Lille kråka
Betatt av forumet
Ikke skrevet noe før pga totalt angst for å miste.. men siden alt gikk bra tenkte jeg at jeg kunne skrive det for jeg tok en titt på nettet i går å ble ikke akkurat beroliget.
så tenkte fortelle siden her gikk det bra:)
å det er jeg bare overlykkelig over.
i går morrest etter at vi hadde sex, gikk på do var det brunt blod (varte hele dagen)
har bare grini om hverandre siden i går og siden man er "bare" 10 uker på vei var det jo ikke så lett å få noen til å vil sjekke om det hadde gått bra eller ikke... skjønner jo at 10 uker ikke er så lenge men for meg er det det og jeg er jo like redd som andre.
Og vet jo at man kan blø detter sex men da hadde det jo vært nytt friskt blod, og på legevakta fikk beskjed om at siden det var gammelt blod kunne det være som jeg fryktet en abort så det var jo ikke noe beroligende og i tillegg kunne de ikke gjøre noe så jeg fikk beskjed om å vente på eventuelle sterke smerter og masse blod og det var jo bare helt jævlig å få beskjed om begynte tenke over hva jeg hadde gjort om den kom ut kunne jo ikke putta den i do og kunne jo ikke gravlagt den i hagen ved siden av pusen vår heller, alle tanker har gått rundt i hodet.
Men siden jeg ikke fikk time på sykehuset før i mårra (etter mye mas) på fastende mage og legen min jobber på helsestasjonen i dag så fikk ikke noe legetime bestemte jeg meg for å ringe privat så fikk time kl 14 til ultralyd overlykkelig men samtidig like før jeg kastet opp av at jeg gruet meg. men de var supre og HJERTET SLO det var helt fantastisk jeg ble så gla og de tok seg god tid til å sjekke alt og at vi fikk se den ordentlig:) en helt levende og perfekt baby:)
Jeg fant ikke så mange det gikk bra med på nettet så hvis andre opplever det samme er det beroligende å lese om noen det gikk bra med tenkte jeg:) fant noen og det hjalp på håpet:)
så tenkte fortelle siden her gikk det bra:)
å det er jeg bare overlykkelig over.
i går morrest etter at vi hadde sex, gikk på do var det brunt blod (varte hele dagen)
har bare grini om hverandre siden i går og siden man er "bare" 10 uker på vei var det jo ikke så lett å få noen til å vil sjekke om det hadde gått bra eller ikke... skjønner jo at 10 uker ikke er så lenge men for meg er det det og jeg er jo like redd som andre.
Og vet jo at man kan blø detter sex men da hadde det jo vært nytt friskt blod, og på legevakta fikk beskjed om at siden det var gammelt blod kunne det være som jeg fryktet en abort så det var jo ikke noe beroligende og i tillegg kunne de ikke gjøre noe så jeg fikk beskjed om å vente på eventuelle sterke smerter og masse blod og det var jo bare helt jævlig å få beskjed om begynte tenke over hva jeg hadde gjort om den kom ut kunne jo ikke putta den i do og kunne jo ikke gravlagt den i hagen ved siden av pusen vår heller, alle tanker har gått rundt i hodet.
Men siden jeg ikke fikk time på sykehuset før i mårra (etter mye mas) på fastende mage og legen min jobber på helsestasjonen i dag så fikk ikke noe legetime bestemte jeg meg for å ringe privat så fikk time kl 14 til ultralyd overlykkelig men samtidig like før jeg kastet opp av at jeg gruet meg. men de var supre og HJERTET SLO det var helt fantastisk jeg ble så gla og de tok seg god tid til å sjekke alt og at vi fikk se den ordentlig:) en helt levende og perfekt baby:)
Jeg fant ikke så mange det gikk bra med på nettet så hvis andre opplever det samme er det beroligende å lese om noen det gikk bra med tenkte jeg:) fant noen og det hjalp på håpet:)
