Har vært hos gyn 2-3 ganger, samt underlivsundersøkelse hos lege flere ganger, sist i forrige uke. Husk at dette er mennesker som er profesjonelle. Gynekologen har x antall pasienter i løpet av en uke, og ser tilsvarende mange underliv.
Gynekologen jeg går til, har først en kort samtale med meg, før jeg blir vist inn til undersøkelsesrommet. Jeg får litt tid (1-2 min) for meg selv for å kle av meg nedentil. Deretter får jeg som regel hjelp til å sette meg opp i stolen. Gynekologen skrur på en lampe, som minner om sånn som tannlegen bruker, og skrur av taklyset.
Celleprøven kommer først. Da bruker hun en slags nebbformet tang, som hun tar litt glidemiddel på, for å utvide skjeden. Dette syns jeg er det mest ubehagelige. Så fører hun en vattpinne ganske langt opp, og tar celleprøven. Jeg merker når det skjer, og syns det er mer en merkelig følelse enn ubehagelig.
Så kommer innvendig ultralyd. Apparatet min gynekolog bruker, ser ut som en litt lang og tynn dildo. Utenpå er det tredd en kondom med glidemiddel på. Den føres inn i skjeden, slik at hun ser livmor. Jeg syns ikke det er ubehagelig, er mest opptatt av å se på skjermen i alle fall.
Den mest komiske opplevelsen jeg har hatt, var da jeg var inne til undersøkelse da jeg var innlagt med akutte magesmerter. Jeg hadde med meg samboeren min, og selv om jeg hadde vanvittig vondt, klarte han å få med til å le gjennom hele dagen. Til undersøkelsen var verdens søteste gynekolog og assistent. Jeg var i et merkelig humør, jeg hadde vondt, var redd, var lei og sulten, men samtidig veldig glad for at jeg var på sykehuset, og at samboeren min også var der. Han fikk lov til å vente på gangen. Etter mye styr med å få løs drypp og hjelp med å kle av meg, fikk jeg stablet meg opp i stolen. Gynekologen satte i gang, og selv om hun var aldri så forsiktig, var det så vondt! Tårene mine rant som en foss, og assistenten lurte på om jeg trengte å tørke meg. "Nei, det er ikke noe poeng i, jeg må ta det etterpå!" sa jeg, mens jeg gråt enda mer.
Gynekologen mente at overlegen på avdelingen burde komme og kikke, og inn kom en mørk mann av utenlandsk opprinnelse, som var i et strålende humør. Han tok over undersøkelsen og utbrøt: "har du sett?! Har du sett hvilken vakker livmor du har?! Skal du ha med deg et bilde til samboeren din?"
Enden på visa ble at jeg holder hvordan livmoren min ser ut for meg selv, jeg er veldig fornøyd med norsk helsevesen, og gynekologiske undersøkelser er helt ufarlige.
