dåke må lese dette:)

jeg er 20 og føler meg ung, men jeg angrer ikke på at jeg ble gravid, jeg og kjæresten har vært sammen i snart to år, men vi er klare over valget vi har tatt og det er noe begge ønsker og gleder oss til:)
 
Jepp;) det eg såg for meg var at eg kom til å få høyre at eg er jo ikkje ferdig med utdanninga mi ol..! Men har ikkje fått høyre det i ettertid:)
MEN! Ei som er psykolog, sa til meg at ho angrer på at ho ikkje fekk barn tidligare, altså,- før utdannelsen fordi ho aldri har vert så strukturert som etter at ho fekk sønnen sin =) MHM!!:)
 
Jeg er 22 og venter nr. 2.. Har aldri følt meg for ung, når ansvaret allerede er på vei skjer det jo noe (gjorde hvertfall det hos meg) som gjorde at det bare ble naturlig å leve sånn. Angrer aldri på valget jeg tok, og mener selv jeg er i min beste alder for å få barn. [:)]
 
Eg føler ikkje at eg gir opp noko av livet mitt :) Heller at eg får oppleve noko fantastisk :)
 
Jeg var 19 da jeg fikk sønnen min. Angret aldri et sekund på ham, selv om det ikke var helt planlagt.
Nå er jeg veldig straks 27, og jeg merker definitivt at jeg ikke er 19 mer. Jeg har flere plager nå, allerede tidlig i svangerskapet, enn jeg hadde totalt forrige gang. Skulle gjerne hatt ungene litt tettere. Og jeg får litt panikk av å føle at tiden flyr fra meg. Jeg vet om folk som har vært 40 før de har fått barn, og de barna vil statistisk sett ha foreldrene sine med seg mye kortere. Jeg er evig takknemlig for at foreldrene mine fikk oss søsken før de selv fyllte 25, for det gir meg en vag garanti for at foreldrene mine skal få oppleve barnebarn og kanskje oldebarn.
 
Back
Topp