Brevet til sykepleieren..
- Trådstarter Rita Lind
- Opprettet
Tøsa!
Gift med forumet
Hva ser du søster i din stue?
En gammel, sur og besværlig frue, usikker på hånden og fjern i blikket,
litt grisete og rotete hvor hun har ligget. Hun snakker høyt, men hun
hører deg ikke, hun sikler og hoster, hun har snue og hikke. Hun takker
deg ikke for alt det du gjør, men klager og syter, har dårlig humør.
Er det hva du tenker? Er det hva du ser? Lukk øynene opp og se – det er mer. Nå skal jeg fortelle deg hvem jeg er, den gamle damen som ligger her.
Jeg er en pike på 10 i et lykkelig hjem, med foreldre og søsken, jeg elsker dem! Jeg er en ungmø på 16 med hjerte som banker av håp og drøm og romantiske tanker. Jeg er en brud på 20 med blussende kinn. I mitt eget hjem går jeg lykkelig inn. Jeg er mor med små barn, jeg bygger et hjem, mot alt som er vondt vil jeg verne dem. Og barna vokser med gråt og latter. Så blir de store, og så er vi atter to voksne alene som nyter freden og trøster hverandre og deler gleden når vi blir femti og barnebarn kommer og bringer uro og latter hver sommer.
Så dør min mann. Jeg blir ensom med sorgen og sitter alene fra kveld til morgen, for bara har egne barne med hjem, det er så mye som opptar dem. Borte er alle gode år, det trygge, glade og vante kår. Nå plukker alderen fjærene av meg. Min styrke, mitt mot, blir snart tatt fra meg. Ryggen blir bøyd og synet svikter – Jeg har ikke krefter til dagens plikter. Mitt hjerte er tungt og håret grått. Men hørselen skranter det også smått. Men inne bak skrøpligheten finnes det ennå så meget vakkert å minnes: barndom, ungdom, sorger og gleder. Når alderdomsbyrdene tynger meg ned så synger allikevel minnene med.
Men det som er aller mest tungt å bære er det at evig kan ingenting være. Hva ser du søster? – En tung og senil og trett gammel skrott? – Nei. Prøv en gang til. Se bedre etter – se om du kan finne et barn, en brud, en mor, en kvinne. Se meg du må prøve å se – og finne.
Rita Lind
Elsker forumet
Hva ser du søster i din stue?
En gammel, sur og besværlig frue,
usikker på hånden og fjern i blikket,
litt griset og rotet hvor hun har ligget.
Hun snakker høyt, men hun hører deg ikke,
hun sikler og hoster, har snue og hikke.
Hun takker deg ikke for alt det du gjør,
men klager og syter, har dårlig humør.
Er det hva du tenker? Er det hva du ser?
Lukk øynene opp og SE – der er mer!
Nå skal jeg fortelle deg hvem jeg er,
den gamle damen som ligger her.
Jeg er pike på 10 i et lykkelig hjem
med foreldre og søsken – jeg elsker dem!
Jeg er ungmø på 16 med hjerte som banker
av håp og drøm og romantiske tanker.
Jeg er brud på 20 med blussende kinn.
Jeg er mor med små barn, jeg bygger et
hjem,
mot alt som er vondt vil jeg verne dem.
Og barna vokser med gråt og med latter.
Så blir de store, og så er vi atter
to voksne alene og nyter freden
og trøster hverandre og deler gleden
når vi blir femti og barnebarn kommer
og bringer uro og latter hver sommer.
Så dør min mann, jeg blir ensom med
sorgen
og sitter alene fra kveld til morgen,
for barna har egne barn med hjem
det er så mye som opptar dem.
Borte er alle de gode år,
de trygge, glade og vante kår.
Nå plukker alderen fjærene av meg.
Min styrke, mitt mot, blir snart tatt fra
meg.
Ryggen blir bøyd og synet svikter –
jeg har ikke krefter til dagens plikter.
Mitt hjerte er tungt og håret grått.
Med hørselen skranter det også smått.
Men inne bak skrøpeligheten finnes
det ennå så meget vakkert og minnes;
barndom, ungdom, sorger og gleder,
samliv, mennesker, tider og steder.
Når alderdomsbyrdene tynger meg ned
så synger allikevel minnene med.
Men det som er aller mest tungt å bære
er det at EVIG kan INGENTING være!
Hva ser du søster? – En tung og senil
og trett gammel skrott? – Nei.
Prøv en gang til!
Se bedre etter – alt som du kan finne;
et barn, en brud, en mor, en kvinne!
Se meg som sitter der innerst inne!
Det er MEG du må prøve å se – og finne!