det at du innser hva folk rundt deg gjør med deg, er ett godt stykke på vei. Fokuser på de menneskene som gir deg positiv enrgi fremfor de som tapper deg bare de kommer inn i ett rom. Prøv å snu det negative til noe positivt.Det er ikke så lett, men prøv. Tenk på den rettssaken, og fokuser på hvor godt det blir når det er over.
Når det kommer til moren din, så hadde jeg holdt meg vekke fra henne så sant det lar seg gjøre. Broren din er voksen og gjør sine egne valg. det at han er narkoman gør han jo syk, og trenger hjelp, men det er ikke en oppgave du skal ta på deg selv helt alene. Støtt han og vær der for han, men ikke la det gå ut over deg selv og din datter.
Alkoholisme er også en sykdom,men så lenge den som er alkoholiker ikke ser sykdommen sin selv, så er det ikke så lett å hjelpe heller. Si akkuratt det du mener til pappaen din. Si at du er redd for han og helsen hans. Fortell han hvor mye han betyr for deg og din datter, og prøv å be han om å skaffe hjelp.
Skriver sikkert litt rotete, men håper du forstår hva jeg mener[:D]
Lykke til