har gjort det to ganger selv, den ene gangen gikk det fort, den andre gangen «ga jeg opp» og gikk og la meg til å sove.
Prøv å slappe helt av i alle muskler og puste dypt i magen, da gjør det ikke så vondt og kroppen din tar seg av resten. Lykke til!!Tusen takk for svarHei du,
Det kan ta ganske lang tid
Det var egentlig det beste
Føler jeg har tatt en hel cocktail med smertestillende lenge før jeg egentlig burde siden ingenting har starta enda.. fikk jo beskjed om å ta alle samtidig med cytotecStartet å blø litt ved 18 tiden, men kun når jeg satt på do og pressa. Sånn holdt det på hele kvelden egentlig, men måtte på do og presse for å få det ut. Ved 23 tiden fikk jeg et blodtrykksfall av noe slag hvor jeg kasta opp, kraftig diaré, kaldsvette og på nippet til å svime av. Etter det roa ting seg, men har ikke blødd noe mer noe jeg synes er litt rart. Hadde forventa mer. Ringte Ullevål og de sa at om jeg ikke blør noe mer på et døgn skal jeg komme inn på en sjekk. Kjenner jeg bare vil bli ferdig med dette nå.
Skal tilføye at jeg også fikk en veldig følelsesreaksjon i dag. Har vel siden fredag tatt dette med fatning, og tenk jaja la oss få dette overstått. Bedre lykke neste gang osv… i dag er jeg helt tom, samtidig som at tårene bare triller og triller. Orker ikke snakke med noen og føler meg bare helt mislykka. Er så sint på kroppen min. Vet at mange går igjennom dette og jeg er en del av en høy statistikk, men føler meg likevel så mislykka og alene. Prøvde å høre på podcasten til Martine Halvorsen om hennes abort, men da ble jeg provosert og sint fordi hun fant ut etter at hun hadde blødd at hun hadde vært gravid. Jeg skjønner jeg også at det må være tungt, men jeg måtte slutte å høre på fordi jeg ble så sint.. sint fordi hun ikke rakk å få den positive testen, sint fordi hun ikke rakk å kjenne på hormonene som herjer, kvalmen, trøttheten. Sint fordi hun ikke rakk å gå i 8 uker og stryke seg på magen og glede seg til fremtiden. Jeg har ingen rett til å bli sint eller å underkjenne hennes følelser over tapet av en graviditet hun ikke var klar over, men jeg ble altså det. Derfor er jeg i dag et ustabilt og følelsesmessig vrak.. Har ingen anelse om dette er normalt eller ikke, eller hvor lang tid det tar å komme seg. Om noen har noen konkrete tips, råd settes det pris på
Tusen takk for fint svar
Godt å høre dette er normalt. Jeg har et barn fra før og disse tårene er like ustoppelige som barselstårene, bortsett fra at jeg ikke har en barn i armene. Er er nok også veldig sliten oppi det hele. Er bare litt overraska over at jeg har en så voldsom reaksjon i dag, når jeg føler jeg har vært så rolig og fattet frem til i går. Følelser jeg ikke har kjent på før på en måte, som er vanskelig å beskrive. Gleder meg til hodet og kropp stabiliserer seg igjen slik at jeg kan bli meg igjen. Samtidig er jeg sint og lei meg for om vi er så heldige å bli gravide igjen, at jeg skal være konstant bekymra for at noe sånt skal skje igjen..
Hei,Skal tilføye at jeg også fikk en veldig følelsesreaksjon i dag. Har vel siden fredag tatt dette med fatning, og tenk jaja la oss få dette overstått. Bedre lykke neste gang osv… i dag er jeg helt tom, samtidig som at tårene bare triller og triller. Orker ikke snakke med noen og føler meg bare helt mislykka. Er så sint på kroppen min. Vet at mange går igjennom dette og jeg er en del av en høy statistikk, men føler meg likevel så mislykka og alene. Prøvde å høre på podcasten til Martine Halvorsen om hennes abort, men da ble jeg provosert og sint fordi hun fant ut etter at hun hadde blødd at hun hadde vært gravid. Jeg skjønner jeg også at det må være tungt, men jeg måtte slutte å høre på fordi jeg ble så sint.. sint fordi hun ikke rakk å få den positive testen, sint fordi hun ikke rakk å kjenne på hormonene som herjer, kvalmen, trøttheten. Sint fordi hun ikke rakk å gå i 8 uker og stryke seg på magen og glede seg til fremtiden. Jeg har ingen rett til å bli sint eller å underkjenne hennes følelser over tapet av en graviditet hun ikke var klar over, men jeg ble altså det. Derfor er jeg i dag et ustabilt og følelsesmessig vrak.. Har ingen anelse om dette er normalt eller ikke, eller hvor lang tid det tar å komme seg. Om noen har noen konkrete tips, råd settes det pris på
Hei. Uff, så leit å høre at du må gå igjennom det der. Var du langt på vei? Hva er det som gjør at det tar så lang tid? Så godt å høre at det blir litt bedre med tiden. Men skjønner det må være utrolig slitsomt for deg å streve med dette så lenge. Man vil jo bare bli ferdig med det, og få kroppen sin tilbake igjenHei,
Går også igjennom en abort nå. Eller er på uke 8 av den (ble litt merr komplisert enn jeg håpet på), men må bare si at jeg forstår utrolig godt følelsene dine, og har gått/går igjennom det samme. For min del har de bygene kommet og gått litt, og i det gtestene begynte å bli svakere så ble det lengre og lengre mellom hver emosjonelle bølgedal. Med en brøkdel av flaks slipper du 8 uker med dette, og er snart tilbake til å være mer deg selv igjen
Nei, var ikke langt på vei, bare 6uker. Har hatt Max uflaks med Max komplikasjoner. Først så var det å vente i fire uker på at kroppen skulle prøve å fikse det selv, men etter de ukene så hadde jeg enda blødning og g-testene var positive. Så bestille lege time for å få henvisning til Gynokolog, som tok noen dager. Ble henvist til sykehus som det gikk to uker før jeg fikk time hos. Så måtte jeg prøve medisinsk abort, som ikke fungerte heller, så nå blir det kirurgisk abort i morgen.Hei. Uff, så leit å høre at du må gå igjennom det der. Var du langt på vei? Hva er det som gjør at det tar så lang tid? Så godt å høre at det blir litt bedre med tiden. Men skjønner det må være utrolig slitsomt for deg å streve med dette så lenge. Man vil jo bare bli ferdig med det, og få kroppen sin tilbake igjen
Huff. Det hørtes skikkelig tungt ut… all denne ventingen. Høres ut som du har hatt veldig uflaks. Jeg kommer til å kreve å få komme inn for en sjekk allerede i morgen for å se at det meste er ute siden jeg føler jeg har blødd for lite. Så bestiller jeg meg en privat ul om et par tre uker for å se at alt ser bra ut. Masse masse lykke til i morgenNei, var ikke langt på vei, bare 6uker. Har hatt Max uflaks med Max komplikasjoner. Først så var det å vente i fire uker på at kroppen skulle prøve å fikse det selv, men etter de ukene så hadde jeg enda blødning og g-testene var positive. Så bestille lege time for å få henvisning til Gynokolog, som tok noen dager. Ble henvist til sykehus som det gikk to uker før jeg fikk time hos. Så måtte jeg prøve medisinsk abort, som ikke fungerte heller, så nå blir det kirurgisk abort i morgen.
Tror dette må være Max av Max uflaks, og en skikkelig kranglete ubrukelig kropp, så ja, alt en vil er jo bare å bli ferdig
så håper jeg det klaffer skikkelig bra for deg neste gang med en terminbaby
Tusen takkHuff. Det hørtes skikkelig tungt ut… all denne ventingen. Høres ut som du har hatt veldig uflaks. Jeg kommer til å kreve å få komme inn for en sjekk allerede i morgen for å se at det meste er ute siden jeg føler jeg har blødd for lite. Så bestiller jeg meg en privat ul om et par tre uker for å se at alt ser bra ut. Masse masse lykke til i morgen
Tror deg er lettere når en er inne i systemet. Håper det ordner seg fort for deg også,og at neste gang går det bedre for oss begge
Det hørtes ut som max uflaks, ja! Nå er du kanskje ferdig med den kirurgiske aborten allerede - hvis ikke, lykke til!Nei, var ikke langt på vei, bare 6uker. Har hatt Max uflaks med Max komplikasjoner. Først så var det å vente i fire uker på at kroppen skulle prøve å fikse det selv, men etter de ukene så hadde jeg enda blødning og g-testene var positive. Så bestille lege time for å få henvisning til Gynokolog, som tok noen dager. Ble henvist til sykehus som det gikk to uker før jeg fikk time hos. Så måtte jeg prøve medisinsk abort, som ikke fungerte heller, så nå blir det kirurgisk abort i morgen.
Tror dette må være Max av Max uflaks, og en skikkelig kranglete ubrukelig kropp, så ja, alt en vil er jo bare å bli ferdig
Tusen takk. Er ferdig og det gikk kjempefint.
Så godt å høre!Tusen takk. Er ferdig og det gikk kjempefint.
