CD 26, 11 DPO, PP5
I går hadde jeg en knekk. Jeg som hadde sagt til meg selv at jeg ikke skulle teste, at jeg skulle vente til IKM, evt til vaksinedag på jobb… men så sprakk jeg på to tester på utvannet ettermiddagsurin på 10 DPO. 
De var selvfølgelig blenda – både tidligtesten og den vanlige.
Temperaturen min er fortsatt høy (falt bittelitt i dag, men er snakk om 0,09 grader, så ikke store hoppet), jeg har grei mengde utflod, ryggen er vond, og jeg er trøtt og kvalm om hverandre. Men humøret har altså vært noe dalende.
Kjempemessig med forumet her og damer som er så positive og genuint vil alle vel! 
Trua er der bittelitt fortsatt, men jeg er ganske sikker på at det ikke har klaffet denne PP heller. Vi har jo en time for fertilitetsjekk i november, så det er lys i tunellen, men det er blanda følelser det også! Enn om vi får beskjed om at alt ser bra ut? Hva da? Hva mer an vi gjøre for å få det til å klaffe liksom? Det er litt av problemet mitt. Jeg er en person som trenger forutsigbarhet, og vil helst ha kontroll. Jeg gir meg selv styringa ved å ta EL-tester, telle syklusdager, ta tempen hver morgen, planlegge aksjer, skrive lister, ta vitaminer, holde meg unna alt som ikke skal inn i kroppen (med unntak av junk og sukker…). Men så er dette en ting jeg ikke kan kontrollere. Jeg kan ikke kontrollere eggene mine, jeg kan ikke kontrollere svømmerne til samboeren… Og jeg sliter med å gi slipp på akkurat det! I går tok jeg meg i å håpe på at det var en grunn til at det ikke funket! At svømmerne var litt trege eller få eller defekte, eller at kroppen min ikke slipper egg like vel, eller at jeg har tette eggledere osv osv… For da føler jeg at det ikke er noe vi har gjort galt, men heller noe som ikke er som det skal. Men hvor teit er ikke det å håpe på! 
Nei! Jeg må ha trua, og vite at vi har gjort og gjør det vi kan, og at vi får ta eventuelle utfordringer som de kommer, og bare være takknemlige for at vi lever i en tid og i et land der vi kan få gjort noe med det. Basta! 
