Burde jeg be om sykemelding?

B

Bkno4807210

Første møte med forumet
Førstegangsfødende. Jeg har en fin jobb som jeg er glad i. Jeg har alltid tenkt at jeg skulle stå ut hele veien så fremt jeg ikke ble syk. Er i uke 34 nå, og selv om jeg fysisk selvsagt kjenner godt at jeg er gravid, så er det ikke de store plagene. Jeg er kjemeptakknemlig for det!

Problemet mitt er dette: jeg føler meg ikke mentalt «klar» for hva som skal skje framover. Altså at jeg skal føde, få et barn. Jeg føler ikke jeg har ting på stell, utstyr er kjøpt inn, men hjemmet føles som et kaos. Små ting blir mye viktigere enn de faktisk er fordi jeg ikke klarer å rette energien min mot det som er viktig nå: Nemlig baby. I stedet er jeg sur og irritabel, og tenker masse på alt mulig som ikke er viktig. Har dere råd? Ville dere trappet ned på jobb?
 
Last edited:
Bkno4807210 skrev:
Førstegangsfødende. Jeg har en fin jobb som jeg er glad i. Jeg har alltid tenkt at jeg skulle stå ut hele veien så fremt jeg ikke ble syk. Er i uke 34 nå, og selv om jeg fysisk selvsagt kjenner godt at jeg er gravid, så er det ikke de store plagene. Jeg er kjemeptakknemlig for det!

Problemet mitt er dette: jeg føler meg ikke mentalt «klar» for hva som skal skje framover. Altså at jeg skal føde, få et barn. Jeg føler ikke jeg har ting på stell, utstyr er kjøpt inn, men hjemmet føles som et kaos. Små ting blir mye viktigere enn de faktisk er fordi jeg ikke klarer å rette energien min mot det som er viktig nå: Nemlig baby. I stedet er jeg sur og irritabel, og tenker masse på alt mulig som ikke er viktig. Har dere råd? Ville dere trappet ned på jobb?
Klikk for å utvide …
Det Høyres ut så det kunne vore lurt å trappa ned eit lite hakk så du får henta deg inn litt. E ikkje noko kjekt å gå rubdt å tenka på ting ein ikkje har fått gjort og bli irritabel... kan vera at kroppen din trenger ein liten time out. Det du kan tenka på då er om du trenger ein dag heilt fri, eller kortare daga... litt etter kva du kjenner på og kva som kan vera lettast for jobb situasjonen din. Det er kjempe flott at du jobber fult så langt uti svangerskapet, men det er lov å trappa litt ned no så du ikkje blir heilt utslitt til fødsel. Du trenger energi då óg ;)
Tiltak du kan gjera så letta litt er å laga deg ei lista over ting så skal gjerast og kven så skal gjera det. feks er det noko så skal monterast, skriv det opp på mannen ( no var eg veldig kjønnsbestemt her:p), vil du ha noko boller i frysen, ka med å spørre mor/ svigermor. Det er veldig greit å ha ein oversikt, kan hende du ikkje blir så sliten når du veit kva som må gjerast og at det faktisk ikkje er så mange punkt... husk å ta vare på deg sjølv :) snart er det nokon andre så stjeler av tid og energien din. Sjøl om det berre er koslig då ;)
 
Stemmer i på Evis84 sin tanke her.. det kan virke som du kanskje burde få deg litt mer tid til å slappe litt av om kroppen din reagere slik.. det er jo sefølgelig supert at du klarer å jobbe og trives godt med det, men du skal tross alt også være klar for det som kommer etter fødselen, og det krever sin bit med energi :)

Er enig i at du kan få skrevet ned litt hva du tenker skal være klart og hva som må gjøres, og gi ansvaret til andre også.. dette kan fort være med på å roe ned kropp og hode litt :)
 
Hei :)
Jeg vet ikke hva som er best for deg, men her har jeg stått i jobb og tenker holde ut de siste 5 dagene før permisjon. Jeg er også irritabel, ukonsentrert og sliten. Og som sist gang kjenner jeg meg ikke klar (selv om det er nummer to). Sist gang hadde jeg dog tid og jobbet bare litt, men var likt som nå. Så for min del hjelper det ikke å trappe ned på jobb. Det som derimot hjelper er, som Evis sier, å lage lister og sette kryss. Bake, vaske, snakke høyt om det som skal skje :) Se visuelt at ting er klart. Da blir jeg roligere og føler at ting er tross alt på stell :)
 
Jeg er også førstegangs, og i uke 36 nå. Har vært 30% sykemeldt (for første gang i mitt liv) i to uker nå, og kommer til å be om mer på oppfølgingssamtalen med legen i morgen. Har ikke en fysisk krevende jobb, men veldig mentalt krevende. Våknet om natta med hjertebank, sover elendig, har blødd neseblod flere ganger, har masse vonde kynnere, og føler meg urolig og vond i kroppen bare jeg tenker på jobb. Da var valget enkelt, og både lege og jordmor støttet meg i det. Jeg ser at det er flere som mener gravide har for lett for å sykemelde seg, men jeg orker ikke bry meg om hva andre måtte mene akkurat nå. Orker ikke være flink pike. Disse dyrebare ukene her får vi aldri tilbake! Og jeg er glad for at jeg nå får litt mer tid til den mentale forberedelsen. Jeg trenger det, og mannen min trenger at jeg er den beste utgaven av meg selv (så langt det går). Alle må gjøre det som føles best for de, men du og babyen er viktigst nå, og om det føles riktig å be om litt sykemelding så er det ingen tvil om hva du burde gjøre. Ønsker deg, og alle, masse lykke til med innspurten!
 
Er helt enig i at man ikke skal slite seg ut på slutten og lytte til kroppen!! Mener ikke at man skal presse seg selv. Er blytungt å være høygravid. Men mener også at det ikke skader å gi litt blaffen når det gjelder forberedelser hvis man klarer, for det er ikke nødvendigvis så mye som skal til. Spørs jo selvfølgelig på livssituasjon det også. Jeg venter nr 3, og går snart ut i permisjon fra jobb som sykepleier. jobber deltid vel å merke. vi driver med kyr og har kalving og våronn akkurat nå, yngstemann får tenner og skriker om natta og ja- jeg er sliten! Er sjanseløs til å gjøre noen forberedelser og er helt innstilt på at det ikke har noe å si for babyen. Har kjøpt robotstøvsuger da. Den er gull verdt!! Ta vare på deg selv
 
Last edited:
Kan jo sykemld deg gradert.
Et eks er å gå ned 20 % å ha en dag med fri i uken som du bruker på psyken din og å stresse ned. Gjør ting som få deg til å føle deg bra.
 
HennieL skrev:
Kan jo sykemld deg gradert.
Et eks er å gå ned 20 % å ha en dag med fri i uken som du bruker på psyken din og å stresse ned. Gjør ting som få deg til å føle deg bra.
Klikk for å utvide …
Det kommer litt an på jobben hvor godt det fungerer, vil jeg tro. Jeg er 30% sykemeldt for øyeblikket, men det har bare gjort meg mer stressa. Jobber overtid de dagene jeg er på jobb for å kompensere for de dagene jeg tar «fri» for å være syk. Tror i hvert fall det er lurt å ta hele dager fri, og ikke tenke at man kan jobbe 3,5 t en dag også bare legge jobben fra seg. For meg, og i min jobb, var det i praksis helt umulig, men så er det andre som nyter å kunne sove lenge hver morgen for eksempel, og bruker sykemeldingen til det. Så det er jo veldig individuelt dette. :)
 
Pilfink skrev:
Det kommer litt an på jobben hvor godt det fungerer, vil jeg tro. Jeg er 30% sykemeldt for øyeblikket, men det har bare gjort meg mer stressa. Jobber overtid de dagene jeg er på jobb for å kompensere for de dagene jeg tar «fri» for å være syk. Tror i hvert fall det er lurt å ta hele dager fri, og ikke tenke at man kan jobbe 3,5 t en dag også bare legge jobben fra seg. For meg, og i min jobb, var det i praksis helt umulig, men så er det andre som nyter å kunne sove lenge hver morgen for eksempel, og bruker sykemeldingen til det. Så det er jo veldig individuelt dette. :)
Klikk for å utvide …

Helt enig, er veldig individuelt :) Jeg prøvde både med noen dager fri og en periode med korte arbeidsdager. Var positive og negative ting ved dem begge.
Man må selv vurdere hvor stort sitt egent behov for sykemld er, er det 20, 50 eller kanskje 100 %. Har man mulighet til å ha en dag fri eller noen timer hver dag. Det som kanskje passer deg best vil være dumt før meg. Noen arbeidsplasser har vanskeligere med å tilrettelegge for arbeidstakerens ønsker osv.
 
Tenker at det er lurt å lufte det med jordmor og lege hvordan du har det :) Var fullt sykemeldt 8 uker i starten av svangerskapet, og har hatt mange fine mnd etter det uten sykemelding. Nå skal jeg begynne kl 9 istedenfor 8 og prøve å gå litt før siste uka i arbeid for man kjenner når man lett blir på gråten, er tung i hodet, osv at man må gire ned litt :)
 
Sniker fra august 2020

Jeg har vært 100% sykmeldt fra ca uke 21, er 32+5 nå.. jeg har bekkenproblemer og hadde veldig angst de fire første mnd, så det beste for meg var å gå hjemme og neste og slappe av sånn at jeg ikke blei verre. Har ikke hatt angst de siste 2 mnd så det har absolutt hjulpet.
Å gå gravid er en stor påkjenning for kroppen, både fysisk og psykisk så jeg mener at hver og en må føle på kor mye en orker, men det kan være vanskelig for mange å bli sykmeldt for å gå hjemme og "kose" seg.. og så kan det virke som litt status å klare å gå på jobb frem til permisjon. Jeg sier all ære til de som går på jobb helt til siste dag, men jeg sier også all ære til de som klarer å se sine egne behov og følger den ! Så snakk med jordmor/lege og forklar akkurat hvordan du føler det, så skal du se at dere finner den beste løsning for deg. Lykke til :Heartpink
 
Ville bare si takk for kloke tilbakemeldinger! Det hjelper å vite at jeg ikke er alene. Jeg har snakket med lederen min som kom med konkrete forslag til tilrettelegging og mer fleksibilitet. Så skal jeg ikke være flink for enhver pris, men lytte til de signalene hodet og kroppen gir meg.

Igjen: takk <3
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp