Ja, jeg ønsker jo å få noen svar. Hvorfor i alle dager vil det ikke utvikle seg videre? Men samtidig vil jeg jo ikke ha et svar som sier at vi vil ha vanskeligheter med å bli foreldre på nytt. Jeg vil jo ikke at de skal finne ut at vi bærer på noe genfeil. Det enkleste ville være at de fant ut at jeg trengte albyl-e ja, eller kanskje en antibiotika-kur for livmora. Noe easypeasy, som gjør at jeg får opp håpet og troen på neste prøverunder. Legen fortalte at selve undersøkelsen var en positiv boost for graviditet i seg selv. At flere hadde lykkes bare ved å gjennomføre undersøkelsen, så det er jo ganske kult 
Undersøkelsen er i slutten av februar, så min første prøvemåned blir sånn ordentlig i mars. Er ikke det ganske likt som deg? Håper vi begge lykkes
