Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Det var en koselig måte å se det på! Jeg har slitt litt med en slags "dårlig samvittighet" overfor Mikael fordi denne nye babyen nå får alle de sjansene som han ikke fikk. Vanskelig å forklare, det er jo ikke noe rasjonelt ved det i det hele tatt. Denne babyen skal få livets gave, mens Mikael ble frarøvet det. Det føles feil på alle måter - samtidig så er det jo slik livet er, man må bare akseptere det og ikke prøve å dra inn begreper som "rettferdighet", for det kan ikke brukes om slike ting.
Denne babyen kan aldri erstatte ham vi mistet, men han vil fylle det store tomrommet han etterlot seg. Jeg lovte Mikael, mens han ennå levde, at vi aldri skulle glemme ham, og jeg har lurt på om denne ny babyen vil få minnet hans til å blekne. Men det blir kanskje ikke slik i det hele tatt. Et mammas hjerte utvider seg for hvert nye barn for å romme kjærligheten til dem alle, det er ikke slik at det blir mindre på hver om det kommer fler.
Jeg får ta lærdom av William, og hans barnlige og ukompliserte måte å se tingene på. For ham blir dette lillebror nummer to (han snakker altid om ham som en gutt!). Den ene kan vi kun besøke på kirkegården, den andre skal få bo hjemme hos oss. I påsken malte vi påskeegg, og William lagde et til hver til alle i familien. Det ble et rosa egg til meg, og fire lyseblå! I hans øyne vil Mikael alltid være en del av familien, og det er rørende, sårt, men aller mest godt, at han klarer å se så naturlig på det og alltid har et rom for ham i hjertet sitt.