*lykkeligst*
Forumet er livet
Storesøster her blir 4 år i dag. Hun gleda seg villt til barnehagen, og sto opp før 8 uten protester (og hun pleier å være morgengretten altså). Snakka om at flagget hang ute og at det var ei krone med navnet hennes på døra i barnehagen, for det pleier de når barna har bursdag (seinest til en som fylte 3 år i går). Så kom mannen til barnehagen med henne. Der var det ikke flagg. Og hun sank liksom litt sammen. Så kom de til døra. Ingen krone med navn. Hun ble jo lei seg stakkar
. Og når hun kom inn, var det bare en ansatt der, og hun gratulerte heller ikke. Heldigvis gjorde bestekompisen det!
Gubben jaga hun som jobba der ut med flagget, så det gikk jo bra, men jeg ser for meg utrykket hennes. Hun hadde jo gleda seg sånn til flagg og krone med navn, og så har de glemt hele bursdagen hennes.
Og hvordan de har klart å glemt det skjønner jeg ikke, for jeg nevnte det når jeg henta henne i går nettopp sånn at dette ikke skulle skje...
Skjønner at det er menneskelig å glemme ting altså, men blir bare så skuffa på hennes vegne
Gubben jaga hun som jobba der ut med flagget, så det gikk jo bra, men jeg ser for meg utrykket hennes. Hun hadde jo gleda seg sånn til flagg og krone med navn, og så har de glemt hele bursdagen hennes.
Og hvordan de har klart å glemt det skjønner jeg ikke, for jeg nevnte det når jeg henta henne i går nettopp sånn at dette ikke skulle skje...
Skjønner at det er menneskelig å glemme ting altså, men blir bare så skuffa på hennes vegne