E
ebbi
Guest
er litt i tvil om vi skal dra... trenger råd...
er søskenbarnet mitt som skal gifte seg... har ikke noe spesielt med kontakt med de ellers.. snakker kanskje en gang i året (maks)! og ingen andre i slekta (på siden vår) som skal i vei.. kun pappa.. resten av slekta bor laangt unna + at vi er blitt ei ganske splitta slekt uten mye kontakt...
så vi evt skal dra skal vi kjøre dagstur sammen med pappa- 60 mil tur/retur!!!!! er det kanskje litt langt til lillegutt på kun 2 uker? på en dag liksom?
han har aldri sittet i bil før heller, blir jomfru turen imorgen...
skal ikke være med i kirka og alt det der da... blir kun middag og dessert og hjem igjen.. har ikke tid til å være med på mer.. 4 timer kjøring en vei... dagen går fort nok da...
kjenner jeg gruer meg skikkelig... lillegutt har også vært veeldig urolig de siste kveldene... noe som heller ikke gjør at det akkurat frister...
MEN derimot... så er jo dette en fin sjanse til å få sett den siden av slekta igjen... møtes aldri lengre.. 4 år siden sist jeg så de... *flaut* og har sånn delvis lovet pappa at vi skal bli med... er jo bare en dag.. skal jo egentlig overleve det...!?
hva tror dere? hva ville dere ha gjort?
er søskenbarnet mitt som skal gifte seg... har ikke noe spesielt med kontakt med de ellers.. snakker kanskje en gang i året (maks)! og ingen andre i slekta (på siden vår) som skal i vei.. kun pappa.. resten av slekta bor laangt unna + at vi er blitt ei ganske splitta slekt uten mye kontakt...
så vi evt skal dra skal vi kjøre dagstur sammen med pappa- 60 mil tur/retur!!!!! er det kanskje litt langt til lillegutt på kun 2 uker? på en dag liksom?
han har aldri sittet i bil før heller, blir jomfru turen imorgen...
skal ikke være med i kirka og alt det der da... blir kun middag og dessert og hjem igjen.. har ikke tid til å være med på mer.. 4 timer kjøring en vei... dagen går fort nok da...
kjenner jeg gruer meg skikkelig... lillegutt har også vært veeldig urolig de siste kveldene... noe som heller ikke gjør at det akkurat frister...
MEN derimot... så er jo dette en fin sjanse til å få sett den siden av slekta igjen... møtes aldri lengre.. 4 år siden sist jeg så de... *flaut* og har sånn delvis lovet pappa at vi skal bli med... er jo bare en dag.. skal jo egentlig overleve det...!?
hva tror dere? hva ville dere ha gjort?