Bryllup og "det er deres dag"

Jeg er midt i bryllupsplanlegginga selv, og jeg kjenner at jeg er uenig med deg.

Hadde det vært opp til MEG, så hadde det blitt på sjømannskirka i New York, med bare forloverne m/følge, og evt. andre som hadde lyst til å bli med for egen regning. Men slik blir det ikke. Føler at jeg driver og planlegger et bryllup til gjestene, isteden for til meg selv og mannen. Er så mye forventninger og press, synes jeg. Min egen mormor på 86 år er helt enig med meg - reis bort og gift deg, sier hun! (gode mormor[:)]) Personlig synes jeg at det er drit å skulle bruke så mye penger på en dag som ikke føles som MIN dag. Håper godfølelsene kommer sigende snart, under fire mnd til bryllupet nå....

Det er ingen andre som har noe med hvordan VI velger og gifte oss, men likevel så syder det av forventninger, og man VIL jo ikke skuffe..

[:'(]

(jada, jeg tror nok at dagen kommer til å bli fin, men foreløbig så har jeg ambivalente følelser til hele dagen).
 
Jeg synes det er ganske egoistisk at noen legger seg opp i hvordan andre vil gifte seg.
Hvis min søster vil gifte seg på en helt annen måte enn det jeg kommer til å gjøre, så er det for meg helt greit, for det er hennes dag. Og når jeg skal gifte meg, så er det min dag (inkl. min kjære da), og da synes jeg vår familie og våre venner skal respektere at vi vil gjøre det på vår måte.

Vi skal feire vårt bryllup akkurat der VI vil, og ha akkurat den maten VI vil ha- men selvsagt tar vi hensyn til f.eks alergikere eller vegitarianere, og vi vil jo så klart at alle skal ha en flott dag med gode minner.
 
Vi hadde ikke lyst til å ha noe bryllup. Vi ville bare gå på tinghuset og la det være med det. Men neida. Det var vel svigermor som syntes at vi burde ha en bitteliten fest i det minste. [;)] Så vi arrangerte middag og fest i leid lokale med foreldre og søsken og deres familier + forloverene. Nå ble det jo første gang i mitt liv at alle søsknene mine var der samtidig. Broren min og søsteren min har aldri møttes før så det var jo veldig koselig. Og det var en fin måte for familiene å treffe alle på. Så nå er jeg kjempeglad for at vi gjorde det. Det var veldig uhøytidlig og moro. Faktisk hadde vi familiefesten før vi giftet oss! [:D] Det var midt i sommerferien og vi ville gifte oss på datoen vi ble sammen men da var det så mange som ikke kunne komme og skulle vi først ha familiefest måtte jo alle være der. Så da juksa vi og hadde festen noen uker før. Og så dro vi til Finland for å besøke bestevenninnen min der, så det ble liksom en liten "bryllupsreise" og dro på tinghuset når vi kom hjem igjen. Etter vielsen skulle vi egentlig bare hjem til forloverene våre (som er gifte med hverandre. Praktisk![;)] ) og grille litt bare oss fire men tror du fader meg ikke de hadde invitert masse venner. Mange av dem hadde vi ikke sett på en stund siden de bor i andre byer og land. Vi fikk skikkelig bakoversveis da vi kom hjem til dem. Den surprise festen! [:D] Ikke fikk vi lov å ta med guttungen hjem etterpå heller siden forloveren min hadde bestemt at hun skulle være barnevakt slik at vi fikk oss en bryllupsnatt. [;)] Så nå i etterkant var det kjempegøy å ha feiret det litt altså.
Men vi spøker litt med at neste gang vi gifter oss drar vi utenlands... [8D]
 
ORIGINAL: tigerbebis

Jeg er midt i bryllupsplanlegginga selv, og jeg kjenner at jeg er uenig med deg.

Hadde det vært opp til MEG, så hadde det blitt på sjømannskirka i New York, med bare forloverne m/følge, og evt. andre som hadde lyst til å bli med for egen regning. Men slik blir det ikke. Føler at jeg driver og planlegger et bryllup til gjestene, isteden for til meg selv og mannen. Er så mye forventninger og press, synes jeg. Min egen mormor på 86 år er helt enig med meg - reis bort og gift deg, sier hun! (gode mormor[:)]) Personlig synes jeg at det er drit å skulle bruke så mye penger på en dag som ikke føles som MIN dag. Håper godfølelsene kommer sigende snart, under fire mnd til bryllupet nå....

Det er ingen andre som har noe med hvordan VI velger og gifte oss, men likevel så syder det av forventninger, og man VIL jo ikke skuffe..

[:'(]

(jada, jeg tror nok at dagen kommer til å bli fin, men foreløbig så har jeg ambivalente følelser til hele dagen).

Det var det vi også tenkte. Kompisen til mannen min jobbet på sjømannskirka der så det hadde jo passet ypperlig. Men den gang ei...
 
Veldig uenig med deg.

Bryllupsdagen er brudeparets dag - og jeg mener at det er de som skal gjøre det de kjenner er riktig.
Det er èn dag i livet ens - og for en del er dette dagen som står som nr 2 rangert som den viktigste dagen i livet ens, med barnefødsler som nr 1.
Hvorfor i allverden skal en måtte føle seg tvungen til å dele denne dagen med et hav med folk en kanskje ikke har noe særlig med å gjøre ellers, bare for å tekke enkelte skuffa/såra eller fornærma slektninger. Besteforeldre og annen relativt nær slekt har en forhåpentligvis en del å gjøre med ellers i løpet av de resterende 264 dagene av resten av året.
Jeg hadde ikke følt det som min/vår dag om jeg skulle hatt et "bløtekakebryllup" med 100 gjester hvor jeg knapt rakk å snakke mer enn 2 min med halvparten av gjestene og jeg satt på utstilling med et stivna smil i ansiktet.

Vi valgte å gifte oss i Sjømannskirken i Spania med bare foreldre, søsken m/ følge og forlovere m/ følge. En veldig fin opplevelse og akkurat slik vi ønsket det. Om noen ble skuffa over dette, så har de ikke sagt det iallfall - og hadde de det hadde det vært deres problem. Så egoistisk er jeg faktisk når det kommer til min egen bryllupsdag.[:)]
 
Vi giftet oss 15 oktober på tinghuset,var kun forlovere med følge og jentene våre som fikk være med inn,etter vi hadde blitt fotografert dro vi hjem til oss med forloverene med følge.Feiret selve dagen med bare de.
Dagen etterpå inviterte vi fam på kaffe og kaker.
For oss var dette en perfekt løsning ville ikke gjort det anderledes.
 
ORIGINAL: MammaOkt

Veldig uenig med deg.

Bryllupsdagen er brudeparets dag - og jeg mener at det er de som skal gjøre det de kjenner er riktig.
Det er èn dag i livet ens - og for en del er dette dagen som står som nr 2 rangert som den viktigste dagen i livet ens, med barnefødsler som nr 1.
Hvorfor i allverden skal en måtte føle seg tvungen til å dele denne dagen med et hav med folk en kanskje ikke har noe særlig med å gjøre ellers, bare for å tekke enkelte skuffa/såra eller fornærma slektninger. Besteforeldre og annen relativt nær slekt har en forhåpentligvis en del å gjøre med ellers i løpet av de resterende 264 dagene av resten av året.
Jeg hadde ikke følt det som min/vår dag om jeg skulle hatt et "bløtekakebryllup" med 100 gjester hvor jeg knapt rakk å snakke mer enn 2 min med halvparten av gjestene og jeg satt på utstilling med et stivna smil i ansiktet.

Vi valgte å gifte oss i Sjømannskirken i Spania med bare foreldre, søsken m/ følge og forlovere m/ følge. En veldig fin opplevelse og akkurat slik vi ønsket det. Om noen ble skuffa over dette, så har de ikke sagt det iallfall - og hadde de det hadde det vært deres problem. Så egoistisk er jeg faktisk når det kommer til min egen bryllupsdag.[:)]


Det hørtes kjempefint ut! [:)]
 
Enig med deg! Jeg ville ventet med å giftet meg hvis jeg bare hadde råd til å invitere halvparten av venner og familie. Eller tatt kurvfest og gjort noe alternativt ut av det. I mitt bryllup er det menneskene som er der som er viktig, og jeg ville tenkt over at det ikke er noen som føler seg utenfor når jeg laga gjestelista blandt anna.   
 
ORIGINAL: Søta!

Jeg synes det er litt viktig å tenke på alle.
Hvis man mener man har hatt et vellykket bryllup dersom de andre ikke har trivdes, så vet jeg ikke.
Da lever man kanskje i en boble.
Jeg trives sjelden dersom de rundt meg ikke trives, og jeg enser fort dersom noen er utilpass.
Det er nok til å ødelegge litt for meg.
Jeg synes det er like viktig at de andre opplevde det som et vellykket bryllupp enn bare meg.

Nå kommer jeg sikkert aldri til å gifte meg da, men hvis...



hvis du skal tenke på ALLE har du et problem.. for alle har forskjellige meninger! hehe.. hvertfall erfarte jeg det når jeg giftet meg i fjor! :P så da brydde jeg meg fint lite om hva alle andre sa, og gjorde det sånn som jeg ville ( eller VI da.. ) Og bryllupet var en knallsuksess! alle storkoste seg! fikk mange kommentarer om at det var det beste bryllupet de hadde vært i noen gang! [:D]

*edit.. uff, leste det i etterkant.. mente ikke at DU har et problem altså.. jeg tenkte generelt! [8D]
 
ORIGINAL: Søta!

Jeg synes det er litt viktig å tenke på alle.
Hvis man mener man har hatt et vellykket bryllup dersom de andre ikke har trivdes, så vet jeg ikke.
Da lever man kanskje i en boble.
Jeg trives sjelden dersom de rundt meg ikke trives, og jeg enser fort dersom noen er utilpass.
Det er nok til å ødelegge litt for meg.
Jeg synes det er like viktig at de andre opplevde det som et vellykket bryllupp enn bare meg.

Nå kommer jeg sikkert aldri til å gifte meg da, men hvis...
 
Men altså, hvor langt skal man gå for å ta hensyn til alle andres ønsker for dagen da?

Frks: Flere er missfornøyd med hovedretten brudeparet har valgt.
... MÅ man ha et alternativ? ( Så lenge det ikke går på allergi o.l )
 
Det er ALLTID noen som blir sure uansett. Ett sted må grensa gå, man kan ikke be alt som kryper og går. Når er det nok og hvor går grensa? Grandtanter? 3.meninger? Barndomsvenner? Alle du har på facebook? Dette blir jo en evig kjede som baller og baller på seg.

La hver enkelt brudepar bestemme hva som passer dem, hva som passer lommeboka! Det er faktisk ikke alle som har råd til å be alt på 2 ben.
 
ORIGINAL: Labambie

Det er ALLTID noen som blir sure uansett. Ett sted må grensa gå, man kan ikke be alt som kryper og går. Når er det nok og hvor går grensa? Grandtanter? 3.meninger? Barndomsvenner? Alle du har på facebook? Dette blir jo en evig kjede som baller og baller på seg.

La hver enkelt brudepar bestemme hva som passer dem, hva som passer lommeboka! Det er faktisk ikke alle som har råd til å be alt på 2 ben.


.... de på 4 ben da?
Dyr koser seg også i bryllup! [:-]

Jeg er helt enig!
La folk gjøre som de vil!!
 
Jeg mener at det er brudeparets dag, og de skal gjøre akkurat som de vil! Så jeg er dypt uenig med deg!

Vi giftet oss på stranden på Bornholm med kun nærmeste familie. Noen venner ble litt sure for at vi skulle dra så langt, men det bryr vi oss ikke om. De kunne kommet om de ville....
 
Mn gifter seg fora ta man vil dele livet sitt med den andre personen.. IKKE for at foreldrene skal se på at man blir gift..
 
Note to self: Huske å være med spesifik i HI. Jeg tenkte på brudepar som velger å reise langt fra hjemstedet for å gifte seg, ergo kan få av de nærmeste komme hvis de er bedt.
 
Det er vårt bryllup og våre avgjørelser... Jeg tar imot tips og råd, men i bunn og grunn så er det VI som avgjør..
Ingen som kan kommer og forlange noe som helst... Vil at det skal bli en koselig dag for oss alle sammen...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp