borte
- Trådstarter Ole Brumm
- Opprettet
FjerneErna
Forumet er livet
*klemmepå*
Synd at du føler du blir angrepet- alle har da like stor rett til å dele sine erfaringer her inne! Håper virkelig at det blir lettere for deg denne gangen altså- er veldig glad for at du har god hjelp i beredskap [:)]
Når det er sagt så har jeg brukt skjold i begynnelsen med begge mine og det har gått helt fint.
Synd at du føler du blir angrepet- alle har da like stor rett til å dele sine erfaringer her inne! Håper virkelig at det blir lettere for deg denne gangen altså- er veldig glad for at du har god hjelp i beredskap [:)]
Når det er sagt så har jeg brukt skjold i begynnelsen med begge mine og det har gått helt fint.
Monkaponka
Forumet er livet
Kjære søte deg, brummelum..
Hadde følt meg angrepet selv og det fordi dette er det såreste temaet for deg og nå nærmer det seg med stormskritt.
Huff, føler så med deg, håper virkelig at det går veldig lett og greit denne gang.
Jeg skal gi den en skikkelig bjørnklem...mmmmmm...koooos....skvisekos.
Håper du føler deg litt bedre!
Hadde følt meg angrepet selv og det fordi dette er det såreste temaet for deg og nå nærmer det seg med stormskritt.
Huff, føler så med deg, håper virkelig at det går veldig lett og greit denne gang.
Jeg skal gi den en skikkelig bjørnklem...mmmmmm...koooos....skvisekos.
Håper du føler deg litt bedre!
Hold deg her inne du vennen, ikke inne på andre dumme forumer. Hadde ikke lyst til å utlevere meg noe inne på mai forumet selv, de var alt for mange og alt ble så upersonlig og dårlig stemning for så lite [&:]
Jeg grøsser bare jeg tenker på ammaskjold jeg da [:'(] Syntes det bare gjorde vondt verre for meg også [:'(] Jeg får vondt i puppen bare jeg tenker på det [&:][:o][:'(]
Skulle gjerne gjort hva jeg kunne for at du ikke skulle komme i samme situasjon igjen, og selv om de virker som du har fagpersoner rundt deg osm vet og alt sammen, så vil du nok kjenne på denne usikkerheten fram til fødselen. Du vet jo ikke hvordan det blir for sikkert, og da blir en jo usikker på det hele. Er jo ikke så rart at du har slike tanker da [:)] Bare å vite at disse tankene ikke er unormale å ha, kan være til litt hjelp.
Jeg var mye mere urolig og redd før fødselen med Liam. Jeg viste jo hva en fødsel var og så hadde jo jeg disse dårlige erfaringene med å amme Thea, så jeg gledet meg ikke like mye som første gangen. Jeg var redd for at jeg ikke ville forstå i tide at fødselen var i gang, siden Thea ble født til termin og vi kun var på sykehuset i 4 timer før hun kom. Jeg var så redd for at det ville gjøre så sinnsykt vondt fordi babyen var så mye større enn første gangen, og at jeg måtte være forberedt på at han kom fort. Og fort ville jo da si at en kanskje ikke ville rekke å vurdere og en skulle ta smertestillende eller ei. Hadde jo ikke det med lille Thea. Nei alle disse tankene som dukker opp nå som du har så kort tid igjen, er bare helt forståelig. Jeg tror de forbereder deg psykisk for det du har i vente. Dette er kroppen vår sin måte å gjære oss klar, magen vokser og en kjenner etterhvert nedpress, men en kjenner jo det ikke direkte på psyken liksom. Forstår du? [:)]
Du vet jo forresten mye mere nå om hvordan smertene er, og du kan ligge i forkant hele tiden sånn sett. Du trenger ikke presse deg til å gå igjennom smerter bare fordi du tror det skal være så grusomt. Du kan sette ned foten, forlange mere hjelp eller amme den tiden du får til og så pumpe og etterhvert gå over til mme. Selv om dette helt sikkert vil føles som den verste utveien, er det jo ikke det. Uansett hva som skjer, så vil du gjøre ditt beste og forhåpentligvis også på DINE premisser. Ingen skal få lov til å så mye som presse deg, se stygt på deg og gi deg følelsen av å ha mislykkes, for du gjør ikke dette mot seg selv igjen. Du først, så babyen.
Glemte jo i iveren etter å skrive mine grublerier, gi deg en mega ultra super duper goooooooood klem, med mye omtanke og følelser for at dette skal gå bra [:)][:)][:)][:)][:)][:)][:)]
Jeg grøsser bare jeg tenker på ammaskjold jeg da [:'(] Syntes det bare gjorde vondt verre for meg også [:'(] Jeg får vondt i puppen bare jeg tenker på det [&:][:o][:'(]
Skulle gjerne gjort hva jeg kunne for at du ikke skulle komme i samme situasjon igjen, og selv om de virker som du har fagpersoner rundt deg osm vet og alt sammen, så vil du nok kjenne på denne usikkerheten fram til fødselen. Du vet jo ikke hvordan det blir for sikkert, og da blir en jo usikker på det hele. Er jo ikke så rart at du har slike tanker da [:)] Bare å vite at disse tankene ikke er unormale å ha, kan være til litt hjelp.
Jeg var mye mere urolig og redd før fødselen med Liam. Jeg viste jo hva en fødsel var og så hadde jo jeg disse dårlige erfaringene med å amme Thea, så jeg gledet meg ikke like mye som første gangen. Jeg var redd for at jeg ikke ville forstå i tide at fødselen var i gang, siden Thea ble født til termin og vi kun var på sykehuset i 4 timer før hun kom. Jeg var så redd for at det ville gjøre så sinnsykt vondt fordi babyen var så mye større enn første gangen, og at jeg måtte være forberedt på at han kom fort. Og fort ville jo da si at en kanskje ikke ville rekke å vurdere og en skulle ta smertestillende eller ei. Hadde jo ikke det med lille Thea. Nei alle disse tankene som dukker opp nå som du har så kort tid igjen, er bare helt forståelig. Jeg tror de forbereder deg psykisk for det du har i vente. Dette er kroppen vår sin måte å gjære oss klar, magen vokser og en kjenner etterhvert nedpress, men en kjenner jo det ikke direkte på psyken liksom. Forstår du? [:)]
Du vet jo forresten mye mere nå om hvordan smertene er, og du kan ligge i forkant hele tiden sånn sett. Du trenger ikke presse deg til å gå igjennom smerter bare fordi du tror det skal være så grusomt. Du kan sette ned foten, forlange mere hjelp eller amme den tiden du får til og så pumpe og etterhvert gå over til mme. Selv om dette helt sikkert vil føles som den verste utveien, er det jo ikke det. Uansett hva som skjer, så vil du gjøre ditt beste og forhåpentligvis også på DINE premisser. Ingen skal få lov til å så mye som presse deg, se stygt på deg og gi deg følelsen av å ha mislykkes, for du gjør ikke dette mot seg selv igjen. Du først, så babyen.
Glemte jo i iveren etter å skrive mine grublerier, gi deg en mega ultra super duper goooooooood klem, med mye omtanke og følelser for at dette skal gå bra [:)][:)][:)][:)][:)][:)][:)]
Godt å høre at du har fått så mange gode tilbakemeldinger da [:)][:)][:)] Ta det med deg ja [:)]
Husker jeg vurderte vann med Thea, men det var bare ikke aktuelt å røre på seg [:D] Jeg lå oppi senga hele tiden, orket ikke tanken på å røre meg for da kunne det gjøre enda mere vondt [8D]
Hva var grunnen til at hun foreslo det?
Husker jeg vurderte vann med Thea, men det var bare ikke aktuelt å røre på seg [:D] Jeg lå oppi senga hele tiden, orket ikke tanken på å røre meg for da kunne det gjøre enda mere vondt [8D]
Hva var grunnen til at hun foreslo det?
Moli16
Glad i forumet
Jeg må bare si at jeg synes at du er en helt utrolig dame!
Det står så stor respekt av deg at du i det hele tatt har tenkt å prøve å amme igjen!!
Det mener jeg, hadde det vært meg hadde jeg aldri turt å prøve igjen...
Håper så inderlig at det går bra denne gangen, at du får all hjelp du behøver og også at du kutter det ut om du kjenner det ikke fungerer for deg. At du ikke er redd for å "gi opp", for du er bare så tøff!
Nå må du konsentrere deg om at barseltiden skal nytes[:)]
Også, må jeg nevne at jeg slet fryktelig med ammingen med Gabriel. Det var helt forferdelig og jeg gav meg etter 3 mndrs kamp.
Med Luis ammet jeg i 8 mndr uten problemer[;)]
Det står så stor respekt av deg at du i det hele tatt har tenkt å prøve å amme igjen!!
Det mener jeg, hadde det vært meg hadde jeg aldri turt å prøve igjen...
Håper så inderlig at det går bra denne gangen, at du får all hjelp du behøver og også at du kutter det ut om du kjenner det ikke fungerer for deg. At du ikke er redd for å "gi opp", for du er bare så tøff!
Nå må du konsentrere deg om at barseltiden skal nytes[:)]
Også, må jeg nevne at jeg slet fryktelig med ammingen med Gabriel. Det var helt forferdelig og jeg gav meg etter 3 mndrs kamp.
Med Luis ammet jeg i 8 mndr uten problemer[;)]
ORIGINAL: Luga
Jeg må bare si at jeg synes at du er en helt utrolig dame!
Det står så stor respekt av deg at du i det hele tatt har tenkt å prøve å amme igjen!!
Det mener jeg, hadde det vært meg hadde jeg aldri turt å prøve igjen...
Håper så inderlig at det går bra denne gangen, at du får all hjelp du behøver og også at du kutter det ut om du kjenner det ikke fungerer for deg. At du ikke er redd for å "gi opp", for du er bare så tøff!
Nå må du konsentrere deg om at barseltiden skal nytes[:)]
Også, må jeg nevne at jeg slet fryktelig med ammingen med Gabriel. Det var helt forferdelig og jeg gav meg etter 3 mndrs kamp.
Med Luis ammet jeg i 8 mndr uten problemer[;)]
Det er er jeg helt enig i dette. Jeg hadde bare bestemt meg for å ikke amme selv.
Du må passe på å nyte den korte tiden de er så små også [:)]
Lianasinmamma
Glad i forumet
dette går heeeelt supert:)))
jeg hadde stooore problemer med amming på Liana og gråt meg gjennom tre og en halv mnd med amming bare for at det var sååå viktig med morsmelk.. det var ett mareritt, og jeg også ble presentert for dette dritt skjoldet!! for ungen tok feil og feil og feil og de skulle være eksperter og hjelpe meg og når de var ti stykker som ikke fikk det til så fikk jeg bare slikt skjold og ett 'hade' liksom og da gikk jo aaalt galt.. så denne gangen bestemte jeg meg for at det var viktigere for babyen og ha en psykisk frisk mor enn denne mors melka, så viss det ikke gikk så gikk det ikke tenkte jeg, men denne ungen tok jo puppen så lett som bare det enda jeg hadde gruet meg som bare det, men det gikk fint og jeg tror det er mye fordi jeg er roligere denne gangen og stoler litt mer på meg selv..og aller viktigst..jeg lot INGEN på sykehuset hjelpe meg denne gangen, jeg ville klare det selv uten innblanding :) og det gjorde jeg:) ønsker deg masse lykke til, bare stol på deg selv og babyen så går det sikkert kjempefint :)[:)]
jeg hadde stooore problemer med amming på Liana og gråt meg gjennom tre og en halv mnd med amming bare for at det var sååå viktig med morsmelk.. det var ett mareritt, og jeg også ble presentert for dette dritt skjoldet!! for ungen tok feil og feil og feil og de skulle være eksperter og hjelpe meg og når de var ti stykker som ikke fikk det til så fikk jeg bare slikt skjold og ett 'hade' liksom og da gikk jo aaalt galt.. så denne gangen bestemte jeg meg for at det var viktigere for babyen og ha en psykisk frisk mor enn denne mors melka, så viss det ikke gikk så gikk det ikke tenkte jeg, men denne ungen tok jo puppen så lett som bare det enda jeg hadde gruet meg som bare det, men det gikk fint og jeg tror det er mye fordi jeg er roligere denne gangen og stoler litt mer på meg selv..og aller viktigst..jeg lot INGEN på sykehuset hjelpe meg denne gangen, jeg ville klare det selv uten innblanding :) og det gjorde jeg:) ønsker deg masse lykke til, bare stol på deg selv og babyen så går det sikkert kjempefint :)[:)]