deg. Jeg er døpt i kirken, valgte selv å ikke konfirmere meg men er gift i kirken og ønsker å være medlem av statskirken på tross av at jeg ikke er en ivrig kirkegjenger og at kristendom ikke er en aktiv del av vår hverdag så er jeg innerst inne personlig kristen i en eller annen grad. Mannen min har samme syn så begge våre barn til nå er døpt og det vil 3.mann bli også.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp