connie sin gammle og nye svangerskapsdagbok <3 <3 <3

connie83

Forumet er livet
Litt forhistorie [:D]
For å  ENDELIG ha kommet dit vi er i dag har vi brukt ganske så lang tid..... Tok oss 3 1/2 år!!! Etter 2 år tok vi kontakt med fastlegen, ble henvist videre til utredning, både av meg og mannen
min...noe måtte det vel være siden vi ikke klarte å bli gravid!!
Var på første utrednig i april 2007, da hadde vi jo prøvd en god stund!!! De fant ikke noe galt med mannen min,selvfølgelig var det meg det skulle være noe galt med.... de fortalte jeg måtte ha en kikkehullsoperasjon for å finne ut hva problemet kunne være.
Men så i juli ble jeg utrolig nok gravid, før kikkiehullsoperasjonen var utført. Jeg var overlykklig og følte meg som verdens lykkligste!!! Vi skulle gifte oss 18 august 2007 så det kunne ikke blitt bedre, bryllup å bebi!! Fikk beskjed av sykehuset å komme på entidlig ultralyd for å se at alt var greit med barnet, de ville følge opp svangerskapet fra første stund.
Jeg rå gledet meg til å se lille nurket i magen,og tanken på at noe var galt var ikke tilstede!! Kom på sykehuset, stolt som en hane,følte meg virkelig gravid å tenkte kunn positivt om det vi nå skulle se og få oppleve.... Beskjeden kom som ett sjokk, beklager sa jordmor men jeg finner ingen foster.Husker jeg tenkte "hva?finner ingen foster,hvor kan det ha gjemt seg", det gikk ikke opp for meg hva hun mente, før hun til slutt sa at den sitter fast i eggstokken din, du er gravid utenfor livmor... tenkte litt tilbake og innså at jeg hadde faktisk hatt utrolig mye magesmerter, men trodde det var normalt!!! Den dagen var noe av det værste jeg har opplevd,her hadde vi prøvd i så mange år og når det endelig gikk så satte den dumme bebin seg fast i eggstokken, det var akkurat det jeg tenkte da (dumme bebi). Og det værste av det hele, jeg skulle gifte meg om 5 dager!!
Jeg var nødt til å ta meg sammen,å glemme det,ville ikke ødelegge bryllupet som vi hadde brukt over ett år på å planlegge!!!
Etter en ganske god stund var det bare å ta kontakt med sykehuset,IGJEN,for å finne ut hva som ble neste steg..... Jo da,nå hadde de mistet ut av systemet pga graviditeten så jeg måtte bli satt opp på ny venteliste til kikkehullsoperasjon,og ble da selvfølgelig satt bakerst i køen!!!
Mannen min og jeg bestemte oss for å droppe å prøve så hardt og heller se hva som skjedde!! Endelig i februar 2008 fikk jeg ny time til operasjon,25 april!!! Dagen kom kom å jeg ble operert,legen fortalte etter inngrepet at jeg hadde mye krøll på egglederne (begge 2) så sjansen får å få barn naturlig var svært liten!!! jeg ble selvfølgelig lei meg men tenkte ok,da er prøverør neste,så legen søkte oss inn med en gang. Fikk vite at vi skulle begynne med prøverør i august 2008,og at vi kunne ta det med ro. Så det var akkurat det jeg gjorde, tenkte ikke tanken på at jeg kunne bli gravid naturlig mer...........
Men 2 1/2 uke etter operasjonen skjedde det noe..... Jeg var gravid igjen:) Lykke følelsen tok meg med en gang... men så kom følelsen av reddsel og tankene var negative "nei det her går sikkert ikke,det går sikkert galt igjen!!!! Og ble LIVREDD!!! Tok kontakt med sykehuset på ny og måtte komme til tidlig ultralyd igejn i uke 5!!! Uff som jeg gruet meg!! Husker jeg satt i den gyn.stolen og skalv som ett løv!!!
Men denne gangen skulle ting være annerledes..... der inne i livmoren kunne vi se en bitte liten prikk,syntes så vidt, men den var der... JUHU for en følelse,endelig hadde den festet seg på riktig sted og jeg var GRAVID[:D] 
Ble fulgt opp med tett av ultralyder i starten for å følge opp... og alt har gått bra[:D] 
Nå er jeg 24 uker på vei og den lille prinsessa som bor i magen har det helt perfekt... sparker å står i[:D] Og vi er verdens lykkligste par som snart skal bli foreldre[:D]


16 Mai. Dagen jeg fant ut jeg var gravid
Tanken på at jeg var gravid hadde egentlig ikke slått meg... mensen hadde ikke kommet enda, (Sist mens var 10 april) men tenkte at pga operasjonen kunne den jo ha bli "klusset" til litt, så tok egentlig alt med ro.... Det eneste jeg reagerte litt på var at jeg ofte måtte på do og var utrolig trøtt... snakket med mamma dagen før og hun sa "du er gravid" men jeg benektet for det, det går jo ikke, det hadde legen sagt.... var på jobb som vanlig å hadde ikke graviditet i hodet i det hele tatt... litt utpå dagen ringte mannen min, og spurte om jeg kunne gå på polet (det var jo 16 mai, og 17 mai skulle det komme folk til oss på grilling) så jeg sa at det kunne jeg selvfølgelig... men så sa han "du, kanskje du skal ta en test før du går på polet, for du kan ikke drikke om du er gravid" bare lo jeg og tenkte i mitt stille sinn at ja ja får vel gjøre det da bare for å få det bekreftet at jeg ikke er gravid så vi kan kose oss uten dårlig smavittighet i helgen!!! Jeg jobbet sent denne dagen så måtte på polet før det stengte, så løp på apoteket å kjøpte en clair blue digital test først... satte meg på doen på jobb, lo bare av hele greia... tisset på pinnen... og der satt jeg... ventet å ventet... turte plutselig ikke å se på testen, fikk angst, livredd den var negativ( selv om jeg visste sjansen for det var 99.9%) tok opp testen å fikk sjokk GRAVID stod det[:D]  Jeg begynte å hyl grine av glede, skalv som en annen galing... hentet mob å ringte mannen min.... fikk ikke frem ett ord, bare gråt, han trodde virkelig noe alvorlig hadde skjedd.... fikk til slutt presset frem " du skal bli pappa".... han jublet av glede og sa bare "jeg visste det, vi klarte det jenta mi"....jeg løp på apoteket å kjøpe MANGE tester, de på apoteket måtte tenke jeg var gal he he, men jeg mått forsikre meg om at det stemte, at testen ikke "lurte meg"..... det ble ikke noe polvarer på oss denne 16/17 mai[:D] Kom hjem til en kjempe lykkelig mann, men også en som var redd det skulle gå galt igjen... jeg tok sikkert 4 tester denne dagen bare for å se ordet GRAVID.... Det var en ubeskrivelig HERLIG følelse, vi var gravid..igjen!!!![:D]

 




Siden jeg fant det ut på en fredag måtte jeg vente til mandag med å ringe sykehuset og legen... helgen var egentlig alt bare kaos i hodet mitt,livredd det skulle være noe galt igjen!!! Mandagen kom og jeg ringte sykehuset... fikk time til ul 3 juni... det føltes som en evighet til, så ringte legen for å få tatt hcg prøver... ville se om de ville stige (de gjorde ikke det i mitt forrige svangerskap) som normalt.... tok hcg mandag 19/5 og fikk svar 21/5, de lå på 297. Tok nye prøver den samme dagen jeg fikk svar og fredagen 23/5 hadde de steget til 640... yes de var på vei opp[:D] men legen ville ta flere prøver for å se økningen.... mandagen lå de på 2509 og onsdagen 4950, de hade dobblet seg, som de skal normalt gjøre... legen sa det her er nok ett naturlig svangerskap, og vi trenger ikke ta flere tester, du har en perfekt økning[:D] en perfekt økning, var så lykkelig[:D] 



Bebisen:

Unnfangelsen finner sted omkring : 9 mai 2008

Hjertet begynner å slå : 3 juni 2008

Embryoet beveger seg : 27 juni 2008

Embryoperioden er slutt,du
bærer på ett foster :  4 juli 2008

Alle indre organer er ferdig formet : 4 juli 2008

Risikoen for spontanabort avtar : 18 juli 2008

Kvalmen avtar for de fleste : 25 juli 2008

Kjønnet begynner å bli tydelig (ikke på ul) : 1 august 2008

Fosteret svelger å tisser : 15 august 2008

Tid for ultralyd : 22 august 2008

Du kan kjenne fosterets bevegelse : 29 august 2008

Fosteret begynner å få ett søvnmønster : 12 september 2008

Fosteret begynner å høre : 3 oktober 2008

Ni av ti barn overlever om det blir født nå : 31 oktober 2008

Mange fostere legger seg med hodet ned : 5 desember 2008

Svangerskapspermisjonen begynner : 11 januar 2009

Antatt termindato : 1 februar 2009












3 juni,vår første ul [:D] 5 uker....
Dagen kom, som vi hadde så mye forventninger,gleder og redsel til....Når vi satte på vente rommet gikk tiden såååååå sakte... ett minutt virket som ett år. Endelig var det vår tur!!! Vi kom inn å jeg la meg ned i gyn.stolen...livredd for å få samme beskjed som sist... men nei,ikke denne gangen...Inne i livmoren så vi en liten prikk,og en plommesekk[:D] det var bare helt FANTASTISK å se..... mannen min satt bare å smilte fra øret til øret Det var noe som var i ferd med å bli bebi der inne, noe så utrolig..... utifra ul så var jeg ca 5 uker på vei og fikk termin 24 januar...
 
19 juni,vår abdre ul [:D] 8 uker...
vi skulle endelig få se vårt lille nurk igjen, gledet oss så fælt, utrolig spent på å få se om det var stor forskjell...om utviklingen var bra... å jo det var den... vokst nå og kunne ha anntydninger til armer å bein, den så veldig rar ut he he som en veldig liten potet med utvokster på.... terminen ble den samme 24 januar.... var nå ca 8 uker på vei....
 
Nå er det ikke noe ul før 23 juli. Etter vi kom fra ferie[:D] Er Så utrolig mye dårlig,spyr å spyr,tror jeg virkelig skal dø.... får ikke i meg noe mat/drikke,uansett hva jeg prøver å få i meg så kommer det opp igjen, det er helt jævlig... Reiste på ferie 29 juni til beitostølen med hele familien,hadde gledet meg sånn, men er bare dårlig,ligger så å si hele turen... mamma leiter beitostølen over etter ingefærrot,men den hjalp lite[&o] begynner å bli sliten av det.... av å spy!!! 
 
23 juli,vår tredje ul[:D] 13 uker...
åååå nå er jeg spent.... vet at det skal ligne mer en bebi nå, det skal bli så gøy å se, det kribler i magen... har så sommerfugler.... Nåmen det var en bebi nå, så søt... ble helt forelsket.. hun/han var veldig aktiv men etter en stund så var det slitsomt så da la hun/han seg til rette å suttet på tommelen... ååååå kan ett mamma hjerte smelte mer...
termindato forsatt den samme,24 januar. 
 
24 juli,første svangerskapskontroll hos lege [:D] uke 13
da var det første svangerskapskontroll, må si jeg er utrolig spent.... vet lissom ikke helt hva som venter meg, og hva man gjør!!! Legen min er utrolig hyggelig,snakker litt ang svangerskapet,og om hvordan formen min er, noe som er helt ræva, forsatt lyst til å dø... kaster opp å kaster opp!! Legen tar blodtrykk å det er litt lavt, han sier det er pga formen, men han vil ikke sende meg til sykehuset for intravinøs enda , for jeg klarer å få i meg litt, å det lille holder, gla er jeg for det!!! Han tar alså blodtrykket..veier meg..og får urinprøve, den er visst ikke helt bra... men det er ikke uv!!Han hører ikke på hjertelyden enda, det er for tidlig og han måler heller ikke livmor, den er forsatt så liten....
Var en helt grei svangerskaps kontroll[;)] 

uke 14.... endelig begynner kvalmen å gi seg, og jeg får faktisk lyst på mat igjen... det er helt herlig[:D] kan være morgen kvalm noen dager men det er ikke noe å snakke om i forhold det jeg har vært igjennom av kvalme... er så LYKKELIG over at jeg er over 12 uker, den mest kritiske tiden... kan lissom slappe litt mer av, vet nå at det er liten sjans for at jeg skal ha noe spontanabort osv... en god følelse[:D] nå kan jeg virkelig begynne å glede meg ordentlig over graviditeten, ikke bare gå å være redd, og sjekke om det er blod i trusa hele tiden.....

11 august svangerskapskontroll hos jm[:D] uke 17+4
da var tiden endelig inne for å hilse på jm... gleder meg... synes alltid alle jordmødre virker så utrolig hygglige....men ble skuffet.... jordmor jeg skal ha har ikke tid til meg så jeg fpr en annen, litt skuffet men ok.... jeg får ihvertfall kontrollen min da,bedre en ingen ting[;)] har gått opp,o,7 kg siden siste svangerskaps kontroll,så det er ikke noe å si noe på.... blodtrykk er supert, jeg er frisk som en fisk!!! Endelig skal jeg få høre hjertelyden... er så nysgjerrig... åååå for en fantastisk lyd, bebisen min sitt hjerter, er det fineste jeg har hørt... fikk faktirsk tårer i øyekroken he he.... bebisen har der fint,hjertelyd ligger på 148 pr min... nåmen....
 
 
Nå er det ikke lenge til ordinær ul, herregud vi gleder oss....[:D] er så spent på om det er en gutt eller ei jente som bor der inne... er så klare for å vite det, vil shoppe.shoppe,shoppe he he men må vente til etter ul.... vil handle i farger he he... spent på om termin stemmer eller blir flyttet på... frem til nå er jo termin min i følge ultralydene 24 januar.... spennende
Kjenner egentlig ikke noe særlig liv enda, tror jeg.... noen ganger jeg har fått sånn som kjennes ut som leamus, men vet ikke, usikker på hvordan det skal kjennes ut....
Er forsatt litt redd om dagen.... redd det er noe galt med bebisen... at den er død... uff vil ikke tenke sånn, men vanskelig å la vær... leser så mye dritt på internett, det MÅ jeg slutte med.... orker ikke gå å sånn... ikke helt frem til fødselen!! Håper at når jeg begynner å kjenne liv at uroen min i kroppen vil avta... at jeg kan kose meg, ikke tenke negativt.... 
 
Bebisen i magen
mamma...jeg vet du til tider er bekymret,og jeg har kanskje ikke alltid svart med spark eller rørt men når du ønsker...Men det er bedre nå mamma?? For nå rører jeg meg masse,jeg kan merke at du merker det, for når jeg gjør det kan jeg merke du stryker på magen mamma..også ler du og snakker til meg...å dytter du på meg så dytter jeg tilbake som regel....
Men det ligger en sånn "dings" foran meg mamma, den jeg får mat av,og når jeg var mindre,var jeg ikke sterk nok til å få den til å røre seg..... men det er annerledes nå mamma,har blitt større å sterkere!! Men on du ikke kjenner meg hele tiden så ikke bli redd og bekymret mamma,for jeg har det bra...men jeg sover mye,det er så godt å varmt her inne,også vugger det...og da blir jeg trøtt.Men ikke om kvelden å natta mamma...da er jeg våken...for da er det så stille rundt meg og du er så rolig....
 
Mamma nå kan jeg høre også,både deg og pappa...og masse andre lyder..men det viktigste er deg å pappa....dere synger for meg vær kveld og stryker på magen...det gjør meg rolig,jeg liker sangene deres...
 
Gleder meg til å ligge i armene til deg å pappa,mamma....men jeg må være her inne en stund til..vokse meg stor å sterk før jeg kommer til dere... men det er ikke lenge igjen nå,mamma.....
Og vi 3 skal få det veldig fint sammen....
 
Men mamma,bare dytt på meg så skal jeg dytte tilbake,så du slipper å være bekymret!!!!!

 
27 august,ordinær ul....[:D] 18+5 uker.... trodde vi...[;)]
dagen vi har ventet på er endelig her...det skal bli så godt å se deg igjen lille venn... mamma og pappa er så spent... det kribler virkelig i magen nå.... vente tiden på venteværelse føles ut som en evighet... i dag får vi kanskje se hvem som bor i magen, er det en gutt eller jente... har hatt på følelsen at der er en liten gutt så det blir så artig å høre... håper vi får høre det ja,at du ikke gjemmer deg for oss, for det her er noe mamman å pappan din har sett så stro frem til.... Ber om at alt skal være bra med deg... at alt er som det skal, orker ikke noe negative tilbakemeldinger... da vet jeg ikke hva jeg gjør!!! klokken 13.15 får vi komme inn... jeg utrykker mine bekymringer for jm og hun snakker,åsnaker,snakker p snakker, å herregud er du snart ferdig,vil bare se bebisen vi nå, så mannen min tenkte det samme he he he til slutt så blir det..... å der er du lille venn.... så nydelig, så vakker.. så perfekt!!!! 
jm sjekker alt som må sjekkes å forklarer samtidig... alt står bra til med deg, nå ble mamman din letta, an puste lettet ut... Nå klare vi snart ikke vente, har lyst til å rope ut er det gutt eller jente he he, jm snur seg mot oss og sier, ville dere vite kjønnet? JAAAAAA svare vi i kor he he, komisk[;)] jm viser oss noen strekker, 3 stk og sier det er ei litta jenta..... åååååå tenk ei litta jente, ble kjempe glad, det er hardt å holde tårene tilbake... mannen min tar tak i hånda mi å klemmer, smiler som han aldri har smilt før... så sier han vi får ei jente/prinsesse.... akkurat det jeg ville....
oki magefølelsen min var ihvertfall feil he he skal ikke stole på den mer [;)] termin blir flyttet, fra 24 januar til 1 februar... hmmmm ja ja bare en uke da, så istede for å være 18+5 er jeg 17+5[:D] Nå skal vi ut å handle rosa tihi..... vi er nå verdnes lykkligste... skal bli foreldre til ei litta prinsessenavnet ditt blir Emilia[:D]
 
8 september svangerskapskontroll hos jm 19+2 uker [:D]
Nå endelig skal jeg få hilse på jm som jeg skal ha fremover.... kjempe hyggelig dame[:D] hun snakker om alt,gir råd å veiledning... noe jeg setter stor pris på for jeg er ganske ny i det her[;)] har gått opp totalt 3 kg nå... ikke noe i det hele tatt sier jm, hadde du ikke lagt på deg såpass så hadde jeg blitt bekymret...hmmmm jo det kan være men liker ikke å se vekten min øke... men normalt, det er det vel!!! blodtrykket er fint,urinen fin og hjertelyden til prinsessa er perfekt,136 slag i min..... å elsker bare den lyden når jeg får høre hjertet hennes kjempe fin time hos jm[:D]
 
 
Nå går tiden fortere, den flyr faktisk..... kjenner litt liv nå, i begynnelsen av uke 19... noe som rører på seg der nede, så godt, helt herlig
magen vokser... ser mer gravid ut nå,,, følte meg veldig små dvask i en periode.. trivdes ikke da... man så ikke om jeg hadde lagt på meg eller om jeg var gravid... men nå ser man det [:D] kjempe gøy.. nå tørr til og med folk å spørre.... tihi
Pappan er veldig stresset... han har ikke kjent noe på utsiden av magen enda... men jm sa det kunne ta tid for morkaka lå på fremre vegg....
Men plutselig... i uke 20 kjenner du det... du ler å smiler, synes det er helt utrolig at det lever ett menneske inni meg.... det var nok på det tidspunktet her du innså at vi virkelig skulle ha ei tulle... tror gleden inntar deg noe volsomt nå[:D].... men det tar noen uker til før du får kjenne det igjen... prinsessa erter deg tror jeg... he he det er mye liv når jeg kjenner også når du tar blir hun rolig[;)] he he hun kan å vise pappan sin alt.....
Men i uke 23, har det skjedd mye... nå har du kjent henne flere ganger... du elsker det.... hun begynner å bli ganske aktiv nå... helst når jeg skal sove he he.... liker å terge[;)] 
 
10 oktober svangerskapskontroll hos lege... 24 uker
Endelig er jeg i uke 24.... en milepæle er nådd... skjer det noe nå, så kan du overleve,lille venn.. det er en trygghet,ikke at du skal komme nå, det er ALT for tidlig!!! Du beveger deg mye nå... kjenner deg ofte,både innside og på utsiden...elsker det.... den beste følelsen i hele verden... Du skulle bare visst hvor høyt mamman og paappan din elsker deg lille venn du er hjertet vårt, vår egen lille øyesten.... prinsessa til pappa og mamma....
 
ja så var det kontrollen.... gledet meg til å høre hvor stor livmoren er blitt,kjenner ikke kanten selv mer nå.... men antar den er på normalen...
og ja det var den,23 cm var den[:D] tihi.... blodtykket var forsatt perfekt,urinen var IKKE det, så den blir sendt inn til dyrking... har gått opp totalt 5 kg nå, helt greit synes jeg..... hjertelyden til prinsessa var på 138 slag pr min, så der var også perfekt[:D] har fått bekkenløsning men det er vel noe jeg bare må overleve, det er verdt det[:D]

uke 25. 17 oktober-24 oktober
uff jeg har vært så bekymret i det siste... vesla i magen har vært så rolig,så alt for rolig!!! pleier vanligvis å merke henne vær dag, og da er hun ganske så aktiv, men siden lørdag har det ikke vært noe aktivitet[&o] lille venn, er du der? har du det bra? du må svare mamman din nå... jeg vil ikke være sånn bekymret for deg!!!
 
det er mandags kveld, jeg har totalt panikk,ikke noe bevegelser.. pappan din har ligget lenge å få kontakt med deg vesla, hvorfor er du så rolig da... nå begynner pappa å bli bekymret også!!! vi drar på legevakten,orker ikke sitte her å være redd......
ååååå der var hjeretelyden din, lyden vi elsker du har vel bare en veldig rolig periode eller ligger litt galt da vesla vår....
får beskjed av legen å uansett ta kontakt med fastlegen i morgen viss ikke aktiviteten stiger... uff det gjør den ikke... blir så redd når du er så rolig!!!!
det er onsdag å jeg MÅ ta kontakt med fastlegen, forsatt ikke noe bevegelser.... åååå nå blir jeg skremt... vil ikke noe skal være galt... livredd!!! Fastlegen tar kontakt med sykehuser,hjertelyden var forsatt fin men de liker ikke at du er så rolig, vennen min.... kommer på sykehuset.. angst for å få en dårlig beskjed!!! Men der er vesla, rører på seg å sutter på tommelenNåmen så nydelig du er.... mye større en ul i uke 17 ja tihi... du vokser bra lille venn, legen sier du er perfekt.... men jeg har en STOR morkake som dekker hele magen å ligger foran deg.... du får ihvertfall nok mat da he he.... og du har vel bare vært litt lat i det sist... bare ligget å sovi og kosa deg[:D] Alt er ihvertfall bra... og du har det fint i magen til mamman din....
 
Men nå må du slutte å bekymre mamman din.... tihi

3d ul uke 26+4....28 oktober :)
 
Endelig var dagen her som vi skal få se deg igjen lille venn.... du kan tro mamma å pappa gleder seg:) Timen er kl 14.30 så vi kjører i god tid he he er så spent,, det kribler masse i magen!! kl 14.40 fikk vi komme inn, å forventningene er STORE... skal bli så godt å se deg... lurer på om vi kan se hvem du ligner på og om du er litt fotogen i dag he he.... Hmmm særlig fotogen er du ikke he he du ligger med hodet godt inn i morkaka så nesten umulig å se noe som helst.... og du er aktiv, veldig aktiv, og mamman din som ikke har spist noe sukker i dag bare for å få deg rolig he he, det funker tydeligvis ikke;) tror ikke du liker å bli tatt bilder av jeg vesla.... legen dytter masse i deg for å få deg til å bevege deg,men nei da, da legger du heller hendene dine foran ansiktet ha ha, morsom liten frøken du;) Men det vi ser nå smelter meg og pappan din heltdu er nydelig av det lille vi ser.... endelig snur du deg i 2 sek så legen får noen få bilder.... men du er ikke særlig samarbeidsvillig.... du snur deg fort vekk igjen og nå med ansiktet ditt inn mot ryggen min he he, tror du er ei sta liten en, som vil ha det på din måte;) men du var fantastisk nydelig,prinsessa.... jeg er bare enda mer forelsket 
Om ikke lenge nå så ligger du i armene våres.... og da kan jeg få se på deg så mye jeg vil... ååååå vi gleder oss... du er det største som har hendt oss lille venn....og vi lengter etter deg Mamma og pappa elsker deg, du er vår hjertesten......
 


uke 33+5. 17 desember [:D]
 
Nå er snart vente tiden over lille venn... tenk om 6 uker+ noen dager så er termin dagen her... og vi skal endelig få møtes Mamma og pappa gleder seg stort... detter er ett øyeblikk som er veldig etterlengtet!!!
Du kommer til å være verdens nydeligste lille jente Emilia......
Du er veldig aktiv for tiden.. noe jeg synes er helt fantastisk... du beveger deg masse masse og det er så morro å se på[:D] magen buler over alt....
I daf måtte vi på føden... etter en del mensmurringer over en uke... alt var bare bra meg deg... du er faktisk helt perfektdu veier ca 2.2 kg og er på snittet der du skal være nå.... det er veldig bra liloe venn!!
Men kroppen begynner å bli moden for fødsel... livmormunnen er veldig bløt he he.. men du lille venn, du vet vi har en avtale.. og den er at du ikke skal komme før 2009... bare 14 dager til det[:D] Men etter det skal du få bestemme selv når du vil komme... men det beste er om du venter til uke 37[:D] men du trenger ikke drøye så lenge som til uke 40 he he....
Mamman og pappan din begynner å bli litt utålmodige nå
Vi lengter sånn etter deg... vil bare se deg, holde deg å kose med degDet vil bli så fantastisk lille prinsesse....

Mamman din gruer seg faktisk ikke til fødselen overhode... men ser veldig frem til den... det blir en opplevelse[:D] sikkert veldig vondt men absolutt verdt det!!! Det blir nok den mest fantastiske dagen i vårt liv 
Så nå lille snuppa må du bare vokse deg litt større og sterker så kan du få komme snart...
Mamma og pappa elsker deg over alt Emilia... vår lille hjertesten


Fødselshistorien vår... da lille Emilia kom til verden
 
FREDAG 30/1-09
 
fredag kl 09 på morgenen skulle jeg på ny ctg registrering og få time til igangsettelse til mandagen 2 feb, fordi prinsessa i magen ikke hadde vokst noe siden uke 37..... jeg var ganske spent og gledet meg til å få bekreftet tidspunk mandag.. for da visste jeg at hun snart ville komme...
mamma var med meg på sykehuset, de kom oppover på torsdag for å være her i tilfelle noe skulle skje i helge og fordi jeg var totalt utslitt etter all bekymring!! Under ctg reg så fikk jeg en kynner... ikke vond men den målte helt opp i 9 på skalaen... kom inn til legen  og fikk beskjed om at mandag kl 07.30 skulle jeg komme for igangsettelse.. ble kjempe glad å lettet...kunne senke skuldrene å slappe av i helgen!!
Men sånn ble det ikke [:D]
Fredags kveld så dro vi på besøk til svigers... rundt kl 20 merket jeg at det kom en del kynnere, men ikke noe vondt så gadd ikke å nevne det... ville ikke håpe at det var noe på gang he he
Etter litt begynte det å murre en del å jeg merket det ok seg opp.. men det var forsatt ikke kjempe vondt!! Mamma så visst på hele meg at det var noe som skjedde og sa at vi kanskje burde reise hjem i tilfelle!! Pappa ble rå stresset mens jeg, mannen min og svigers bare lo litt å sa.. nei da ikke noe som er på gang her, dette har skjedd før[;)] 
Men de kom forsatt regelmessig men 5 min mellomrom så fant ut at vi skulle reise hjem og sette på rietellern!!
Jeg hadde forsatt ikke noe tro på at noe var på gang siden ikke smertene var så ubehaglige!! Kom hjem rundt kl 21.30 og gikk ned på do... å da begynte jeg virkelig å kjenne at det ble ubehaglig... ringte føden, og under samtalen med jm hadde jeg rier så hun tok tiden og sa bare du må komme!!
Veien inn til sykehuset var ett sant helvete he he ,smertene ble bare mer å mer intense så jeg trodde jeg skulle bli gal... pappa kjørte som en idiot, livredd vi ikke skulle rekke frem, mens mannen min å mamma prøvde å le å komme med litt humor...ikke at det funka så bra for meg for fikk ikke med meg en dritt av hva de sa... satt i dyp konsentrasjon å prøvde å puste meg igjennom vær rie!!!
Kl 23.30 Kom vi endelig frem til sykehuset og var veldig lettet for det.. eneste jeg tenkte var smertestillende he he, og jeg som ikke skulle ha noe lisssom[;)] fikk fødestue med en eneste gang, de skreiv meg ikke inn en gang for de så hvor vondt jeg hadde... det eneste jeg klarte å få fram var: Jeg vil IKKE mer.. jeg angrer he he alle lo av meg og sa angrefristen din har nok gått ut[;)]
Jm sjekket meg og fant ut at jeg hadde 3 cm åpning, og sa at hun kommer nok ikke før i morgen tidlig... kjente da at motet mitt gikk ut av kroppen.. smertene var såååå sinnsykt inntense at jeg trodde jeg skulle dø.. å tenke for meg selv at jeg kan umulig igge sånn her frem til i morgen.. for da dør jeg he he!! Fikk prøve lysgass ganske fort men synes ikke noe om den, ble bare døds svimmel å følte det ikke funket overhodet!! så kastet den fra meg...
spurte om epidural he he men jm sa jeg måtte ha 4 cm åpning så om en timestid kunne jeg få det for da var det nok 4 cm!!
Hun sa jeg kunne prøve badekare og det ville jeg.. tenkte det måtte hjelpe litt... hun tente opp masse levende lys og gjorde det sååå koselig... ikke at jeg brydde meg om det for jeg hadde smerter ut av ett helvete he he[;)] hadde lyst til å drukne meg selv der jeg lå ha ha ha[;)]
etter bare en halvtime i badekaret følte jeg ett enormt pressbehov.. så jm måtte sjekke meg.... skal si det ble fart på dama jeg, hadde full åpnig og hun var på vei ut....de ville ha meg opp av badekaret, for ingen ting var klargjort for fødsel enda... kom meg opp og bort til senga.. de ville ha meg liggende i standarstilling men det ville ikke jeg... måtte stå på kne, det føltes mest naturlig!!!
pressriene kom tett å var ikke sånn intens vonde.. var bare godt å endelig kunne få jobbe litt..
Etter noen pressrier gikk vannet.. det fosset ut, og etter noen pressrier til kjente jeg noe som kom ut... og der kom nesten hele den posen Emilia lå i.Mannen min var så nysgjerrig så han måtte jo gå å se så klart[;)]
Jm sa hele tiden for en fantastisk fødsel, men der å da var jeg ikke så veldig enig he he...
Etter en pressrie til så  kjente jeg at hodet var på vei... måtte holde igjen under en rie fordi Emilia kom så fort og jm ville ikke jeg skulle revne.. auuuuu det var vondt for da stod hun fast meg hodet på det breieste punktet.. å det kjentes he he, trodde alt skulle spjæle der nede!! Når jeg endelig kunne presse igjen kom hun ut på en ri......hun var ute kl 01.23 natt til lørdag 31.01-09 
Fikk henne opp på magen å det er den mest fantastiske opplevelsen å følelsen jeg noen gang har fåttble forelsket ved første øyekast å morsfølelsen kom fra første stund hun var det vakkreste,fineste og nydeligste jeg hadde sett
 
Mannen min var fantastisk under fødselen... han tørket svette å la kalde kluter på meg hele tiden... han fortalte hvor flink jeg var til en hver tid, å fikk meg til å føle meg trygg... så hadde ikke klart det uten han[:D]
Også må jeg skryte av meg selv litt siden jeg kke hadde noe form for smertelindring utenom badekaret[:D] så er ganske stolt[;)]

Så det var en fantastisk fødsel selv om den gikk lyn rask og var super intens[:D] 
 

  vårt lille mirakel


   
   
 

FILM FRA SVANGERSKAPET Å DA EMILIA KOM TIL VERDEN[:D][:D][:D][:D]


http://www.youtube.com/watch?v=bMEtb48aF98 



Min spire nr 2
 
                      svangerskapsdagbok i mitt andre svangerskap [:D]

5 mai 2009.... dagen jeg testet posetivt
 
Jeg er hjemme på besøk i oslo, hos mamma og pappa!!  Føler at kroppen har vært litt annerledes... venter egetnlig på mens, lenge siden jeg har sluttet å amme nå, den burde jo ha vært her... Tankene surrer, jeg kan vel ikke være gravid igjen? nei er nok kroppen som er litt rar! Jeg er utrolig trøtt og har ett stort behov fo mat, sult følelsen er der konstant... må vel egentlig mer på do enn jeg er vant med også, kan det være en spire i magen min  Tanken gjør meg helt i lykkerus... tenk om det kan være en liten en til i magen min.... det går ike ann,ikke så fort!! Emilia er bare 3 mnd... og hva er sjansen for at jeg skal klare å bli gravid så fort med nr 2....... Nei jeg klarer ikke vente med å teste meg til jeg kommer hjem... det er ALT for lenge til!!
Testen er kjøpt og her sitter jeg... på doen til mamma og pappa... merker jeg har litt angst.. minner meg om sist gang jeg skulle teste.... uff hva om den er negativ, da vil jeg bli skuffet og lei meg, selv om jeg ikke burde bli det... har jo akkurat fått verdens nydeligste jente mot alle odds!!! Nei jeg gjør det jeg.......
herregud det virker som om tiden står stille..............minuttene går så saaaaaaakte... uff testen bare blinker... ingen svar enda.. tankene løper løpsk i hodet!! tenk om jeg virkelig er gravid.. kanskje Emiilia får en lillesøster eller lillebror
Kikker ned på testen... tørr nesten ikke å se, og der står det verdens vakkreste ord......
 




Ååååååååååååååååååååå kan jeg bli mere lykkelig... skal jeg virkelig få lov og få æren til å bære frem ett barn til..... det hadde jeg faktisk ikke trodd!!!! Lykkerusen brer seg i kroppen og jeg løper ut i stua til mamma og pappa og viser testen[:D] de synes det er helt fantastisk... nå skal de bli besteforeldre til nr 8... mormor og de 8 ungene [;)] 
Ringer mannen min med en gang og sier vi skal ha barn igjen, vi skal ha barn igjen [:D] han ble kjempe glad.. jublet av glede igjen, og sa er det sant he he... det må jeg si.. vi fikk det til raskt denne gangen [:D].......
Tenk i akkurat dette øyeblikk er det noe som skjer i magen min... noe som skal vokse seg til en super fin bebis 
Er veldig lykklig... Emilia skal bli storesøster
 

 
Føler meg faktisk såååå velsignet jeg... tenk at for litt over ett år siden fikk jeg beskjed om at jeg IKKE kunne få barn naturlig overhode.. etter nesten 4 år med prøving... så 2 uker etter jeg fikk det slaget i trynet, så satt Emilia...vårt lille mirakel, øyesten og hjerte 16 mai i fjord var den BESTE dagen i mitt liv, den dagen jeg testet posetivt... hun var ønsket høyere enn alt... livet vårt ble perfekt  svangerskapet  mitt var en velgsignelse... vær dag med henne i magen var fantastisk og den dagen hun kom.. ja det er ubeskriveliig... det noe så stort at jeg har ikke ord for det en gang... Elsker  å våkne om morgenen, se ned i senga og der ligger verden beste jente og smiler fra øre til øre..  Nyter vært sekund av henne og gleder meg over vær dag vi har sammen der jeg har den fineste oppgaven i verden... å få være mamman hennes  
og i dag 5 mai 2009 teste jeg posetivt igjen..... helt ubeskrivelig, merkelig,flott,rart,uvirkelig og selvfølgelig helt fantastisk... tenk nå skal jeg få lov til å gå gjennom det samme igjen..... få lov å bære frem ett barn.. nr 2, og jeg som ikke kunne få!!!!!!!!!!!!!! så for oss er det her ett mirkakel igjen  

men har samtidig litt panikk, føler lissom at det er Emilia som er mitt hjerte, så hvordan skal ett annet menneske klare å få like stor plass......... selv om jeg vet at spire nr 2 vil bli like mye hjerte vårt!! Men det her er så uvirkelig og ubeskrivelig at jeg kalrer ikke å forstå det selv!!!!!!!!
Har verden beste jente jeg elsker over alt og nå skal vi få en til  livet mitt er helt perfekt........

Elsker dere Emilia, spire nr 2 og mannen min
11 mai 2009....... ca 5 uker på vei!!!
 
Har en del mensmurringer... bekymringene kommer for fullt!!! Trodde ikke jeg skulle være like var og følsom i dette svangerskapet siden alt gikk fint sist... men tankene kommer!! Er det noe galt? Lille venn er du der... vokser du? Et ting som det skal?.... blir gal av å tenke så mye....
Men lille spire, klor deg fast.... det er menigen at du skal det nå lille venn, det er oppgaven din nå, og bli der Mens jeg skal ta vare på deg og gi deg det du trenger, bare IKKE forlat oss lille spire!! du må ha kommet for å bli, noe annet er uaktuellt!!!!! Mamma har omfavnet deg allerede.. hjerete mitt dunker for deg alt.... like mye som det gjorde for søstern din i begynnelsen av det svangerskapet Du er en dyrbar skatt lille venn, prins eller prinsesse.....
Jeg er ikke noe kvalm enda hvertfall.. ,men har ett sykt behov for mat, jeg vil spise hele tiden he he... har det på følelsen at du er en gutt... hvorfor? fordi jeg opplevde ikke svangerskapet slikt sist gang, da var jeg masse kvalm fra første stund, kastet opp til en hver tid... men nå er jeg i super form.... bare trøtt... veldig trøtt[:D]
Men lille spire da MÅ du klore deg fast... det er det eneste vi ber deg om... ingen ting mer


15 mai...mamma vondt i magen sin, vi ble sendt på vår første ul...
Har sykt vondt i magen... nesten som kramper og de går helt bak i ryggen!! Får den følelsen jeg hadde når jeg hadde svangerskap utenfor livmor sist... frykten sprer seg med en gang.. orker ikke gå igjennom det en gang til!! For det første vil jeg ikke miste deg lille spire og jeg vill heller ikke ha det sånn vondt igjen!! Ringer legen for å høre, de sier jeg kan komme inn med en gang neste!! Legen liker ikke smertene jeg har og vet alt hva vi har vært igjennom så han ringer sant.olav for å diskutere med de hva vi kan gjøre og ikke gjøre!!! De vil ha oss inn på sjekk... de liker ikke vondte i magen til mamman din lille spire!! Så vi setter oss i bilen og kjører ti byen..
Kommer inn på Gynokologisk polikinikk og de tar oss godt imot... merker nervene kommer,hjertet dunker hardere og jeg blir nervøs for beskjeden jeg kan... kommer raskt inn på ul... og der ser vi en liten huleboer som har tatt plass i magen til mamman sin på riktig sted  ser vel egentlig ikke så mye av deg da lile huleboer, men av leligheten (fostersekken) du skal bo i de neste mnd... vi er bare rundt 5 uker ca så legen sa det ikke er så rart vi ikke ser så mye mer.. men jeg er bare lykkelig over å se at lille du er på riktig plass og ikke noen andre steder....
legen vill vi skal ta en hcg prøve... tok det forrige uke også, onsdag 6 mai lå de på 7, fradag 8 mai lå de på 33... det var ihvertfall dobbling [:D] så tar noen nye blodprøver... får beskjed om å dra til legen mandag og ta nye prøver for å se at de stiger som normalt... mamman din er overbevist om at de vi gjøre det nå... nå har du plassert deg der du skal være du [:D] så du drar ingen steder nå nei!!
Får også ny time til ul 27 mai.. juhu!! De vil sjekke da for å se at du har det greit, at lille huleboern har tatt plass i leiligheten sin... jeg er sikker på at det går bra lille huleboer  Du er kommet for å bli.....
 

 lille huleboern til mamma
 
 
Bebisen :


Unnfangelsen finner sted omkring:
21. april 2009
 

Hjertet begynner å slå:
16. mai 2009
 

Embryoet beveger seg:
9. juni 2009
 


Embryoperioden er slutt, du bærer på et foster:
 
16. juni 2009  
Alle indre organer er ferdig formet: 16. juni 2009  
Risikoen for spontanabort avtar: 30. juni 2009  
Kvalmen avtar for de fleste: 7. juli 2009  

Kjønnet begynner å bli tydelig (ikke på ultralyd):
 
14. juli 2009  
Fosteret svelger og tisser: 28. juli 2009  
Tid for ultralyd: 4. august 2009  
Du kan kjenne fosterets bevegelser: 11. august 2009 
Fosteret begynner å få et søvnmønster: 25. august 2009 
Fosteret begynner å høre: 15. september 2009  
Ni av ti barn overlever om de blir født nå: 13. oktober 2009  
Mange fostre legger seg med hodet ned: 17. november 2009   
Svangerskapspermisjonen begynner: 24. desember 2009  
Antatt termindato: 14. januar 2010










takk for at du leste.... da er du tålmodig he he[;)] 
  
  



  
  
 
 
veldig gøy å kunne skrive om svangerskapt her sammen med det jeg har skrevet fra før av [:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp