Burde jeg ta det roligere? / Nattevaktsarbeid

[B-gjengen]

Har en tidvis krevende (kontor)jobb, og pleier vanligvis å huke inn mellom 40 og 60 timer i uka, stort sett 6 dager i uka. Samboer er arbeidsledig, så vi trenger pengene, og jobben trenger kunnskapen min da vi er svært få som kan gjøre hva jeg gjør. Pr nå er vi inne i en ekstra tøff periode på jobb, og sjefen har gitt meg frie tøyler til å jobbe så mye jeg bare klarer.

Jeg liker jobben min, jeg liker lønna, og jeg blir ikke sliten av å legge inn 12-14 timer om dagen i en periode. Jeg kjenner ingenting til spiren. Ingen kvalme, ingen smerter, ingen trøtthet. Men i bakhodet murrer en tanke om at jeg kanskje burde ta det litt roligere..? Blir kroppen stressa selv om jeg ikke kjenner noe til det selv? Leser jo diverse rapporter om at f.eks. nattevaktsarbeid er skadelig for fosteret. Personlig liker jeg nattejobbing langt bedre enn tidligvakt, da jeg er et skikkelig b-menneske, så det å ikke skulle jobbe natt hele svangerskapet fortoner seg som vanskelig for meg...

På fritiden er jeg aktiv med hest (aktiv sportshest) og hund, får mye frisk luft og sitter sjelden på r*va utenom arbeidstid

Ønsker meg synsing fra dere flotte damer!

(Aller helst vil jeg nok at dere kan bekrefte at det ikke er farlig å jobbe så mye )

 

[onskedrom]

Jeg har ingen fasit, men det viktigste er vel å lytte til kroppen når man er gravid. Ta deg tid til å kjenne litt etter og slappe av innimellom. Kjennes alt fint ut fortsetter du. Men sørg for å ta det roligere hvis du merker noe siden de fleste trenger mer hvile og søvn en periode mens kroppen jobber med å lage liv. Man skal heller ikke starte å trene masse når man er gravid (men gjerne litt da), men er man vant til det så er det bare å fortsette (med få unntak). Jeg innbiller meg at det blir litt samme sak.

 

[B-gjengen]

Jeg har ingen fasit, men det viktigste er vel å lytte til kroppen når man er gravid. Ta deg tid til å kjenne litt etter og slappe av innimellom. Kjennes alt fint ut fortsetter du. Men sørg for å ta det roligere hvis du merker noe siden de fleste trenger mer hvile og søvn en periode mens kroppen jobber med å lage liv. Man skal heller ikke starte å trene masse når man er gravid (men gjerne litt da), men er man vant til det så er det bare å fortsette (med få unntak). Jeg innbiller meg at det blir litt samme sak.

Takk for svar

Ja, det er litt der jeg er også; lytte til kroppen og stole på at den sier fra om det blir for mye. Samtidig håper jeg liksom at livet kan gå videre også med knøtt i magen, om du skjønner hva jeg mener? Det ER jo ikke en sykdom, tross alt...

 

[Tress]

Jeg vil tro at så lenge kroppen ikke sier i fra om noe annet, så går det bra Men da mener jeg også at man faktisk lytter til kroppen og ikke bare sier til seg selv at det går bra Selv jobber jeg ikke så mye som deg (jobber litt mer enn 50% og er deltidsstudent ved siden av), men jeg merker at jeg er dødsliten om dagen, og kan virkelig ikke pushe meg noe mer nå.

Nå er jo du tydeligvis vant til å være i farta, og er kanskje en "i farta-person", så hva som blir for mye for deg er annerledes enn f.eks... Meg

 

[B-gjengen]

Jeg vil tro at så lenge kroppen ikke sier i fra om noe annet, så går det bra Men da mener jeg også at man faktisk lytter til kroppen og ikke bare sier til seg selv at det går bra [emoji14] Selv jobber jeg ikke så mye som deg (jobber litt mer enn 50% og er deltidsstudent ved siden av), men jeg merker at jeg er dødsliten om dagen, og kan virkelig ikke pushe meg noe mer nå.

Nå er jo du tydeligvis vant til å være i farta, og er kanskje en "i farta-person", så hva som blir for mye for deg er annerledes enn f.eks... Meg

Har aldri vært spesielt flink til å lytte til kroppen dessverre, så jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal kjenne etter [emoji14] Jeg har lavt stoffskifte og har tidvis hatt så lav blodprosent at legene ikke har skjønt hvordan jeg har holdt meg oppegående, men jeg har ikke merka noen forskjell selv, uavhengig av testresultater.

Oh well, jeg kjører på frem til lege/JM sier noe annet tenker jeg. Synes bare det er så merkelig at jeg kjenner meg tipp topp, når "alle andre" har svangerskap mer etter boka

 

[AMM90]

Sunn fornuft, du kjenner kroppen din aler best selv og du vil nokk kjenne når nokk er nokk ;-)

 

[tolilla]

Jeg tror nok også dette, lytt til kroppen din og evt ta dette med lege/jordmor fremfor synsing av oss på nettet som ikke er en heelt kredibel kilde ofte...

 

[Bever92]

Det er heilt sant att det ikke er ein sykdom og de fleste er trøtte og slakke i første trimester. Når eg venta guten var eg overenergisk i første trimester og trøtt og slakk i neste. Stod på som før og det gikk kjempe bra. Er heller ikke så flink å lytte til kroppen, men det har blitt bedre [emoji14] gjelder og kjenne etter forandring og ikke presse seg. Så lenge du føler deg i god form og ikke presser kroppen om du føler deg sliten burde alt gå bra [emoji4] kan jo ta notater og samenlikne dag for dag for å få litt bedre oversikt om hvordan lengden på dagen og oppgaver påvirker deg, appetitt, tretthet på kvelden og sånt.

 

[B-gjengen]

Takk for svar! Legen var enig i at jeg bare må prøve og se hvordan det går, så da fortsetter jeg som før med god samvittighet