Jeg og gubben har rammetillatelse til å bygge hus på en stor flott eiendom 5 min fra stranden. Gubben kjøpte eiendommen fra foreldrene da han var 18 og han har vel egentlig alltid tenkt at han en dag i fremtiden skal bo der med familie. Eksisterende hus er så slitt at det like godt kan rives. Eiendommen kan også deles og evt selge ene halvdel. Det som mangler for at vi skal gå i gang å bygge er byggetillatelse samt at tomten blir ryddet da svigerfar var hva jeg vil kalle en horder og har samlet på alt fra store båter og biler til småting som han lot ligge på eiendommen.
Det jeg nå begynner å kjenne på er at eiendommen er usentral ifht butikk, skole, barnehage og generelt alt. Rett utfor eiendommen går veien med egentlig fartsgrense 50 men svært få overholder. Dermed er det ikke bare å sende barna ut i gaten for å leke slik vi kan her vi leier nå. Vi vil være avhengig av bil til alt, alt fra å hente/levere i barnehage til å gå i butikken for minste kjøp. Vil jeg på lekeplassen med barna må jeg også ut og kjøre. Jeg kunne nok tenkt meg å bodd mer sentralt slik at vi hadde busser (har noen venner uten sertifikat) som gikk, jeg etterhvert kan la ungene leke i gaten uten trafikk, lekeplass i området osv. Fordelen med å bygge selv er jo at vi kan bygge huset slik vi vil og får en stor eiendom med masse boltteplass. Gubben nøler og vil helst bygge. Han vil ikke bo i noe boligbyggelag og begrunner det med eksempler som at han ikke kan male huset sitt i den fargen han vil, ikke har vi stor hage osv.
Nå er jeg så usikker hva jeg vil. Ser fordeler og ulemper med begge deler men kjenner jeg sliter med at vi i årene fremover så må barna vær avhengig av oss som sjåfører for å besøke venner da det ikke er særlig med naboer rundt eiendommen. Ikke kan vi gå for å komme til lekeplass, vi må ut å kjøre til alt. Gubben sier han skal lage sandkasse osv slik at vi kan ha i hagen men hva når de vil ut og leke med venner?
Det jeg nå begynner å kjenne på er at eiendommen er usentral ifht butikk, skole, barnehage og generelt alt. Rett utfor eiendommen går veien med egentlig fartsgrense 50 men svært få overholder. Dermed er det ikke bare å sende barna ut i gaten for å leke slik vi kan her vi leier nå. Vi vil være avhengig av bil til alt, alt fra å hente/levere i barnehage til å gå i butikken for minste kjøp. Vil jeg på lekeplassen med barna må jeg også ut og kjøre. Jeg kunne nok tenkt meg å bodd mer sentralt slik at vi hadde busser (har noen venner uten sertifikat) som gikk, jeg etterhvert kan la ungene leke i gaten uten trafikk, lekeplass i området osv. Fordelen med å bygge selv er jo at vi kan bygge huset slik vi vil og får en stor eiendom med masse boltteplass. Gubben nøler og vil helst bygge. Han vil ikke bo i noe boligbyggelag og begrunner det med eksempler som at han ikke kan male huset sitt i den fargen han vil, ikke har vi stor hage osv.
Nå er jeg så usikker hva jeg vil. Ser fordeler og ulemper med begge deler men kjenner jeg sliter med at vi i årene fremover så må barna vær avhengig av oss som sjåfører for å besøke venner da det ikke er særlig med naboer rundt eiendommen. Ikke kan vi gå for å komme til lekeplass, vi må ut å kjøre til alt. Gubben sier han skal lage sandkasse osv slik at vi kan ha i hagen men hva når de vil ut og leke med venner?
Skole, barnehage og nærbutikken er 7km unna. Det tar en time å kjøre til sykehuset. Her er vi avhengig av bil, og har svært få naboer. Det høres sikkert helt forferdelig ut for noen, men for oss er det fantastisk! Det har aldri slått meg at det er ett problem at alt er så langt unna, men det kan jo såklart være fordi vi er vant til det. Bare den stillheten som er her er verdt det, og vi kan se stjernene uten å bli forstyrret av gatelys 
