*borte*
- Trådstarter SuperPoPs
- Opprettet
~DenKulesteMagen~
Elsker forumet
Huff, er jo grenser for hvor mye man tåler. skjønner deg godt.
tror jeg ville tatt en alvorsprat med samboeren. fortalt hvordan du føler. legge en plan for hvordan dere kan forbedre noen av problemene. f.eks at du og eldstesnuppa koser dere på en kinodate bare dere to!? kanskje bare det kan lette forholdet mellom mor og datter nå som hun har fått søsken.
ellers høres det ut som dere er inne i en travel periode og da er det naturlig at det blir litt sånn. men hold ut, det blir nok bedre bare dere kommer dere i hus.
sender over en god klem til deg [:)]
tror jeg ville tatt en alvorsprat med samboeren. fortalt hvordan du føler. legge en plan for hvordan dere kan forbedre noen av problemene. f.eks at du og eldstesnuppa koser dere på en kinodate bare dere to!? kanskje bare det kan lette forholdet mellom mor og datter nå som hun har fått søsken.
ellers høres det ut som dere er inne i en travel periode og da er det naturlig at det blir litt sånn. men hold ut, det blir nok bedre bare dere kommer dere i hus.
sender over en god klem til deg [:)]
lilllleMY
Glad i forumet
Det er bra å få det ut,skjønner at det er mye for deg nå,med svigers som blander seg,mannen ikke hjemme og i tillegg ei som mest sannsynlig er sjalu(hadde flere unger i bhg som begynte å gjøre akkuratt det samme når de fikk småsøsken).
Men forhåpentligvis går bygginga fort og da får dere flytta,det kommer nok til å hjelpe mye!!
Sender deg en god klem og håper du klarer å slappe av og lade batteriene på kveldene[:)]
Men forhåpentligvis går bygginga fort og da får dere flytta,det kommer nok til å hjelpe mye!!
Sender deg en god klem og håper du klarer å slappe av og lade batteriene på kveldene[:)]
SuperPoPs
Glad i forumet
ORIGINAL: yahoo83
Det er bra å få det ut,skjønner at det er mye for deg nå,med svigers som blander seg,mannen ikke hjemme og i tillegg ei som mest sannsynlig er sjalu(hadde flere unger i bhg som begynte å gjøre akkuratt det samme når de fikk småsøsken).
Men forhåpentligvis går bygginga fort og da får dere flytta,det kommer nok til å hjelpe mye!!
Sender deg en god klem og håper du klarer å slappe av og lade batteriene på kveldene[:)]
Men er det vanlig att sjalusien kommer etter 2 mnd ?....
MineToJenter <3
Gift med forumet
Uff uff, føler med deg [&o] Blir sliten bare av tanken om å bo i samme hus som svigers..
Du er ingen jævlig mamma, men den beste for dine søte små [;)] Skjønner godt at du er sliten. Når man er så utslitt er det ikke rart tårene kommer i frustrasjon på kveldene når du endelig kan sette seg ned og puste ut!
Du må prate med samboeren din. Han prioriterer helt feil. Klart man skal lufte seg litt innimellom, men det gjelder jo deg også og ikke bare han. Skjønner han trenger å slappe av fra bygging, men du trenger også litt tid!
Kan dere ikke avtale en fast ettermiddag /kveld i uka hvor dere gjør noe sammen? Kanskje svigerforeldrene dine kunne passet barna mens dere går på kino, cafe, bowle el ?
Prøv å sove en dupp på dagtid du også om du har mulighet ;)
Ang storesøster har jeg ikke noe særlig erfaring, men kanskje hun trenger alenetid meg deg. Gjør noe sammen som hun liker godt og kos masse med henne [;)]
Trøst deg med at det blir bedre tider når huset er ferdig [;)] *klem*
Du er ingen jævlig mamma, men den beste for dine søte små [;)] Skjønner godt at du er sliten. Når man er så utslitt er det ikke rart tårene kommer i frustrasjon på kveldene når du endelig kan sette seg ned og puste ut!
Du må prate med samboeren din. Han prioriterer helt feil. Klart man skal lufte seg litt innimellom, men det gjelder jo deg også og ikke bare han. Skjønner han trenger å slappe av fra bygging, men du trenger også litt tid!
Kan dere ikke avtale en fast ettermiddag /kveld i uka hvor dere gjør noe sammen? Kanskje svigerforeldrene dine kunne passet barna mens dere går på kino, cafe, bowle el ?
Prøv å sove en dupp på dagtid du også om du har mulighet ;)
Ang storesøster har jeg ikke noe særlig erfaring, men kanskje hun trenger alenetid meg deg. Gjør noe sammen som hun liker godt og kos masse med henne [;)]
Trøst deg med at det blir bedre tider når huset er ferdig [;)] *klem*
3 små engler
Glad i forumet
Kjære deg SuperPoPs.
Det er ikke rart du er sliten. Du er jo mamma på hel tid. Så og si alenemamma også virker det som. Og som om ikke det er nok så er du selskapsdame for svigers i tillegg. Det er lov å kjenne på at man nesten ikke har mere krefter igjen da. Du har tross alt to barn som krever at du er tilstede 100% av tiden.
Det kan nok være vanskelig å se det positive i situasjonen da. For man blir bare mer og mer sliten og lei. Og da kan det være vanskelig å finne de små tingene som gjør at man kanskje klarer å se at dette er en situasjon som snart er over. Som f.eks. at samboeren din er borte så mye av tiden. Kanskje han rett og slett er det fordi han også ønsker at dere skal kunne flytte så raskt som mulig. Når du tenker på det, så vet du jo at jo mer han er flink å jobbe på huset, jo raskere får dere flyttet for dere selv og starte på det livet dere egentlig skal leve. Og mange gutter skjønner ikke at vi damene har lyst at de skal like å slappe av hjemme sammen med oss. Og vi skjønner ikke at det kan være godt for dem å være sammen med noen som ikke snakker om baby, trassalder og svigemødre. Sånn er det desverre bare. Men det er kanskje nettopp fordi vi er så forskjellige at vi faktisk liker dem [;)]
Og isteden for å tenke at svigemor blander seg i ALT så kan du kanskje forsøke å se det fra svigermor sin side. Kanskje hun faktisk ser at du er sliten, og kanskje hun til og med kjenner seg igjen fra den gangen hun var ung. Det er kanskje lettere for henne å forsøke å blande seg inn i situajonen enn å si til deg at "Jeg ser at du er utslitt, skal jeg ta barna litt?" fordi det rett og slett høres ut som om du ikke klarer det selv. Da er det kanskje enklere å gå inn i stuasjonen og forsøke å gjøre noe. Eller kanskje hun ikke har så mange i livet sitt som trenger henne, og det å gjøre ting for deg er hennes måte å få følelsen av at noen har bryk for nettopp henne. Du kan faktisk tenke at nå har du muligheten til å få slappe av litt du også, bare ved å slippe farmor litt til. Hun kan ta ungene mens du tar deg en tur ut for deg selv. Ikke fordi du trenger hjelp, men fordi du har muligheten. Så får du mer energi å bruke på ungene når dere flytter.
Og som et lite ps; det kan faktisk hende at jenta di merker at stemningen hjemme ikke er helt på topp, og at mamma er irritert på svigermor og sliten av pappa og derfor reagerer hun på en måte som kjennes uvant for deg. At hun skyver deg litt bort rett og slett fordi hun ikke kjenner helt igjen den gode mammaen hun er vant til. Når dere flytter for dere selv og tingene får roet seg, så kan det faktisk hende at hun også finner tilbake til den gamle seg. Jeg er helt sikker på at hun aldri egentlig vil være med de andre mødrene isteden for deg, men når du er sliten og lei tolker du kanskje tegnene hennes på en annen måte enn vanlig. Ha tro på at tingene bedrer seg når dere flytter, og gi ikke opp. Du er en sterk jente, og kommer helt sikkert til å komme styrket ut av denne situasjonen [:D]
Masse positiv energi og en diger trøsteklem kommer din vei [:D][:D][:D]
Det er ikke rart du er sliten. Du er jo mamma på hel tid. Så og si alenemamma også virker det som. Og som om ikke det er nok så er du selskapsdame for svigers i tillegg. Det er lov å kjenne på at man nesten ikke har mere krefter igjen da. Du har tross alt to barn som krever at du er tilstede 100% av tiden.
Det kan nok være vanskelig å se det positive i situasjonen da. For man blir bare mer og mer sliten og lei. Og da kan det være vanskelig å finne de små tingene som gjør at man kanskje klarer å se at dette er en situasjon som snart er over. Som f.eks. at samboeren din er borte så mye av tiden. Kanskje han rett og slett er det fordi han også ønsker at dere skal kunne flytte så raskt som mulig. Når du tenker på det, så vet du jo at jo mer han er flink å jobbe på huset, jo raskere får dere flyttet for dere selv og starte på det livet dere egentlig skal leve. Og mange gutter skjønner ikke at vi damene har lyst at de skal like å slappe av hjemme sammen med oss. Og vi skjønner ikke at det kan være godt for dem å være sammen med noen som ikke snakker om baby, trassalder og svigemødre. Sånn er det desverre bare. Men det er kanskje nettopp fordi vi er så forskjellige at vi faktisk liker dem [;)]
Og isteden for å tenke at svigemor blander seg i ALT så kan du kanskje forsøke å se det fra svigermor sin side. Kanskje hun faktisk ser at du er sliten, og kanskje hun til og med kjenner seg igjen fra den gangen hun var ung. Det er kanskje lettere for henne å forsøke å blande seg inn i situajonen enn å si til deg at "Jeg ser at du er utslitt, skal jeg ta barna litt?" fordi det rett og slett høres ut som om du ikke klarer det selv. Da er det kanskje enklere å gå inn i stuasjonen og forsøke å gjøre noe. Eller kanskje hun ikke har så mange i livet sitt som trenger henne, og det å gjøre ting for deg er hennes måte å få følelsen av at noen har bryk for nettopp henne. Du kan faktisk tenke at nå har du muligheten til å få slappe av litt du også, bare ved å slippe farmor litt til. Hun kan ta ungene mens du tar deg en tur ut for deg selv. Ikke fordi du trenger hjelp, men fordi du har muligheten. Så får du mer energi å bruke på ungene når dere flytter.
Og som et lite ps; det kan faktisk hende at jenta di merker at stemningen hjemme ikke er helt på topp, og at mamma er irritert på svigermor og sliten av pappa og derfor reagerer hun på en måte som kjennes uvant for deg. At hun skyver deg litt bort rett og slett fordi hun ikke kjenner helt igjen den gode mammaen hun er vant til. Når dere flytter for dere selv og tingene får roet seg, så kan det faktisk hende at hun også finner tilbake til den gamle seg. Jeg er helt sikker på at hun aldri egentlig vil være med de andre mødrene isteden for deg, men når du er sliten og lei tolker du kanskje tegnene hennes på en annen måte enn vanlig. Ha tro på at tingene bedrer seg når dere flytter, og gi ikke opp. Du er en sterk jente, og kommer helt sikkert til å komme styrket ut av denne situasjonen [:D]
Masse positiv energi og en diger trøsteklem kommer din vei [:D][:D][:D]
SuperPoPs
Glad i forumet
ORIGINAL: 3 små engler
Kjære deg SuperPoPs.
Det er ikke rart du er sliten. Du er jo mamma på hel tid. Så og si alenemamma også virker det som. Og som om ikke det er nok så er du selskapsdame for svigers i tillegg. Det er lov å kjenne på at man nesten ikke har mere krefter igjen da. Du har tross alt to barn som krever at du er tilstede 100% av tiden.
Det kan nok være vanskelig å se det positive i situasjonen da. For man blir bare mer og mer sliten og lei. Og da kan det være vanskelig å finne de små tingene som gjør at man kanskje klarer å se at dette er en situasjon som snart er over. Som f.eks. at samboeren din er borte så mye av tiden. Kanskje han rett og slett er det fordi han også ønsker at dere skal kunne flytte så raskt som mulig. Når du tenker på det, så vet du jo at jo mer han er flink å jobbe på huset, jo raskere får dere flyttet for dere selv og starte på det livet dere egentlig skal leve. Og mange gutter skjønner ikke at vi damene har lyst at de skal like å slappe av hjemme sammen med oss. Og vi skjønner ikke at det kan være godt for dem å være sammen med noen som ikke snakker om baby, trassalder og svigemødre. Sånn er det desverre bare. Men det er kanskje nettopp fordi vi er så forskjellige at vi faktisk liker dem [;)]
Og isteden for å tenke at svigemor blander seg i ALT så kan du kanskje forsøke å se det fra svigermor sin side. Kanskje hun faktisk ser at du er sliten, og kanskje hun til og med kjenner seg igjen fra den gangen hun var ung. Det er kanskje lettere for henne å forsøke å blande seg inn i situajonen enn å si til deg at "Jeg ser at du er utslitt, skal jeg ta barna litt?" fordi det rett og slett høres ut som om du ikke klarer det selv. Da er det kanskje enklere å gå inn i stuasjonen og forsøke å gjøre noe. Eller kanskje hun ikke har så mange i livet sitt som trenger henne, og det å gjøre ting for deg er hennes måte å få følelsen av at noen har bryk for nettopp henne. Du kan faktisk tenke at nå har du muligheten til å få slappe av litt du også, bare ved å slippe farmor litt til. Hun kan ta ungene mens du tar deg en tur ut for deg selv. Ikke fordi du trenger hjelp, men fordi du har muligheten. Så får du mer energi å bruke på ungene når dere flytter.
Og som et lite ps; det kan faktisk hende at jenta di merker at stemningen hjemme ikke er helt på topp, og at mamma er irritert på svigermor og sliten av pappa og derfor reagerer hun på en måte som kjennes uvant for deg. At hun skyver deg litt bort rett og slett fordi hun ikke kjenner helt igjen den gode mammaen hun er vant til. Når dere flytter for dere selv og tingene får roet seg, så kan det faktisk hende at hun også finner tilbake til den gamle seg. Jeg er helt sikker på at hun aldri egentlig vil være med de andre mødrene isteden for deg, men når du er sliten og lei tolker du kanskje tegnene hennes på en annen måte enn vanlig. Ha tro på at tingene bedrer seg når dere flytter, og gi ikke opp. Du er en sterk jente, og kommer helt sikkert til å komme styrket ut av denne situasjonen [:D]
Masse positiv energi og en diger trøsteklem kommer din vei [:D][:D][:D]
ÅÅ... NÅ knakk jeg helt sammen her.. Vet det ikke var noe negativt og slikt, men får så vondt av jenta mi !
3 små engler
Glad i forumet
ORIGINAL: SuperPoPs
ÅÅ... NÅ knakk jeg helt sammen her.. Vet det ikke var noe negativt og slikt, men får så vondt av jenta mi !
Kjære deg. Det var slett ikke vondt ment. Jenta di har jo fått verdens beste mamma. Men selv verdens beste mamma har lov å bli sliten en gang i mellom. Og særlig når hun befinner seg i en situasjon som føles tung og trist. Det er derfor jeg mener at du ikke må ta det til deg at hun kanskje reagere på en annen måte enn hun pleier. Du befinner deg i en situasjon som senere i livet vil kjennes som en parantes av livet fordi den egentlig ikke teller. Det er ikke slik som dette livet ditt er, eller skal være.
Jeg har selv vært i en situasjon der min eldste reagerte med å bli utagerende, hissig, trist og veldig avvisende ovenfor meg. Det var i en periode av livet vårt da jeg hadde måtte ta han med og flytte til mine foreldre. De ville også hjelpe til med alt, og bry seg med det jeg gjorde. I tillegg var det mye støy ellers i livet mitt, så jeg var ikke slik som han var vant til. Jeg ble kjempe frustrert av at han var slik, han som alltid bare hadde vært snill og god. Men da det roet seg rundt oss og vi kom inn i det som var vårt liv og våre rutiner i vårt nye hjem forsvant alt det negative ved han også. Det er derfor jeg vil at du skal holde fokuset på at dette kan være noe som løsner når ting rundt dere blir bedre og mer "hverdagslig" for henne også. Det er ikke sikkert hun er sjalu storesøster. Det kan godt tenkes at hun bare er usikker i situasjonen. Skjønner?
Du må aldri tvile på at du er en kjempegod mamma, og at ikke du gjør det som er best for dine barn. For det er jeg helt sikker på at du gjør. Vær stolt av at du faktisk - tross alt rundt dere - så klarer du å ta deg så godt av barna dine som du faktisk gjør. Men du må aldri bli så stolt at du ikke karer å be andre om hjelp. La svigemor få lov å hjelpe til. Du kan f.eks. la svigermor ta minsten, mens du og storesøster drar til byen å har jentetid sammen. Masse lykke til.
SuperPoPs
Glad i forumet
ORIGINAL: 3 små engler
ORIGINAL: SuperPoPs
ÅÅ... NÅ knakk jeg helt sammen her.. Vet det ikke var noe negativt og slikt, men får så vondt av jenta mi !
Kjære deg. Det var slett ikke vondt ment. Jenta di har jo fått verdens beste mamma. Men selv verdens beste mamma har lov å bli sliten en gang i mellom. Og særlig når hun befinner seg i en situasjon som føles tung og trist. Det er derfor jeg mener at du ikke må ta det til deg at hun kanskje reagere på en annen måte enn hun pleier. Du befinner deg i en situasjon som senere i livet vil kjennes som en parantes av livet fordi den egentlig ikke teller. Det er ikke slik som dette livet ditt er, eller skal være.
Jeg har selv vært i en situasjon der min eldste reagerte med å bli utagerende, hissig, trist og veldig avvisende ovenfor meg. Det var i en periode av livet vårt da jeg hadde måtte ta han med og flytte til mine foreldre. De ville også hjelpe til med alt, og bry seg med det jeg gjorde. I tillegg var det mye støy ellers i livet mitt, så jeg var ikke slik som han var vant til. Jeg ble kjempe frustrert av at han var slik, han som alltid bare hadde vært snill og god. Men da det roet seg rundt oss og vi kom inn i det som var vårt liv og våre rutiner i vårt nye hjem forsvant alt det negative ved han også. Det er derfor jeg vil at du skal holde fokuset på at dette kan være noe som løsner når ting rundt dere blir bedre og mer "hverdagslig" for henne også. Det er ikke sikkert hun er sjalu storesøster. Det kan godt tenkes at hun bare er usikker i situasjonen. Skjønner?
Du må aldri tvile på at du er en kjempegod mamma, og at ikke du gjør det som er best for dine barn. For det er jeg helt sikker på at du gjør. Vær stolt av at du faktisk - tross alt rundt dere - så klarer du å ta deg så godt av barna dine som du faktisk gjør. Men du må aldri bli så stolt at du ikke karer å be andre om hjelp. La svigemor få lov å hjelpe til. Du kan f.eks. la svigermor ta minsten, mens du og storesøster drar til byen å har jentetid sammen. Masse lykke til.
Tusen takk for mange kloke ord :)