H
halt0
Guest
Poff
Sjasmin
Elsker forumet
Har ikke noe annet råd å gi deg, enn å følge hjertet dit og velge det som er rett for deg. Og hvis du tenker ordentlig etter så vet du kanskje hva du burde gjøre?
Hvis du velger å bli alene så tror jeg du kommer til å klare deg kjempe bra. Sørg for støtte i venner og familie, og få til en god samarbeidsavatle mellom dere.
Kanskje du skal reise bort alene evn med en venninne? Evn leie en leilighet og bo litt hver for dere, så dere får kjent på hvordan det er?
Vet han hvor alvorlig det er, at du faktisk vurderer å gå?
Uansett hva du velger, så sender jeg en klem og håper det ordner seg..
Hvis du velger å bli alene så tror jeg du kommer til å klare deg kjempe bra. Sørg for støtte i venner og familie, og få til en god samarbeidsavatle mellom dere.
Kanskje du skal reise bort alene evn med en venninne? Evn leie en leilighet og bo litt hver for dere, så dere får kjent på hvordan det er?
Vet han hvor alvorlig det er, at du faktisk vurderer å gå?
Uansett hva du velger, så sender jeg en klem og håper det ordner seg..
høres ut som det kun er negativt, jeg finner ikke en positiv ting du beskriver han utifra det du skriver. så for meg virker det som du har tatt et valg, men vil ha en bekreftelse fra andre på om du gjør det "riktige" ved å gå...
noen ganger må man få et spark i ræva, og tørre og gjøre noe med situasjonen! Er det riktig at du skal være "alenemor" i et forhold? Er det riktig at du skal være "moren" hans?? Har du noe som helst støtte i han? Stiller han opp for deg og sønnen deres først, før han skal "skal bare"??
Skriver utifra erfaring, min samboer er ikke akkurat noe menneske med medfølelse for andre en seg selv, og jeg har vurdert mange ganger om jeg skal gidde mer eller gå, vi gikk til rådgivning og det hjalp en drøy mnd, men så var vi tilbake igjen..
så jeg skjønner også veldig godt at du blir "holdt igjen" også, for det er ingen lett avgjørelse!
Håper det ordner seg, sånn at du føler du får overskudd, og humøret tilbake, man kan ikke alltid sette andre foran seg selv, ihvertfall ikke en som aldri gir noe tilbake![:)]
noen ganger må man få et spark i ræva, og tørre og gjøre noe med situasjonen! Er det riktig at du skal være "alenemor" i et forhold? Er det riktig at du skal være "moren" hans?? Har du noe som helst støtte i han? Stiller han opp for deg og sønnen deres først, før han skal "skal bare"??
Skriver utifra erfaring, min samboer er ikke akkurat noe menneske med medfølelse for andre en seg selv, og jeg har vurdert mange ganger om jeg skal gidde mer eller gå, vi gikk til rådgivning og det hjalp en drøy mnd, men så var vi tilbake igjen..
så jeg skjønner også veldig godt at du blir "holdt igjen" også, for det er ingen lett avgjørelse!
Håper det ordner seg, sånn at du føler du får overskudd, og humøret tilbake, man kan ikke alltid sette andre foran seg selv, ihvertfall ikke en som aldri gir noe tilbake![:)]
Åhh, vet ikke helt hva jeg skal si jeg altså ... bare at jeg synes så utrolig synd på deg, du sitter i en vanskelig situasjon utifra det du skriver. Men tenk, tror du at barna vil ha det bra med begge foreldrene sine, slik som det er nå? Når du er deppa å lei deg? Han trenger jaggu ett ordntlig spark i ræva! Har du spørt om han virkelig vil jobbe med forholdet/ekteskapet, for synes ikke det er bare du som skal få det bra igjen, det er jo han som må forandre seg!
Tenk på deg selv også Halt0, du vil vel nyte livet fullt ut og være lykkelig med barna dine? Og slik på det er nå, så ser det ikke ut som at det blir å forandre seg om han ikke skjerper seg!
Jeg krysser fingrene for deg!
Tenk på deg selv også Halt0, du vil vel nyte livet fullt ut og være lykkelig med barna dine? Og slik på det er nå, så ser det ikke ut som at det blir å forandre seg om han ikke skjerper seg!
Jeg krysser fingrene for deg!
?
.............
Guest
Uff..
Jeg kan kjenne igjen følelsen på noe av det du sier.. Det er tungt og frustrende..
Hvertfall når mannen ikke gidder å høre på deg..
Eneste rådet jeg kan gi er å være tøff, sterk, og ikke grav deg ned i dritten!
Vær den beste mammaen du kan være for barna dine, gjør noe positivt for deg selv..
Fjong deg litt opp, få på deg fjeset gå ut og nyt dagen. Ikke sett deg til å sture..
Da kverner hue for mye og det er noe dritt!! Bruk tida til å tenke, hva er best for du og barna dine?
Svaret kommer ikke lett, men en forandring må det til..
Men ikke tenk på det idag som du allerede er nede!
Hvis det er noe trøst så vet jeg at det å være gift en ung alder kan være skremmende, og jeg vet at mannen min ikke er drømmemannen, men han er den han er! Han er ikke perfekt, han kan irritere meg noe så j****g jeg har hivt både det ene og det andre etter han og bedt han pelle seg ut og aldri komme tilbake
(Jepp! Wife of the year award går iallefall ikke til meg[8D])
Jeg har bare lyst å vri av han hue og få han til å vokse opp! OG LÆRE AT SKITTENTØYSKURVA ER IKKE EN PYNTEGJENSTAND!!!!!!
Men gudene skal vite jeg elsker den mannen så utrolig høyt at jeg nesten sprekker!
Jeg kan heller ikke se for meg at vi blir gamle og grå i sammen..
Men herregud jeg er 22, jeg kan ikke se for meg det å bli 40 en gang[8D]
Baby steps[;)]
Jeg vet ikke om dette var noe til hjelp, men jeg vet såpass og holde det inne er ikke sunt!
Masse lykke til[:)]
Klemklem
Jeg kan kjenne igjen følelsen på noe av det du sier.. Det er tungt og frustrende..
Hvertfall når mannen ikke gidder å høre på deg..
Eneste rådet jeg kan gi er å være tøff, sterk, og ikke grav deg ned i dritten!
Vær den beste mammaen du kan være for barna dine, gjør noe positivt for deg selv..
Fjong deg litt opp, få på deg fjeset gå ut og nyt dagen. Ikke sett deg til å sture..
Da kverner hue for mye og det er noe dritt!! Bruk tida til å tenke, hva er best for du og barna dine?
Svaret kommer ikke lett, men en forandring må det til..
Men ikke tenk på det idag som du allerede er nede!
Hvis det er noe trøst så vet jeg at det å være gift en ung alder kan være skremmende, og jeg vet at mannen min ikke er drømmemannen, men han er den han er! Han er ikke perfekt, han kan irritere meg noe så j****g jeg har hivt både det ene og det andre etter han og bedt han pelle seg ut og aldri komme tilbake
(Jepp! Wife of the year award går iallefall ikke til meg[8D])
Jeg har bare lyst å vri av han hue og få han til å vokse opp! OG LÆRE AT SKITTENTØYSKURVA ER IKKE EN PYNTEGJENSTAND!!!!!!
Men gudene skal vite jeg elsker den mannen så utrolig høyt at jeg nesten sprekker!
Jeg kan heller ikke se for meg at vi blir gamle og grå i sammen..
Men herregud jeg er 22, jeg kan ikke se for meg det å bli 40 en gang[8D]
Baby steps[;)]
Jeg vet ikke om dette var noe til hjelp, men jeg vet såpass og holde det inne er ikke sunt!
Masse lykke til[:)]
Klemklem
Kan vere enig i at måten du skriver på viser at du egentlig har tatt et valg allerede. Barn har det best med lykkelige foreldre, og noen ganger må foreldrene bo hver for seg for å være lykkelige. Du skriver og at samboeren din ikke er så mye med sønnen din nå og at du føler deg som en alenemamma.
Å bli alene er en utfordring, til tider vanskelig, men slik som du beskriver situasjonen hjemme hos deg er det kanskje ikke sikkert at du hadde merket så mye med tanke på at du er den som har ansvaret hjemme?
Støtt deg iallefall til familien din og gode venner.
Om du følger hjertet ditt så er jeg sikker på at du tar det riktige valget, enten det blir det ene eller det andre.
Stor klem til deg!!
Å bli alene er en utfordring, til tider vanskelig, men slik som du beskriver situasjonen hjemme hos deg er det kanskje ikke sikkert at du hadde merket så mye med tanke på at du er den som har ansvaret hjemme?
Støtt deg iallefall til familien din og gode venner.
Om du følger hjertet ditt så er jeg sikker på at du tar det riktige valget, enten det blir det ene eller det andre.
Stor klem til deg!!
Frk. LilleMy
Elsker forumet
sender deg masse gode klemmer...
og kan skrive under på alt du skriver, akkurat som å høre om mitt forhold til pappan til storegutt (som nå er en eks[:D])
det er et vanskelig steg å ta, det tok meg ca 3 år, men skjønte det virkelig 1 år etter lillegutt var født.....
men det er ikke så gøy når motargumentet til eksen er "ikke vær så egoistisk, du må tenke på lillegutt"!!!!!![:@][:@][:@]
den setningen sitter ennå, men var enda mer bevis på at jeg måtte komme meg til helvete vekk!!!
Jeg tenker veldig sån at DET ER BEDRE Å HA 2 FORELDRE HVER FOR SEG SOM ER LYKKELIGE MOT UNGEN/E, ENN BEGGE UNDER SAMME TAK MED BARE DÅRLIGE VIBBER OG KRANGLING[:(]
jeg og blei deprimert og inneslutta, kjente meg ikke igjen til slutt...
Jeg angrer ikke et sekund på valget mitt... lille gutt var litt over 1 år da, og når han var 1 år og 6 mnd begynte vi med 50/50. vi har en flott tone med hverandre og et supert samarbeid, så jeg, pappan og lillegutt er lykkelige alle sammen <3 jeg fikk ny kjæreste ganske fort etterpå og han er verdens beste samboer, stepappa og kommende far nå i august <3<3<3
Håper du finner ut av det kjære deg, og håper ikke det gjorde noe at jeg skrev om min historie til deg når jeg var i akkurat samme situasjon [;)]
masse masse gode klemmer !!!!
og kan skrive under på alt du skriver, akkurat som å høre om mitt forhold til pappan til storegutt (som nå er en eks[:D])
det er et vanskelig steg å ta, det tok meg ca 3 år, men skjønte det virkelig 1 år etter lillegutt var født.....
men det er ikke så gøy når motargumentet til eksen er "ikke vær så egoistisk, du må tenke på lillegutt"!!!!!![:@][:@][:@]
den setningen sitter ennå, men var enda mer bevis på at jeg måtte komme meg til helvete vekk!!!
Jeg tenker veldig sån at DET ER BEDRE Å HA 2 FORELDRE HVER FOR SEG SOM ER LYKKELIGE MOT UNGEN/E, ENN BEGGE UNDER SAMME TAK MED BARE DÅRLIGE VIBBER OG KRANGLING[:(]
jeg og blei deprimert og inneslutta, kjente meg ikke igjen til slutt...
Jeg angrer ikke et sekund på valget mitt... lille gutt var litt over 1 år da, og når han var 1 år og 6 mnd begynte vi med 50/50. vi har en flott tone med hverandre og et supert samarbeid, så jeg, pappan og lillegutt er lykkelige alle sammen <3 jeg fikk ny kjæreste ganske fort etterpå og han er verdens beste samboer, stepappa og kommende far nå i august <3<3<3
Håper du finner ut av det kjære deg, og håper ikke det gjorde noe at jeg skrev om min historie til deg når jeg var i akkurat samme situasjon [;)]
masse masse gode klemmer !!!!
Lucmam+Vic
Gift med forumet
Trist å lese at du har det så kjipt, halt0[&o] Og jeg tror du har allerde tatt et valg, men kan forstå at det er vanskelig å ta det siste steget ut. Jeg skal ikke si hva du skal og ikke skal gjøre, men tenk heller på hvordan du ønsker at barna dine skal ha det.
I noen tilfeller kan det være til det beste for dem at det blir slutt mellom foreldrene før det er for sent, i andre tilfeller ikke.
Du skriver at du føler han har gjort deg til en dårligere deg, barn senser slike ting... Har ikke du det bra vil jo det påvirke barnet du har rundt deg og ditt kommende barn. Jeg sier ikke dette for å være slem.
Dere har også oppsøkt terapi uten at du følte det hjalp i det lange løp, og vet han nå at du seriøst har lyst til å gå fra han? Kan hende det er det som skal til?
Jeg ønsker deg virkelig lykke til med et valg du må ta.
God klem fra meg
I noen tilfeller kan det være til det beste for dem at det blir slutt mellom foreldrene før det er for sent, i andre tilfeller ikke.
Du skriver at du føler han har gjort deg til en dårligere deg, barn senser slike ting... Har ikke du det bra vil jo det påvirke barnet du har rundt deg og ditt kommende barn. Jeg sier ikke dette for å være slem.
Dere har også oppsøkt terapi uten at du følte det hjalp i det lange løp, og vet han nå at du seriøst har lyst til å gå fra han? Kan hende det er det som skal til?
Jeg ønsker deg virkelig lykke til med et valg du må ta.
God klem fra meg
H
halt0
Guest
*
PrinsOgPrinsesse Mamma
Elsker forumet
HUff, dette var ikke koselig lesing halt0!
Håper du finner ut hva du vil og at du gjør det som er best for deg.
Du har all grunn til og være oppgitt [;)]
sender en goood kleeem
Håper du finner ut hva du vil og at du gjør det som er best for deg.
Du har all grunn til og være oppgitt [;)]
sender en goood kleeem