borte
- Trådstarter Hysj...
- Opprettet
Neri83
Forelsket i forumet
No har mannen min også blitt so forbanna, men då går han til eit anna rom og i værste fall smelle litt med dørene el slår neven i veggen.
Men.... Hadde han beg å kaste ting el vi hadde blitt fysisk mot kvarandre so hadde eg takket for meg tvert!
Heldigvis er dette sjeldent for oss. Men i værste fall får du ringe politi/legevakt og uttrykke din bekymring.
Og true med å ta sitt eget liv er rett og slett nok grunn for å bli innlagt.
Eg er gjerne veldig kald i svarene mine. Men eg veit ka eg snakka om..
E
EFM
Guest
Unnskyld altså, men jeg skjønner ikke hvorfor du er sammen med han når du er så redd for han og når det i tillegg går ut over barnet deres!!
Og jeg synes ikke du er noe bedre når du begynner å dytte.
Jeg vet veldig godt at hadde mannen min dytta meg hadde jeg klappa til han og hadde jeg klappa til han først hadde han dytta meg og, men ALDRI I VERDEN at jeg hadde latt slikt foregå med snuppa i samme rom eller hus!!
Og jeg synes ikke du er noe bedre når du begynner å dytte.
Jeg vet veldig godt at hadde mannen min dytta meg hadde jeg klappa til han og hadde jeg klappa til han først hadde han dytta meg og, men ALDRI I VERDEN at jeg hadde latt slikt foregå med snuppa i samme rom eller hus!!
Ingen av dere var spessielt bedre enn den andre synes jeg...
Og å krangle sånn foran babyen så den våkner :O
Nå må jeg bare spørre... Er dette noe som skjer ofte, eller er det ett engangstilfelle?
For om dere har for vane og krangle sånn må dere faktisk gå fra hverandre eller evt gå i noe heftig terapi, for dere har ett barn.
Jeg håper alt er bra med mannen din, og at han ikke har skadet seg på noen måte...
Ble helt satt ut her jeg nå kjenner jeg....
Og å krangle sånn foran babyen så den våkner :O
Nå må jeg bare spørre... Er dette noe som skjer ofte, eller er det ett engangstilfelle?
For om dere har for vane og krangle sånn må dere faktisk gå fra hverandre eller evt gå i noe heftig terapi, for dere har ett barn.
Jeg håper alt er bra med mannen din, og at han ikke har skadet seg på noen måte...
Ble helt satt ut her jeg nå kjenner jeg....
Hysj... skrev:
Ingen av dere var spessielt bedre enn den andre synes jeg...RekeKreke skrev:
Og å krangle sånn foran babyen så den våkner :O
Nå må jeg bare spørre... Er dette noe som skjer ofte, eller er det ett engangstilfelle?
For om dere har for vane og krangle sånn må dere faktisk gå fra hverandre eller evt gå i noe heftig terapi, for dere har ett barn.
Jeg håper alt er bra med mannen din, og at han ikke har skadet seg på noen måte...
Ble helt satt ut her jeg nå kjenner jeg....
Har skjedd noen ganger ja, han har knust noen ting. De tidligere gangene gjorde jeg ingenting, alt var han og hans sinne. Denne gangen ble jeg så sint at jeg dyttet han, fordi han skremte babyen. Jeg følte det som om han "truet" skremte babyen, så jeg dyttet han i rent instinkt.
Tror du terapi kan fungere? Hvor henvender man seg for å få slik terapi?
Jeg kjenner hverken deg eller mannen din...
Men om han faktisk har truet med selvmord, og har ett så stort sinne inni seg, så er han syk... Er man syk så trenger man hjelp.
Men om dette ikke er noe nytt, og det er første gangen du gjør noe tilbake på han, så er det han som trenger hjelpen.
Og om du føler det er fare for deg og babyen, så drar du med en eneste gang, så kan du heller komme tilbake til han om han finner ut av ting...
Å dra for egen sikkerhet fra en syk person trenger ikke å være ett brudd, men det kan være den vekkeren han trenger for å få orden på ting selv. Om han ikke skjønner det er jo saken en helt annen...
Jeg har ikke skikkelig bakgrunnsinformasjon, så jeg snakker jo bare litt sånn ut i lufta her da men...
Hysj... skrev:
Noen som her erfaring med om sinnemestringsterapi fungerer? Ja, det fungerer for mange...
Må han/vi finne privat psykolog? Nei, han går til fastlegen og får henvisning videre derfra.
Har familievern kontoret noe tilbud? Familievernkontoret kan hjelpe dere som familie, men jeg kan ikke se at det er relevant her når det er hans personlige problemer som er årsaken.
Tøsa!
Gift med forumet
No har mannen min også blitt so forbanna, men då går han til eit anna rom og i værste fall smelle litt med dørene el slår neven i veggen. Men.... Hadde han beg å kaste ting el vi hadde blitt fysisk mot kvarandre so hadde eg takket for meg tvert! Heldigvis er dette sjeldent for oss. Men i værste fall får du ringe politi/legevakt og uttrykke din bekymring. Og true med å ta sitt eget liv er rett og slett nok grunn for å bli innlagt. Eg er gjerne veldig kald i svarene mine. Men eg veit ka eg snakka om..Neri83 skrev:
For at han kaster en neglelakk? Jaja, ikke rart skilsmissestatistikken er høy...
Uansett, jeg ville nok prøvd å venta litt. Ikke mas/ring på han, det gjør han nok bare mer irritert. Men jeg skjønner at du gjør det, for det er ikke lett å la være.
Prøv å vær litt ydmyk når han kommer tilbake, svelg kamelene selv om du føler at det var hans skyld. Prøv å si unnskyld for det du bør si unnskyld for, ikke det du mener du gjorde rett.
Hysj... skrev:
RekeKreke skrev:
Hysj... skrev:
Ingen av dere var spessielt bedre enn den andre synes jeg...RekeKreke skrev:
Og å krangle sånn foran babyen så den våkner :O
Nå må jeg bare spørre... Er dette noe som skjer ofte, eller er det ett engangstilfelle?
For om dere har for vane og krangle sånn må dere faktisk gå fra hverandre eller evt gå i noe heftig terapi, for dere har ett barn.
Jeg håper alt er bra med mannen din, og at han ikke har skadet seg på noen måte...
Ble helt satt ut her jeg nå kjenner jeg....
Har skjedd noen ganger ja, han har knust noen ting. De tidligere gangene gjorde jeg ingenting, alt var han og hans sinne. Denne gangen ble jeg så sint at jeg dyttet han, fordi han skremte babyen. Jeg følte det som om han "truet" skremte babyen, så jeg dyttet han i rent instinkt.
Tror du terapi kan fungere? Hvor henvender man seg for å få slik terapi?
Jeg kjenner hverken deg eller mannen din...
Men om han faktisk har truet med selvmord, og har ett så stort sinne inni seg, så er han syk... Er man syk så trenger man hjelp.
Men om dette ikke er noe nytt, og det er første gangen du gjør noe tilbake på han, så er det han som trenger hjelpen.
Og om du føler det er fare for deg og babyen, så drar du med en eneste gang, så kan du heller komme tilbake til han om han finner ut av ting...
Å dra for egen sikkerhet fra en syk person trenger ikke å være ett brudd, men det kan være den vekkeren han trenger for å få orden på ting selv. Om han ikke skjønner det er jo saken en helt annen...
Jeg har ikke skikkelig bakgrunnsinformasjon, så jeg snakker jo bare litt sånn ut i lufta her da men...
Jeg er ganske sikker på at han har et alvorlig sinne problem, jeg har sagt at han trenger hjelp i lang tid, han er forresten enig i det, men han har ikke klart å finne hjelp sier han. (Han vokste forresten opp i et voldelig hjem, og sier at det å knuse ting er normalt for han.)
Da forteller du han at det og finne hjelp grusomt enkelt, gå til fastlegen, fortell om problemet og VIPS så er det sendt en henvisning til psykolog....
Tøsa!
Gift med forumet
Jeg har levd i et forhold fullt av sinne og raseri, mye verre enn det du beskiver her, og min erfaring sier at det er en bakenforliggende årsak til irritasjonen.
Noe som stadig trykker på, så begeret lett flyter over.
Enkelte er mer aggressive en andre, men det har ofte en utløsende årsak.
Jeg sier ikke at han er offeret, for det er du, men prøv å "kartlegg" adferden hans litt, er det noe som fremkaller sinne?
Og prøv å ta hensyn til det, ikke dytt han.
Selv om han ikke har noen rett til å utagere på det du gjør, så gjør du det enklere for han og deg om du prøver å ta hensyn til sinnet hans.
Det er vondt å være sint, det er ingen god følelse, og det ligger sjeldent ondskap bak aggressive handliger, det ligger som regel frustrasjon bak.
Jeg ville nok tatt kontakt med familievernkontoret.
Noe som stadig trykker på, så begeret lett flyter over.
Enkelte er mer aggressive en andre, men det har ofte en utløsende årsak.
Jeg sier ikke at han er offeret, for det er du, men prøv å "kartlegg" adferden hans litt, er det noe som fremkaller sinne?
Og prøv å ta hensyn til det, ikke dytt han.
Selv om han ikke har noen rett til å utagere på det du gjør, så gjør du det enklere for han og deg om du prøver å ta hensyn til sinnet hans.
Det er vondt å være sint, det er ingen god følelse, og det ligger sjeldent ondskap bak aggressive handliger, det ligger som regel frustrasjon bak.
Jeg ville nok tatt kontakt med familievernkontoret.
Neri83
Forelsket i forumet
Tøsa! skrev:
No har mannen min også blitt so forbanna, men då går han til eit anna rom og i værste fall smelle litt med dørene el slår neven i veggen. Men.... Hadde han beg å kaste ting el vi hadde blitt fysisk mot kvarandre so hadde eg takket for meg tvert! Heldigvis er dette sjeldent for oss. Men i værste fall får du ringe politi/legevakt og uttrykke din bekymring. Og true med å ta sitt eget liv er rett og slett nok grunn for å bli innlagt. Eg er gjerne veldig kald i svarene mine. Men eg veit ka eg snakka om..Neri83 skrev:
For at han kaster en neglelakk? Jaja, ikke rart skilsmissestatistikken er høy...
Uansett, jeg ville nok prøvd å venta litt. Ikke mas/ring på han, det gjør han nok bare mer irritert. Men jeg skjønner at du gjør det, for det er ikke lett å la iivære.
Prøv å vær litt ydmyk når han kommer tilbake, svelg kamelene selv om du føler at det var hans skyld. Prøv å si unnskyld for det du bør si unnskyld for, ikke det du mener du gjorde rett.