TKW
Gift med forumet
Assistert-jentene
Septembergull'17
Sommerfuglene
Marshmallows2021
Februarhjertene 2025
Hei!
Nå som det nærmer seg veldig søknadsfrist for barnehageplass sitter jeg her og er fryktelig usikker på hva jeg skal gjøre.
Gutten min er 3 år (4 til høsten), og har gått i samme barnehage i 2,5 år. De to første årene på småbarnsavdeling var veldig fine, med stabilt og godt personale, og han trivdes godt. Det siste halvåret derimot har han gått på storbarnsavdeling, og jeg er ikke lenger utelukkende positiv... Det er enormt mye fravær i personalgruppa. De har totalt 3 fast ansatte, hvorav ped.leder er 100% sm (langtid, ikke sett siden i høst), én jobber 40% og én jobber 60%. Bhg har satt inn en vikar for ped.leder som er der 100%, og som er forholdsvis stabilt til stede, og så veksler de mellom et par ulike vikarer for å dekke opp de andre stillingene. De to som er borte deltid er også ustabile i sine prosenter, så de kan plutselig ha en uke og to 100% fravær.
Resultatet av dette er at vi aldri vet hvem som er på jobb når vi kommer om morgenen. Sønnen min har begynt å si "jeg liker ikke NN" - den av de ansatte som jobber 40%. Jeg tror han er utrygg på henne fordi hun er så sjeldent til stede, han kjenner henne ikke lenger. Han er glad i de to vikarene som er der mest (inkl ped.leder-vikar). Men han er, som mange treåringer, ofte lei seg ved levering, og da er jeg helt avhengig av at den ansatte som står der kjenner ham og kan trygge ham i den situasjonen - og det har jeg aldri noen garanti for at vi møter!
Det er også, for meg, begynt å bli et stort irritasjonsmoment at vikar for ped.leder ikke svarer på mine meldinger når jeg har bekymringer. Det er ikke sånn at jeg sender meldinger ukentlig, men jeg har tatt kontakt ved et par anledninger der vi har hatt episoder som har vært negative og vanskelige. Disse har primært vært knytta til koronatiltak / kohortinndeling. Dette blir enten ignorert fullstendig, eller besvart helt overfladisk en ukes tid senere. Dette rammer ikke sønnen min i særlig grad, men jeg som mamma kjenner at jeg blir mektig provosert av det, og at jeg synes det er vanskelig å forholde meg til ped.leder.
Utsiktene for at avd får tilbake sin faste ped.leder ser dårlige ut, det er foreløpig meldt at vi beholder vikaren minst frem til mai/juni. Jeg kan ikke spørre hvorfor de to øvrige faste er så mye borte, det kan selvfølgelig være relatert til situasjonen i samfunnet forøvrig med korona, men de aller fleste er jo i jobb gjennom denne krisa uten å ha særlig mye fravær. De har ikke små barn. Det er vanskelig for meg å vite sikkert om min opplevelse preges så mye av korona og kohorter at det blir urimelig, eller om en annen barnehage ville håndtert situasjonen annerledes. Det er klart det er mye fravær i alle barnehager nå, men jeg synes vår avdeling er ekstrem.
For sønnen min sin del så trives han i barnehagen når han først er levert og har kommet inn i dagens lek. Han har to gode kompiser som han leker med hver dag og er veldig glad i. Samtidig ligger bhg 15-20min gange unna her vi bor, og ingen av hans kompiser sogner til samme skolekrets som oss. Han blir også snart storebror, og vi får en periode på ett år med to barn i bhg. Jeg kjenner allerede nå at lillebror IKKE skal inn i samme bhg som storebror går i, og at jeg heller vi søke den nærmeste bhg til ham for å lette logistikken når en skal på skolen og en skal i barnehagen.
Så det jeg sitter og funderer på da, er om jeg skal prøve å søke overflytting til den nærmeste bhg for sønnen min nå. Det vil spare oss mye tid på henting/levering, og dessuten gjøre det mye enklere for bestemor å hente - hun bor rett ved siden av. Det vil gi søskenprioritering når lillebror trenger plass om halvannet år, og vi vil slippe å få barn i to forskjellige barnehager året før eldste begynner på skolen. Denne bhg har veldig godt rykte, så godt at det på ingen måte er garantert at vi får plass, de har masse søkere hvert år. De andre barna i denne barnehagen vil sannsynligvis i mye større grad sogne til samme skole som oss, så han kan komme til å få venner der som han skal ha med seg videre på skolen, det gjør han ikke i nåværende bhg. Hvor stabilt personalet der er vet jeg jo ikke, men det kan umulig være verre enn i den nårværende... Jeg har permisjon til høsten, og vil kunne bruke god tid på tilvenning, korte dager og trygging i ny bhg.
Hadde ikke sønnen min hatt to så gode venner i nåværende bhg hadde jeg ikke vært i tvil, men jeg er usikker på hvor opprivende det vil være for ham å ikke få ha dem videre. Nåværende bhg scorer skyhøyt på foreldreundersøkelser, så det er åpenbart ikke alle som deler min oppfatning. Og da blir jeg usikker på om det er jeg som overreagerer!
Hva ville dere andre gjort?
Nå som det nærmer seg veldig søknadsfrist for barnehageplass sitter jeg her og er fryktelig usikker på hva jeg skal gjøre.
Gutten min er 3 år (4 til høsten), og har gått i samme barnehage i 2,5 år. De to første årene på småbarnsavdeling var veldig fine, med stabilt og godt personale, og han trivdes godt. Det siste halvåret derimot har han gått på storbarnsavdeling, og jeg er ikke lenger utelukkende positiv... Det er enormt mye fravær i personalgruppa. De har totalt 3 fast ansatte, hvorav ped.leder er 100% sm (langtid, ikke sett siden i høst), én jobber 40% og én jobber 60%. Bhg har satt inn en vikar for ped.leder som er der 100%, og som er forholdsvis stabilt til stede, og så veksler de mellom et par ulike vikarer for å dekke opp de andre stillingene. De to som er borte deltid er også ustabile i sine prosenter, så de kan plutselig ha en uke og to 100% fravær.
Resultatet av dette er at vi aldri vet hvem som er på jobb når vi kommer om morgenen. Sønnen min har begynt å si "jeg liker ikke NN" - den av de ansatte som jobber 40%. Jeg tror han er utrygg på henne fordi hun er så sjeldent til stede, han kjenner henne ikke lenger. Han er glad i de to vikarene som er der mest (inkl ped.leder-vikar). Men han er, som mange treåringer, ofte lei seg ved levering, og da er jeg helt avhengig av at den ansatte som står der kjenner ham og kan trygge ham i den situasjonen - og det har jeg aldri noen garanti for at vi møter!
Det er også, for meg, begynt å bli et stort irritasjonsmoment at vikar for ped.leder ikke svarer på mine meldinger når jeg har bekymringer. Det er ikke sånn at jeg sender meldinger ukentlig, men jeg har tatt kontakt ved et par anledninger der vi har hatt episoder som har vært negative og vanskelige. Disse har primært vært knytta til koronatiltak / kohortinndeling. Dette blir enten ignorert fullstendig, eller besvart helt overfladisk en ukes tid senere. Dette rammer ikke sønnen min i særlig grad, men jeg som mamma kjenner at jeg blir mektig provosert av det, og at jeg synes det er vanskelig å forholde meg til ped.leder.
Utsiktene for at avd får tilbake sin faste ped.leder ser dårlige ut, det er foreløpig meldt at vi beholder vikaren minst frem til mai/juni. Jeg kan ikke spørre hvorfor de to øvrige faste er så mye borte, det kan selvfølgelig være relatert til situasjonen i samfunnet forøvrig med korona, men de aller fleste er jo i jobb gjennom denne krisa uten å ha særlig mye fravær. De har ikke små barn. Det er vanskelig for meg å vite sikkert om min opplevelse preges så mye av korona og kohorter at det blir urimelig, eller om en annen barnehage ville håndtert situasjonen annerledes. Det er klart det er mye fravær i alle barnehager nå, men jeg synes vår avdeling er ekstrem.
For sønnen min sin del så trives han i barnehagen når han først er levert og har kommet inn i dagens lek. Han har to gode kompiser som han leker med hver dag og er veldig glad i. Samtidig ligger bhg 15-20min gange unna her vi bor, og ingen av hans kompiser sogner til samme skolekrets som oss. Han blir også snart storebror, og vi får en periode på ett år med to barn i bhg. Jeg kjenner allerede nå at lillebror IKKE skal inn i samme bhg som storebror går i, og at jeg heller vi søke den nærmeste bhg til ham for å lette logistikken når en skal på skolen og en skal i barnehagen.
Så det jeg sitter og funderer på da, er om jeg skal prøve å søke overflytting til den nærmeste bhg for sønnen min nå. Det vil spare oss mye tid på henting/levering, og dessuten gjøre det mye enklere for bestemor å hente - hun bor rett ved siden av. Det vil gi søskenprioritering når lillebror trenger plass om halvannet år, og vi vil slippe å få barn i to forskjellige barnehager året før eldste begynner på skolen. Denne bhg har veldig godt rykte, så godt at det på ingen måte er garantert at vi får plass, de har masse søkere hvert år. De andre barna i denne barnehagen vil sannsynligvis i mye større grad sogne til samme skole som oss, så han kan komme til å få venner der som han skal ha med seg videre på skolen, det gjør han ikke i nåværende bhg. Hvor stabilt personalet der er vet jeg jo ikke, men det kan umulig være verre enn i den nårværende... Jeg har permisjon til høsten, og vil kunne bruke god tid på tilvenning, korte dager og trygging i ny bhg.
Hadde ikke sønnen min hatt to så gode venner i nåværende bhg hadde jeg ikke vært i tvil, men jeg er usikker på hvor opprivende det vil være for ham å ikke få ha dem videre. Nåværende bhg scorer skyhøyt på foreldreundersøkelser, så det er åpenbart ikke alle som deler min oppfatning. Og da blir jeg usikker på om det er jeg som overreagerer!
Hva ville dere andre gjort?
