Celleprøver

Bare husk at om du fortsatt blør må du utsette timen.. er det blod blant cellene de får ut blir prøven ugyldig.. eller ulesbar..

Jeg pleier å få mensen rundt 1.-2. I måneden, og mensen varer alt fra 3-6 dager.. Så driver å vurderer om jeg skal få endret timen så den enten er før mensen eller noen dager senere enn jeg allerede er satt opp.. Iallefall siden jeg er satt opp på time 8.feb
 
Ser noen nevner du skal hoste når du tar celleprøve og det er ikke nødvendig. Celleprøve er kun en "pinne" som blir ført opp og Sendt inn til sjekk. Kommer denne ut positiv må du ta noe som heter biopsi, det er da det er lurt og hoste for da klipper de av en liten vevsbit slik at de kan undersøke enda bedre. Går det videre fra denne prøven må du koniseres. Operasjon under lokalbedøvelse, da fjerner de den delen av livmorhalsen som er "ødelagt" jeg har selv gjort alt dette og det er ingenting og grue seg til:) det vondeste er biopsien men den smerten er over på et blonk å det hjelper om du hoster!!:)

Tusen takk for god forklaring!:) Håper jo selvfølgelig at det ikke er noe galt, men man vet jo ikke før man får svaret etter undersøkelsen.. :)
 
Om det har noe å si ble jeg gravid rett etter koniseringen:) vet ikke om det hadde noe å si men hadde gått et år uten å bli gravid før det. Mistet i ule 12 da og har ikke blitt gravid igjen enda.

Jeg har hørt om flere som har prøvd lenge, blitt konisert og deretter blitt gravid like etterpå, så virker ganske vanlig. Vil tro det er fordi det ødelagte vevet ikke er til hinder for sædcellenes race mot egget;) men ikke vet jeg:p

Trist å høre at du mistet da, må ha vært helt forferdelig:( Mange klemmer til deg:) Kan jeg spørre hvor lenge dere prøvde etter koniseringen før det klaffet?
 
Har vært hos gyn 2-3 ganger, samt underlivsundersøkelse hos lege flere ganger, sist i forrige uke. Husk at dette er mennesker som er profesjonelle. Gynekologen har x antall pasienter i løpet av en uke, og ser tilsvarende mange underliv.

Gynekologen jeg går til, har først en kort samtale med meg, før jeg blir vist inn til undersøkelsesrommet. Jeg får litt tid (1-2 min) for meg selv for å kle av meg nedentil. Deretter får jeg som regel hjelp til å sette meg opp i stolen. Gynekologen skrur på en lampe, som minner om sånn som tannlegen bruker, og skrur av taklyset.

Celleprøven kommer først. Da bruker hun en slags nebbformet tang, som hun tar litt glidemiddel på, for å utvide skjeden. Dette syns jeg er det mest ubehagelige. Så fører hun en vattpinne ganske langt opp, og tar celleprøven. Jeg merker når det skjer, og syns det er mer en merkelig følelse enn ubehagelig.

Så kommer innvendig ultralyd. Apparatet min gynekolog bruker, ser ut som en litt lang og tynn dildo. Utenpå er det tredd en kondom med glidemiddel på. Den føres inn i skjeden, slik at hun ser livmor. Jeg syns ikke det er ubehagelig, er mest opptatt av å se på skjermen i alle fall.

Den mest komiske opplevelsen jeg har hatt, var da jeg var inne til undersøkelse da jeg var innlagt med akutte magesmerter. Jeg hadde med meg samboeren min, og selv om jeg hadde vanvittig vondt, klarte han å få med til å le gjennom hele dagen. Til undersøkelsen var verdens søteste gynekolog og assistent. Jeg var i et merkelig humør, jeg hadde vondt, var redd, var lei og sulten, men samtidig veldig glad for at jeg var på sykehuset, og at samboeren min også var der. Han fikk lov til å vente på gangen. Etter mye styr med å få løs drypp og hjelp med å kle av meg, fikk jeg stablet meg opp i stolen. Gynekologen satte i gang, og selv om hun var aldri så forsiktig, var det så vondt! Tårene mine rant som en foss, og assistenten lurte på om jeg trengte å tørke meg. "Nei, det er ikke noe poeng i, jeg må ta det etterpå!" sa jeg, mens jeg gråt enda mer.

Gynekologen mente at overlegen på avdelingen burde komme og kikke, og inn kom en mørk mann av utenlandsk opprinnelse, som var i et strålende humør. Han tok over undersøkelsen og utbrøt: "har du sett?! Har du sett hvilken vakker livmor du har?! Skal du ha med deg et bilde til samboeren din?"

Enden på visa ble at jeg holder hvordan livmoren min ser ut for meg selv, jeg er veldig fornøyd med norsk helsevesen, og gynekologiske undersøkelser er helt ufarlige. :)
 
Jeg kjente ingenting :) Gjort det flere ganger. Men anbefaler å bruke skjørt eller kjole, da får du dekka deg litt til ;)
 
Jeg har hørt om flere som har prøvd lenge, blitt konisert og deretter blitt gravid like etterpå, så virker ganske vanlig. Vil tro det er fordi det ødelagte vevet ikke er til hinder for sædcellenes race mot egget;) men ikke vet jeg:p

Trist å høre at du mistet da, må ha vært helt forferdelig:( Mange klemmer til deg:) Kan jeg spørre hvor lenge dere prøvde etter koniseringen før det klaffet?

Åååja såpaaass så gøy!!:)

Ja det var kjempetrist... jeg ble gravid rett etter inngrepet hehe, inngrepet var 27 januar og ifølge ul Osv var befruktnigsdato 5 februar:o men mistet jo og ikke blitt gravid igjen etter det:/ nesten som jeg har lyst å få meg konisert igjen, hehe.... neida!!
 
Åååja såpaaass så gøy!!:)

Ja det var kjempetrist... jeg ble gravid rett etter inngrepet hehe, inngrepet var 27 januar og ifølge ul Osv var befruktnigsdato 5 februar:o men mistet jo og ikke blitt gravid igjen etter det:/ nesten som jeg har lyst å få meg konisert igjen, hehe.... neida!!

Hehe, ja så er jo lov å håpe at det skal hjelpe:) Ei venninne av meg ble konisert og fikk ei datter i september, så man kan jo være heldig:)

Uff, føler sånn med deg:( Aldri fått opplevd å bli gravid i det hele tatt, så kjenner ikke følelsen. Men min mor har mistet 9 ganger.. En gang før meg, og da var hun såppas langt på vei at hun visste kjønn og hadde navn klart, de andre gangene var etter jeg ble født.. Siste gangen jeg husker at hun fortalte at hun var gravid var når jeg gikk i 3.klasse, hun visste kjønn da også.. Også mistet hun vel for 13år siden også.. Men det fikk jeg først vite om for noen måneder siden:( Så jeg er enebarn, og må innrømme at det er min store frykt å gå gjennom det samme som henne:'(
 
Hehe, ja så er jo lov å håpe at det skal hjelpe:) Ei venninne av meg ble konisert og fikk ei datter i september, så man kan jo være heldig:)

Uff, føler sånn med deg:( Aldri fått opplevd å bli gravid i det hele tatt, så kjenner ikke følelsen. Men min mor har mistet 9 ganger.. En gang før meg, og da var hun såppas langt på vei at hun visste kjønn og hadde navn klart, de andre gangene var etter jeg ble født.. Siste gangen jeg husker at hun fortalte at hun var gravid var når jeg gikk i 3.klasse, hun visste kjønn da også.. Også mistet hun vel for 13år siden også.. Men det fikk jeg først vite om for noen måneder siden:( Så jeg er enebarn, og må innrømme at det er min store frykt å gå gjennom det samme som henne:'(

Uff da dette var trist å lese!!! Krysser alt jeg har for deg!!! Du Kommeee til å bli mamma en dag :)
 
Hadde jo opprinnelig fått time 8.2, men siden jeg forventer mens rundt 2.-3.februar, så kommer jeg ikke til å bli ferdig med blødninger innen celleprøven finner sted. Så idag ringte jeg gyn og nevnte dette. Hun jeg snakket med mente det skulle gå fint, men jeg fikk likevel flyttet timen min. Så nå skal jeg plutselig på GU allerede på torsdagen:o Gruer meg veldig mye, men samtidig blir det greit å få det overstått kjenner jeg! Nå må jeg bare huske på rådene jeg har fått her inne så jeg kan gjøre opplevelsen så bra som mulig for min egen del. Spesielt siden mannen er på reisejobb i Tromsø denne uken, og jeg da må dra alene. Nervepirrende, men satser på at det går greit:)

Tusen takk for alle gode råd fra dere jenter her inne:) Føler meg bedre rustet takket være dere:*
 
Åh, herregud.. sitter på bussen på vei til undersøkelsen nå.. Er det mulig å være så nervøs som det jeg er nå?:o
Skikkelig vondt i magen, kaldsvetter og er rett og slett ordentlig uvel. Aller helst skulle jeg bare ha snudd og dratt hjem igjen:p
 
Åh, herregud.. sitter på bussen på vei til undersøkelsen nå.. Er det mulig å være så nervøs som det jeg er nå?:eek:
Skikkelig vondt i magen, kaldsvetter og er rett og slett ordentlig uvel. Aller helst skulle jeg bare ha snudd og dratt hjem igjen:p
Sikker på at det kommer til å gå fint :) Masse lykke til! :)
 
Gynekologen var grusom. Frekk, nedlatende, spydig og brøyt meg ned psykisk.. Sa at det var min egen feil at jeg ikke hadde blitt gravid enda fordi jeg var så feit. Og ja, hun sa feit og ikke overvektig.. Jeg vet at jeg ikke er der jeg bør være vektmessig, og det tåler jeg.. Men hun kom med fornærmelser fra første minutt og frem til jeg gikk ut derifra. Hun klarte ikke å berolige meg, men gjorde meg mer utilpass, så nå har jeg skiklelig vondt..

Men ellers så har jeg hverken pco eller pcos. Ikke tette eggledere, fine eggposer og eggstokker, fin livmor osv osv.. Jeg er bare for feit for å klare å bli gravid.
 
Gynekologen var grusom. Frekk, nedlatende, spydig og brøyt meg ned psykisk.. Sa at det var min egen feil at jeg ikke hadde blitt gravid enda fordi jeg var så feit. Og ja, hun sa feit og ikke overvektig.. Jeg vet at jeg ikke er der jeg bør være vektmessig, og det tåler jeg.. Men hun kom med fornærmelser fra første minutt og frem til jeg gikk ut derifra. Hun klarte ikke å berolige meg, men gjorde meg mer utilpass, så nå har jeg skiklelig vondt..

Men ellers så har jeg hverken pco eller pcos. Ikke tette eggledere, fine eggposer og eggstokker, fin livmor osv osv.. Jeg er bare for feit for å klare å bli gravid.
Er det mulig??????
Åh, nå ble jeg skikkelig sint på dine vegne. Hun skulle jo ikke htt lov til å treffe mennesker i jobben sin. Er det mulig å være så frekk og nedlatende. Og i en sånn situasjon, da man i tillegg er ekstremt sårbar.
Dette synes jeg du skal skal klage på, og for all del bruk et annet kontor neste gang. Syns det er trist at ditt første møte med gynekolog skulle bli slik! [emoji54] Jeg har aldri vært borti lignende, heller motsatt følsomme mennesker som skjønner at man kan føle seg utilpass og som prøver å gjøre en så komfortabel som mulig.

Men - der som ER bra er at du ikke har noe feil med kroppen som hun kunne påvise! Dumme dama. Klem til deg!
 
Back
Topp