Vi gifta oss da eldste var rett under året (to uker før 1-årsdag).
I tillegg holdt vi bryllupet et annet sted enn der vi bodde. Jeg tror vi hadde dato, kirke og lokale klart før jeg fødte. 3-4 måneder før bryllupet hadde vi ei uke der vi møtte organisatoren på lokalet, da ble det bestemt meny, drikke (bonger etc), velkomstdrink/servering, bordorganisering osv. Lokalet vi leide stilte med alt av serveringshjelp, opprydding, rigging av bord, laging av mat, servering av drikke. Veldig deilig å slippe å tenke på det. Den uka bestemte jeg meg også for frisør og booket det, bestilte blomster og kake.
Vi hadde også ei helg hvor svigers passet jentungen sånn at vi kunne ordne ferdig bordplassering, menyer, bordkort og slike ting uten hjelp fra en veldig aktiv og mobil snart 1-åring. Pluss at vi reiste opp til foreldrene mine halvannen uke før bryllupet for å få unna siste rest.
Jeg bestilte en bryllupskake, resten fikk jeg slekt til å bake (de syns det bare var stas å hjelpe til). Vi brukte fetteren min som fotograf. Venninnen min fikk låne brorens veteranbil så hun var sjåfør (+gjest). Venner av mannen spilte og sang i kirka. Vi brukte bare spillelister som musikk.
Jeg har ganske stor familie så det er ikke vanlig å invitere søskenbarn i bryllup, kun tanter og onkler. Jeg har en kusine som er like gammel som meg og vi hang mye sammen i barndommen. Hun ble leid inn som barnevakt og syns det var helt topp å kunne få med seg deler av bryllupet. Jentungen holdt ut til middagen var ferdig og etter det så trillet kusinen min henne hjem til mine foreldre og passet videre der.
Tror ikke jeg gjorde så veldig mye bryllupsrelatert før jentungen var 6 mnd (bortsett fra dato, lokale og kirke), mamma var mer stressa enn meg

og hun ble mer stressa av at jeg var så rolig.