Burde jeg være bekymret?

NiHet

Flørter med forumet
Hadde en heftig krangel med kjæresten i går og i dag reiste han bare bort uten å gi beskjed, fikk vite fra far min at han leier seg rom for natten.
Han taklet rett og slett ikke å høre hva som er greit og ikke og hva konsekvensene for handlingene kan bli.
(Han skriker ofte til ett åringen i stedet for å kjefte og gir han lett klask på handa eller baken, han sa også til pappa at han reiste fordi han er så sinna at han vet ikke hva han ville gjort hvis han ble værende her).
Har tatt oppførselen opp med helsesøster og vi skal ned til samtale og det likte han ikke, så da sa jeg at hvis han sitter slik der nede også så vil hun sende bekymringsmelding til bv og at jeg er ikke i tvil om at jeg da vil velge barna forran han.

Men midt oppi dette stresset så sitter jeg alene med en 7 åring og 1 åring og kjenner nå at kynnerene kommer ofte, til og med når jeg slapper av og de setter seg ofte i korsryggen og forran som skikkelige mensmurringer og nedpress.
I tillegg til av og på kvalme og dårlig i magen.
Er bare 29+3, så kjenner jeg er redd for at dette kan fremprovosere for tidlig fødsel.
Hva tenker dere?
Burde jeg være bekymret for det med tanke på kynnere ved avslapping, nedpress, vonde mensmurringer ved kynnere osv?
 
Jeg har selv kynnere, selv om jeg hviler - men de er ikke vonde. Jeg har en meget kort livmorhals og livmorhalssvikt, og er informert om at nedpress følelse sammen med mensmurringer skal jeg være obs på, men vet ikke hvordan det er når man ikke har den diagnosen jeg har. Tenker at en telefon til føden ikke er feil - heller en gang for mye, enn en for lite.

Høres ut som en vond og vanskelig situasjon og være i, håper du har litt støtte rundt deg❤️ Lykke til.
 
Jeg har selv kynnere, selv om jeg hviler - men de er ikke vonde. Jeg har en meget kort livmorhals og livmorhalssvikt, og er informert om at nedpress følelse sammen med mensmurringer skal jeg være obs på, men vet ikke hvordan det er når man ikke har den diagnosen jeg har. Tenker at en telefon til føden ikke er feil - heller en gang for mye, enn en for lite.

Høres ut som en vond og vanskelig situasjon og være i, håper du har litt støtte rundt deg❤️ Lykke til.

Takk for svar, hadde ikke kort livmorhals når gynekolog sjekket for noen uker siden, men pga konisering så skal jeg inn igjen om rett over 1mnd.
Har mye støtte, så det hjelper, men skaper uansett mye stress.
Får se litt til og evt ringe hvis det fortsetter, tenkte også at det ikke er helt bra med vonde murringer når kynnerne kommer, nedpress kommer heldigvis ikke like ofte, men de startet plutselig i dag når alt dette står på.
Krysser virkelig fingrene for at stresset ikke fremskynder fødsel.
 
Høres ut som en vond situasjon og at kroppen kanskje reagerer på stresset. Kanskje du skulle tatt en telefon for sikkerhetsskyld. Du står foran mange vanskelige samtaler og valg <3 godt å se at du har mye støtte rundt deg. Ønsker deg masse lykke til <3
 
Adferden til kjæresten din er ikke grei! Det er ikke lov å klapse ungene og om han drar fordi han blir så sint at han ikke vet hva som kan skje høres han ikke stabil ut.

Jeg har vært tidligere i forhold som var svært nær fysisk vold i form av slag, men ble også voldtatt og ufrivillig gravid, noe som heldigvis var alvorlig nok til å få meg til å bryte ut (+ abort). Tendensene til kjæresten din får meg til å reagere for slik oppfarenhet stopper sjelden der.

At du nå er redd for at stresset kan medføre for tidlig fødsel er alvorlig. Bra dere skal til samtale, men det er bare ett lite steg på veien. Kjæresten din kan ikke fortsette slik han gjør nå!
 
Jeg syns det er kjempebra at du tar tak i dette nå, er enig med Sekiro over her. Og hvis han har det sånn nå, så kan fort en ny baby trigge ham mer. Det er jo litt bekymringsfullt at han ikke vil innse at det er lurt å snakke med noen om det da, man kan ikke forvente endring ut av det blå. Det er mange mønstre som sitter i oss mennesker som vi ikke klarer å endre uten hjelp. Og slike mønstre som han viser tendenser til nå er det ganske risikabelt å overlate til at han skal kunne endre av seg selv. Det vanligste er i alle fall at det heller vil forverre seg enn forbedre seg. Har du prøvd å tenke tilbake til dere møttes, til for 1 år siden, et halvt år siden, 3 måneder siden... Hvordan var det da? Det er ofte litt vanskelig å se endringene selv når man er midt i det.

Jeg tenker at det også er en mulighet for deg å dra på samtale på et krisesenter, de har kompetanse på alle typer vold og ulike grader av det og har et samtaletilbud. Trenger ikke tenke at dette ikke er alvorlig nok for å ta kontakt der :happy:

Ellers, hvis han er villig til å ta i mot hjelp, så er Alternativ til vold et godt tilbud! Finnes flere steder i landet, men kan jo fort være langt unna der dere bor.

Når det er barn involvert er det jo kjempeviktig å ta tak i dette, og ingen vits i å vente heller. Du er tøff! :Heartred
 
Kan ikke annet en å signere de andre over her

positivt på en måte at han går fordi han selv ikke har kontroll, men det er jo definitivt noe han må jobbe med for å få kontroll
Godt dere skal i samtale og bruk nettverket ditt til avlastning og det du måtte trenge nå:Heartred
For mye stress og påkjenninger kan fremme kynnere og evt tidlig fødsel men ikke nødvendigvis
Viktig at du får hvile deg litt mellom slagene og er du bekymret få deg en ekstra kontroll
Verken du, barna eller den lille i magen er tjent med at du skal gå å engste deg:Heartred

JM har egne prosedyrer for kvinner som lever med vold i nærerelasjoner
For det er akkurat det du lever med nå
Han klasker til barna og har tydeligvis en truende atferd utifra beskrivelsene dine og du og barna trenger trygghet Og stabilitet :Heartred

har dere noe ATV kontor i nærheten av der du bor? De kan i så tilfelle hjelpe både deg og mannen :Heartred

ellers kan dere også ringe stinesofiesenterer for råd og tips
 
Ja du buede være bekymret! Tilbake til bekymring rundt nedpress og vondt, har du kontaktet føden? Kynnere skal aldri gjøre vondt sies det. Ville kontaktet dem om du ikke allerede har det, tilfelle dette er starten på noe fødsel.

Synes du har gjort rett å nevne for hs hvordan hans oppførsel ang barna osv hsr vært. Helt klsrt Riktig retning å skaffe hjelp til dere som familie. Skremmende å få høre igjen av sin far at samboeren din ikke aner hva som kan ha skjedd om ikke han hadde dratt. En stor varsellampe tenker jeg. Kjempebra av samboeren din at han leide rom, men leit og vond situasjon å være i. Kanskje løsning at han ikke bor under samme tak en periode imens dere finner utav ting og får hjelp. Håper det går bra med deg, ønsker dere masse lykke til :Heartred
 
Tenkte jeg skulle komme med en oppdatering.
Nedpress og smertene har gitt seg, heldigvis.
Kjæresten kom ikke hjem når han sa at han skulle og har nå vært borte hele helgen uten å gi en lyd fra seg, så nå kjenner jeg at jeg har fått nok.
Jeg mener at han tok et valg og valgte seg selv over familien ved å gjøre dette, så da kan han egentlig bare holde seg borte.
Eller er jeg veldig dramatisk og urimelig ved å si det?
Har snakket mye med familien min og de tenker tydeligvis det samme som meg.
 
Helt enig med deg! Men må være en vanskelig situasjon og stå i:Heartred
 
Tenkte jeg skulle komme med en oppdatering.
Nedpress og smertene har gitt seg, heldigvis.
Kjæresten kom ikke hjem når han sa at han skulle og har nå vært borte hele helgen uten å gi en lyd fra seg, så nå kjenner jeg at jeg har fått nok.
Jeg mener at han tok et valg og valgte seg selv over familien ved å gjøre dette, så da kan han egentlig bare holde seg borte.
Eller er jeg veldig dramatisk og urimelig ved å si det?
Har snakket mye med familien min og de tenker tydeligvis det samme som meg.

du er sterk!:Heartbigred Syns du gjør det riktige, barna og deg selv først:Heartbigred
 
Tenkte jeg skulle komme med en oppdatering.
Nedpress og smertene har gitt seg, heldigvis.
Kjæresten kom ikke hjem når han sa at han skulle og har nå vært borte hele helgen uten å gi en lyd fra seg, så nå kjenner jeg at jeg har fått nok.
Jeg mener at han tok et valg og valgte seg selv over familien ved å gjøre dette, så da kan han egentlig bare holde seg borte.
Eller er jeg veldig dramatisk og urimelig ved å si det?
Har snakket mye med familien min og de tenker tydeligvis det samme som meg.
Jeg tenker det samme som deg. Du er ikke urimelig eller dramatisk, det er det han som er.
 
Tenkte jeg skulle komme med en oppdatering.
Nedpress og smertene har gitt seg, heldigvis.
Kjæresten kom ikke hjem når han sa at han skulle og har nå vært borte hele helgen uten å gi en lyd fra seg, så nå kjenner jeg at jeg har fått nok.
Jeg mener at han tok et valg og valgte seg selv over familien ved å gjøre dette, så da kan han egentlig bare holde seg borte.
Eller er jeg veldig dramatisk og urimelig ved å si det?
Har snakket mye med familien min og de tenker tydeligvis det samme som meg.
Det er ikke en urimelig tanke
Men jeg vil råde deg til å likevel gå i samtale og om han velger å være med eller ikke får stå på hans kappe
Denne helga kan være begeret som rant over og for å sikre seg selv, deg og barna så holder han seg borte (sier ikke det er det beste akkurat nå) men er mulig at det er eneste utvei han så på situasjonen
Sier ikke at du utenvidere skal ta han tilbake altså
Men dere har felles barn og felles ansvar og må kunne samarbeide på ett tidspunkt igjen uansett hvor vanskelig situasjonen er nå
Og du har all grunn til å være sint, skuffet osv. viktigste fokuset du skal ha nå er deg, barna og mageboeren.
Så får han komme når han er klar så får dere ta det der i fra:Heartred

masse lykke til og ta nytte av nettverk og hjelpeapparat som du har rundt deg:Heartred
 
Er enig med deg. Selv om alt gikk galt så kan man ikke bare velge seg bort. Familie er gode og onde dager. Spesielt mtp barna. Synes du har tatt riktig valg. Synes og du er tøff og modig som har tatt valget. :Heartbigred
 
Syns du er kjempetøff! :Heartred
Barna skal alltid komme i første rekke, og det er ikke alltid best for dem at foreldrene holder sammen. Og det betyr ikke at dere ikke skal klare å finne ut av dette og få til et godt samarbeid, men det krever en innsats fra dere begge. Og akkurat nå krever det mest av alt at han tar konkret tak i sine utfordringer og viser at han kan endre seg over en lengre periode, tenker jeg i alle fall :happy:
Godt du har god støtte i familien din, du er i alle fall ikke alene i dette :Heartred
 
Signerer de andre fine damene her jeg, at han velger å gå og bli borte så lenge kan bety mye, men at det ikke er greit er helt innafor og ikke dramatisk i det hele tatt. Gjør det som føles riktig for deg og barna og prøv å finn et mellomledd som kan bistå ifht å kunne samarbeide om barna og forestående fødsel
 
Han har nå selv kommet frem til at han trenger hjelp, så han skal reise bort en stund for å få den hjelpen han trenger.
Så da er det håp om at han kan komme tilbake å bo med oss som familie etterpå.
Han går mest sannsynligvis glipp av fødselen, men syns det er viktigere at han er i stand til å være med resten av livet.
Hadde han ikke innsett det så hadde det ikke vært mulig.
Ordtaket går vel «du kan lede en kamel til vannet men du kan ikke tvinge den til å drikke.»
 
Han har nå selv kommet frem til at han trenger hjelp, så han skal reise bort en stund for å få den hjelpen han trenger.
Så da er det håp om at han kan komme tilbake å bo med oss som familie etterpå.
Han går mest sannsynligvis glipp av fødselen, men syns det er viktigere at han er i stand til å være med resten av livet.
Hadde han ikke innsett det så hadde det ikke vært mulig.
Ordtaket går vel «du kan lede en kamel til vannet men du kan ikke tvinge den til å drikke.»
Det er første steg i riktig retning :Heartred
 
Han har nå selv kommet frem til at han trenger hjelp, så han skal reise bort en stund for å få den hjelpen han trenger.
Så da er det håp om at han kan komme tilbake å bo med oss som familie etterpå.
Han går mest sannsynligvis glipp av fødselen, men syns det er viktigere at han er i stand til å være med resten av livet.
Hadde han ikke innsett det så hadde det ikke vært mulig.
Ordtaket går vel «du kan lede en kamel til vannet men du kan ikke tvinge den til å drikke.»

Viser at han hvertfall evner til å reflektere innover. Håper han klarer å få den hjelpen han trenger og at han blir en bedre versjon av seg selv. Man er langt på vei om man innser man trenger hjelp! Alle må vi utvikle oss gjennom livet. Håper dere finner utav det i sammen :)
 
Han har nå selv kommet frem til at han trenger hjelp, så han skal reise bort en stund for å få den hjelpen han trenger.
Så da er det håp om at han kan komme tilbake å bo med oss som familie etterpå.
Han går mest sannsynligvis glipp av fødselen, men syns det er viktigere at han er i stand til å være med resten av livet.
Hadde han ikke innsett det så hadde det ikke vært mulig.
Ordtaket går vel «du kan lede en kamel til vannet men du kan ikke tvinge den til å drikke.»
Så godt å høre
Da er det som du sier håp om at ting faktisk kan bli bra:Heartred
Og ja det kan være tøft å vite at han går glipp av fødselen, så viktig at du har noen du kan lene deg på som kan være en støtte for deg både mtp barnepass og selve fødselen:Heartred
Det viktigste nå er ko nettopp som du sier at han får hjelpen han trenger for å endre seg
Så glad på deres vegne at han tar imot hjelp:Heartred
 
Back
Topp