FAEN
Jeg har det ikke så bra om dagen jeg. Sliter veldig med mat, trening og hverdagen generelt. Føler jeg jobber og jobber og jobber enda litt mer, men allikevel så går det jo ikke nedover. Er så frustrerende når det er sånn.
Livet har vært tøft de siste to ukene, med sykehus med lillegull og eksamens nerver. Jeg sliter veldig før og under eksamen og har rett og slett vært dårlig. Har ikke hatt energi til noen verdens ting i det hele tatt og det er vondt å se på at kroppen sakte men sikkert går oppover igjen og jeg, jeg står bare som en komplett idiot mens tårene triller. Jeg er så skuffet over meg selv. Hvorfor kan jeg ikke klare dette selv om det er tøft ellers i livet?
Da må jeg jo fortsette å være tykk da for motgang vil man alltid møte her i livet.
Jeg har også merket at ettersom flere og flere har forsvunnet fra laget vårt har også motivasjonen min dalt og jeg får litt sånn gi faen holdning til hele greia, sorry altså. Men når jeg meldte meg på slankekrigen så var det for at jeg trengte å ha noen der rundt meg som kunne hjelpe meg på vei. For all del jeg sier ikke at det har vært bra det som har vært, ikke misforstå men en enda litt mer lagspirit hadde vært så deilig. Får dårlig samvittighet nå altså, men men. Håper dere forstår meg da og ikke skyter meg.
Til uken skal jeg på oppfriskning på slankefarmen og jeg gleder meg så utrolig masse. En uke til bare fokus på trening og mat og kanskje klare å komme tilbake i gode rutiner. Jeg har så trua på at jeg skal klare dette her. Jeg vet jeg klarer det, men jeg klarer ikke kombinere det med vanskelige tider.
Så da ble jeg en i den mengden som ikke fullførte slankekrigen. Jeg ble den ene av den jeg ikke ønsket å bli, men jeg får jo ikke gjort noe med det. Jeg kan ikke si noe annet inn unnskyld. Det var virkelig ikke meningen. Så håper jeg på ny slankekrig og enda mer guts og pågangsmot enn det har vært nå.
Tusen takk for en kjempe flott reise alle jenter. Dere har jo vært så super flinke alle sammen