Borte fra baby i starten

Lillespire_i_magen

Lillespire_i_magen

Blir kjent med forumet
Mest til dere som har hatt barn før. Hvor gammel var babyen da dere kunne være noen timer borte fra den (og noen andre/far passet på i stedet)? Har hørt flere som føler seg litt fanget i starten, så tenkte bare å forberede meg litt på hvor lenge det går før jeg får litt alenetid, hehe :) Det er sånne ting jeg tenker på før han/hun i det hele tatt er født da :P
 
Ikke noe problem å dra fra ungen da den er med far iallefall, det er jo tross alt faren og jeg er ikke noe bedre enn han.
Men andre enn far ventet vi 6 mnd ca sist :)
 
Jeg tenker at det kjenner du når den tid kommer. Og, du "svikter" jo ikke barnet dersom du tar en tur for deg selv noen timer...

Hos oss var vi veldig enige om at vi ikke skulle få noe "eieskap" over guttungen..han var 1 uke da han var hos min mamma alene for første gang. Da var han der i kanskje 30 min, mens jeg og mannen var og handlet noen klær til han. Første gang han sov borte var han ca 1 mnd..

Nå når han straks er 5 år, synes jeg det er helt forferdelig når han sover borte.. Så for min del har det blitt verre og reise fra han jo større han har blitt... Vet ikke om det også har noe og si at jeg fikk en depresjon etter han kom, så jeg trengte kanskje litt tid for meg selv.. Nå derimot blir jeg deprimert når jeg vet han skal være borte fra meg..

Om du drar ut og koser deg en time eller to når barnet er kommet, fordi du trenger det, tenker jeg er litt vinn-vinn... Du trenger og være deg selv også, selvom du er blitt mamma:) og ingen barn har godt av foreldre som er helt utkjørte/ikke kan ta en pause innimellom:)
Men som sagt... Jeg tror du finner det ut og dere finner en løsning som fungerer for dere når den tid kommer... Noen bruker dager/uker, mens andre ikke er klare før etter mnd/år)
 
Hm tror nok ikke jeg var vekke mer enn 30 -60 min fra henne før hun var 4-5 mnd altså, deretter kanskje 2-3 timer etterhvert.

Hun er nå 1,5 år og det hadde ikke svevd meg å ha henne på overnatting hos feks bestemor uten at jeg eller far var tilstede. Men så er ho ikke helt enkel å få i søvn om kvelden og har det med å våkne på natta.

Ser for meg at om et års tid så går det greit å ha ho hos besteforeldre en natt
 
Med første så skulle mamma passe henne ei natt da hun var 6 uker. Da måtte jeg komme hjem fordi hun var så urolig. Kan ikke huske når de to andre begynte å sove borte, men jeg har hatt relativt lite tid borte fra de da de var små alle sammen. Første min hadde kolikk, så det var kun jeg som gjaldt når det sto på som verst. Mens guttene mine var veldig rolige og sov i mange timer av gangen, da er det greit å gå en tur ut mens babyen sover f.eks :) Tror dette er noe du vil kjenne på når babyen er født, hva du er fortrolig med og ikke. Om man får en veldig rolig baby så vil det være lettere å både passe og være vekke.
 
Jeg har vært svært lite borte fra barna mens de er små. Begge gutta har vært noen skikkelige mammadalter som har vært limt til puppen. Blitt hysteriske når jeg har prøvd meg ut av huset en tur. Skulle bare på posten å hente en pakke i sommer da minste var 6 mnd, da hadde han grått til han mista pusten og kasta opp! Så er ganske låst det første 1 1/2- 2 årene, men er innstilt på det, så da går det greit.
 
Jeg likte ikke å være borte første året, og følte derfor ikke noe behov.

Da hun var rundt 8 mnd var jeg borte 3-4 timer et par ganger. Før det, maks 2 timer noen få ganger. Da hun var 11 mnd var jeg borte 10 timer en gang.
 
Jeg liker ikke å sette bort mini, får skikkelig klump i magen og klarer nesten ikke kose meg. Hun er 15mnd og har bare sovet borte to ganger pga julebord og sommerfest. Det enkleste er at pappaen er hjemme, da kan jeg slappe av. Hun var syv uker første gang jeg måtte dra fra henne pga bryllup, men hun ble passet hjemme i kjente omgivelser og jeg dro hjem før midnatt (husker det som forferdelig - så om jeg ikke må vil jeg ikke ha pass så tidlig)
 
Lillespire_i_magen skrev:
Mest til dere som har hatt barn før. Hvor gammel var babyen da dere kunne være noen timer borte fra den (og noen andre/far passet på i stedet)? Har hørt flere som føler seg litt fanget i starten, så tenkte bare å forberede meg litt på hvor lenge det går før jeg får litt alenetid, hehe :) Det er sånne ting jeg tenker på før han/hun i det hele tatt er født da :p
Klikk for å utvide …

Jeg tenkte veldig mye på dette da jeg gikk med første, litt senere i løpet da ;-) særlig mye da jeg var dypt deprimert på slutten (en annen historie, ikke relevant) og syns det var helt grusomt å tenke på at livet mitt var OVER(!!)

Det jeg vil si er at uansett hva som skjer så kommer det til å føles annerledes enn du tror på forhånd. Det som kanskje kan høres ut som å være "fanget" nå på forhånd vil ikke oppleves sånn. Kan ikke huske at jeg på noe tidspunkt hadde lyst å være noen annen plass enn med barnet mitt. Ser med en viss nostalgi på livet før baby, men livet er bedre med barn :-)
 
Men ønsker også barn som trives med å sove borte og kan være hos andre. Tror det er bra for dem jeg. Men hører jo at jeg får ta det veldig gradvis :) Det er jo ikke noe vits å sette tidsfrist på forhånd. Bare interessant å høre andres opplevelser rundt det. Og som så mye annet så er det veldig forskjellig rundt omkring ser jeg :) Jeg vet også at jeg er nødt til å være borte fra barnet i 6 timer når det er ca tre uker gammelt. Det må bare gå pga eksamen, men da får jeg hjelp og kan gå ut og amme innimellom.
 
Lillespire_i_magen skrev:
Men ønsker også barn som trives med å sove borte og kan være hos andre. Tror det er bra for dem jeg. Men hører jo at jeg får ta det veldig gradvis :) Det er jo ikke noe vits å sette tidsfrist på forhånd. Bare interessant å høre andres opplevelser rundt det. Og som så mye annet så er det veldig forskjellig rundt omkring ser jeg :) Jeg vet også at jeg er nødt til å være borte fra barnet i 6 timer når det er ca tre uker gammelt. Det må bare gå pga eksamen, men da får jeg hjelp og kan gå ut og amme innimellom.
Klikk for å utvide …

Jeg var ikke borte fra min baby, men overnatting borte er ingen problem nå. Hun sov borte første gang da hun var litt over 1,5 år, og det gikk kjempefint. Hun trives godt borte fra meg og er trygg og god, selv om jeg ikke leverte henne fra meg første året :-) Hun er 2 år nå.
 
Jeg begynte jo å trene på senter igjen noen få mnd etter fødsel, og det gikk veldig fint. Jeg hadde stort behov for å få litt alenetid, for jeg var deprimert og følte at ungen hang fast til meg hele tiden, så jeg aldri fikk hvile eller sove i fred eller sitte i den stillingen jeg ønsket... Jeg var rett og slett utslitt. Men jeg har altså hele tiden vært velsig avslappet i forhold til det med å la andre folk holde og passe, og har ingen vansker med at hun sover borte og slikt. Der er vi jo forskjellige da, og det må være greit, men kan være lurt å reflektere over hva man føler og hva man egentlig ønsker. For meg har det vært viktig å ha en unge som er trygg på alle i familien og som tørr å være borte fra oss osv. :)
 
Lillespire_i_magen skrev:
Men ønsker også barn som trives med å sove borte og kan være hos andre. Tror det er bra for dem jeg. Men hører jo at jeg får ta det veldig gradvis :) Det er jo ikke noe vits å sette tidsfrist på forhånd. Bare interessant å høre andres opplevelser rundt det. Og som så mye annet så er det veldig forskjellig rundt omkring ser jeg :) Jeg vet også at jeg er nødt til å være borte fra barnet i 6 timer når det er ca tre uker gammelt. Det må bare gå pga eksamen, men da får jeg hjelp og kan gå ut og amme innimellom.
Klikk for å utvide …


Tror det har mest med barnet å gjøre, ikke når det ble satt bort for første gang og hvor ofte, noen er enkle og sosiale, andre mer utrygge + at det kommer an på de rundt. Barnet mitt strekker seg mot sin mormor så fort hun ser henne, og bryr seg svært lite om jeg er der eller ikke når de to er sammen, med familien på den andre siden derimot ser hun helst at vi ikke forlater henne :)
 
Med første barnet hadde vi barnevakt noen timer da hun var 2 mnd, slik jeg og mannen kunne gå på kino og gå ut å spise. Hun overnattet borte da hun var ca5 mnd pga vi skulle flytte.
Hun har overnattet jevnlig siden hun var 10 mnd hos besteforeldrene.

Andremann er 16 mnd og har bare overnattet borte 3 ganger. Storesøster er snart 5 år og overnatter hos besteforeldrene omtrent 1 natt hver uke.
 
Jeg var borte ett par timer nå og da siden yngstmann var noen få uker. Det er viktig for pappaen også å få knytte litt bnd alene. Så jeg pleide å være med storesøster i bursdag og ta henne med å handle osv då pappaen hadde hadde litt alenetid.

Viktig for eldste også å få mamma litt alene
 
Lillespire_i_magen skrev:
Men ønsker også barn som trives med å sove borte og kan være hos andre. Tror det er bra for dem jeg. Men hører jo at jeg får ta det veldig gradvis :) Det er jo ikke noe vits å sette tidsfrist på forhånd. Bare interessant å høre andres opplevelser rundt det. Og som så mye annet så er det veldig forskjellig rundt omkring ser jeg :) Jeg vet også at jeg er nødt til å være borte fra barnet i 6 timer når det er ca tre uker gammelt. Det må bare gå pga eksamen, men da får jeg hjelp og kan gå ut og amme innimellom.
Klikk for å utvide …

Personlighetsforskjeller hos barna spiller også inn. For noen går det helt supert å overnatte hos mormor/farmor når de er 5 mnd, for andre kan det bli traumatisk. Det er vurderinger dere som foreldre må gjøre.

Et barn blir kanskje ikke trygg nok for overnatting før langt opp i skolealder, mens søsken +/- 2-3 år kan være helt annerledes!
 
Kjæresten min tok en tre timers trilletur fire dager etter fødsel for at jeg skulle få hvilt meg.. Jeg klarte selvfølgelig ikke å sove eller hvile, og ble livredd, siden han ble borte så lenge :P Tenkte han måtte være skrubbsulten og nærmest kunne høre nyfødtgråten. Han hadde sovet søtt hele trilleturen han :) For meg føltes det hele ganske traumatisk, og alt for lenge.
 
Jeg ville ikke være borte fra han. Likte å ha oversikten og være nær han. Han var en periode ekstremt avhengig av puppen, hadde mye vondt i magen og tror han brukte det som trøst de første mnd.. Men pappa skulle ha han, grått og skrek til han nesten mista pusten. Så var egentlig ikke gode opplevelser før han begynte med fast føde 6 mnd. Men folk er jo forskjellige.. Og folk har forskjellige unger..
 
Mener mini var 6 mnd da vi var ute å spiste middag og kino en kveld. Vi dro etter han hadde sovnet og han hadde sovet hele tiden. Begynte å spille håndball da han var 7 mnd, så da var jeg jo litt borte ifbm trening og kamper Gikk superfin det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp