"Bortskjemt spedbarn"

Micca

Forelsket i forumet
Septemberlykke 2015
Noen i nær familie mener at man kan skjemme bort et spedbarn... og hintet til at snuppa vår på 8 uker er bortskjemt. Hun sliter mye med luftsmerter, som gjør at vi må trøste henne mye på kvelden, og da er det bæring og byssing og kos som hjelper. Akkurat som at de mener hun skal ligge i vogna og ha det vondt??? 

Gråt er den eneste kommunikasjonen et spedbarn har når den opplever ubehag, sult eller er ensom. Man kan ikke skjemme bort et spedbarn ved å gi det det den trenger, enten det er kos, trøsting eller mat. 

Jeg kjenner det koker inni meg, og når de sa det var jeg i ferd med å eksplodere. Men heldigvis klarte jeg å holde meg rolig. Men dette har plaget meg i flere dager. 

Hva mener dere? Er det noen som har opplevd noe lignende? 
 
Åja, da. "skal dere bære ungen til han blir konfirmant eller?", fikk vi høre med storebror. Vi bysset ham ofte til han sovnet. Og siden han var helt liten har helsesøster skrytt av hvor rolig og harmonisk han er. Så bare ikke bry deg om de som sier man kan skjemme bort spedbarn. Det er ingenting annet enn bullshit. Dere gir bare babyen nøyaktig det den trenger. Nærhet, trygghet og lindrende omsorg når den har vondt.
 
Ja, så utrolig irriterende! Eller hva med: "Han må få lov å lage litt lyd/skrike litt"...
 


Linemoren skrev:
Ja, så utrolig irriterende! Eller hva med: "Han må få lov å lage litt lyd/skrike litt"...


Akkurat de ordene har jeg hørt så mye de siste ukene, at jeg spurte på helsestasjonen og de sa at det var sånn før i tiden at ungene skulle skrike. De mente jo til og med at de må skrike for å få sterke lunger! Men jeg skjønner f.eks ikke hvorfor man skal la en baby som er sulten skrike når de i utgangspunktet viser masse tegn på sult før de skriker.Da blir det bare å vente på at ungen skal skrike bare fordi at ungen skal skrike. Det synes jeg er på grensa til å være motbydelig gjort jeg da...
 
Det har blitt et sårbart tema her i huset iallefall, for plutselig mener min sambo at det gjør ikke noe om hun småskriker før hun skal legge seg. Dette er jeg helt i mot, og har sagt det til han. Dersom hun skriker og ikke blir hørt, resulterer jo det i enda mer gråt. 

Det var svigers som kom med påstanden om at små spedbarn blir bortskjemte, og har tydligvis "påvirket" han til å synes at det er greit at spedbarn skal ligge for seg selv å gråte. 

 
Huff dette er skikkelig irriterende kommentarer, hørt dette endel jeg oxo; hu må da få skrike litt.... skal få bedre lunger o.l  GRRRRR 

Hvis hu skriker for at hu er sulten eller at smokken er borte, bleia er våt eller hu rett og slett bare ikke vil være alene, så kan man jo bare ta henne opp.... for det gir seg iallefall ikke.. det er iallefall min erfaring her i huset....

men det virker som at dette med å ikke skulle bære, kose eller bysse litt gjelder bare meg, for alle andre kan tydeligvis ta a opp så fort det kommer ett lite klynk..... for da har de nok glemt det de formante meg om...... 

Mulig man ikke skulle stimulere barna før i tida, men jeg syns ikke de er hyggelig å høre på ei som ligger å skriker spes når je meget vel vet hva som er grunnen.
 


TSRL skrev:
send de denne linken; "jeg blir ikke bortskjemt, jeg lover!" http://lykkeligbarndom.no/2012/07/16/jeg-blir-ikke-bortskjemt-jeg-lover/


Lykkelig barndom er en helt fantastisk blogg! Her løftes hun opp når det er skrik som tilsier at hun skal løftes og trøstes, skiftes på, mates etc, men er det bare "klaging", så får hun ligge, for da er hun bare trøtt men nekter å sove, eller så er hun sint på babygymmen fordi dingledangene beveger på seg XD

Kunne aldri falt meg inn å la et barn ligge og gråte. Det er ikke heldig for utviklingen av hjernen når de strømmer så mye adrenalin gjennom kroppen. Jeg har funnet babyen min i sår gråt, helt rød og gjennomsvett etter at jeg satt fast på toalettet en av de første ukene jeg var alene hjemme med henne, og jeg har fremdeles dårlig samvittighet :(
 
når noen prestere å sei sånn så seie eg bare nei det e bare tull..det e nå de trenge nærhet og trygghet..og når de har vondt e det jaffal viktig å føle seg trygg og få masse kos... ikke bry deg..verre hvis du ikke tar ungen din opp og vise kjærlighet!
 


Micca skrev:
Det har blitt et sårbart tema her i huset iallefall, for plutselig mener min sambo at det gjør ikke noe om hun småskriker før hun skal legge seg. Dette er jeg helt i mot, og har sagt det til han. Dersom hun skriker og ikke blir hørt, resulterer jo det i enda mer gråt. 

Det var svigers som kom med påstanden om at små spedbarn blir bortskjemte, og har tydligvis "påvirket" han til å synes at det er greit at spedbarn skal ligge for seg selv å gråte. 



Kanskje han ser litt annerledes på det hvis du viser han denne? : http://www.dagbladet.no/2012/02/28/kultur/debatt/kronikk/babygrat/oppvekst/20440289/
 
Min mor sa at det skader ingen å bli skjemt bort på kjærlighet. Jeg kommer aldri til å la henne ligge å gråte alene.
 
Her i huset er det veldig liite gråt. Jeg hater når hun gråter for det gjør jo vondt i hele meg! Så hun blir kost meg og bæret hvis hun begynner å gråte... Syns det er helt forferdelig å høre på! Men litt klaging tåler jeg da... Men sånn skikkelig gråt hvor det høres ut som om hele verden hennes har kollapset, da blir hun tatt opp fort! Er jo grunn til gråten...

Men er sånn med storebror også... liker ikke at han gråter. Selv om det meste fra han om dagen er trassanfall med gråting... og det er bare slitsomt!
 
Kommer nok heller aldri til å la henne ligge å gråte! Det gjør så vondt i mammahjertet når hun gråter. 
 
Back
Topp