"Connection" med babyen i magen?

[taweret88]

Jeg har nettopp startet permisjonen og det har gått opp for meg at jeg har vært så fokusert på forberedelser at jeg glemte å tenke litt på selve det lille mennesket som jeg får på slutten av alt. På en måte har alt handlet om "magen" og å være gravid i seg selv, men litt færre tanker om personen som kommer i verden. Jeg prøver å bruke disse dagene til termin på å reflektere mer og bli litt mer "connected" til babyen.

 

[Reiret]

I starten måtte jeg venne meg til tanken å være gravid, og mye av fokuset har vært nettopp der, mye på grunn av mange svangerskapsplager. Fikk plutselig en «oh shit» opplevelse når jeg innså at jeg faktisk skulle bli mamma. I det siste har jeg tenkt mer på selve babyen og hvordan han er, hvordan ser han ut, og hvordan den første tiden sammen vil bli. Prater mye med han, «kjefter» litt når han er umulius og bare vil bokse meg i blæra osv. Han dytta en albue ut og ned på utsiden av skambenet her om dagen, det var driitvondt. Altså lille venn, om du vil ut er det greit(helst vente litt til da) men gjerne bruk rett utgang

 

[Moderator Marte]

Når eg har vore gravid syntes eg det var litt vanskeleg å fatte at det var ein verkeleg baby der inne Men eg har klart å følt litt "connection" uansett Men fortsatt heilt sjokka når det faktisk har kommet ut en baby