Bonus barn, forhold til deres foreldre.

Ramp3n

Glad i forumet
Dere som har bonusbarn. Hvordan er deres forhold til barnas mor/far?

Jeg har 2 bonusbarn. Forholdet mellom meg og barnas mor er.. Hva kan man si. Hun hater meg virkelig. Har ikke gjort henne noe, hun har bare bestemt seg for at jeg ikke skal være sammen med far til hennes barn. Noen som har tips, råd til hva man kan gjøre? Har helt bevisst ikke tatt noen dialog med henne for å ikke gjøre situasjonen værre. Det går i aller høyeste grad utover hans barn...

Barnefar til mine 2 første barn har fått seg ny dame. Har aldri kunnet funnet på å nekte han å treffe noen nye. Vi har et godt forhold. Både jeg og barnefar samt jeg og barnefars nye kjærste. Det samme gjelder barnefar og min nye samboer.
 
Jeg har et bonusbarn, jeg og moren har blitt nære venninner, og finner på ting sammen så ofte muligheten byr seg:) Vi feirer bursdager, høytider, nyttårsaften, julaften, 17.mai osv sammen.. Har reist på ferien sammen, og har i det hele tatt et kjempegodt forhold:) Min mann og meg er tante og onkel og faddere på barnet til mor og hennes nye mann.. Og vi ønsker å ha de som faddere på lille som kommer i august:)

Har dessverre ingen råd å komme med, for både bonus sin mor og meg gikk inn med åpent sinn i vårt første møte og vi begge var innstilt på å ha en vennlig tone og at vi ikke ønsket ufred:) Hun og meg har fortsatt denne innstillingen, og det er nok derfor vi funker så bra:)
 
Jeg har to bonusbarn og er minst mulig i nærheten av henne. Mange grunner til dette, blant annet manglende oppfølging av barna (barnevernet er inne i bildet pluss bup) og generell tendens til å ville gjøre livet surt for meg og barnefaren. For barnas skyld snakker jeg minst mulig med henne før jeg vet at til slutt vil jeg ikke greie å holde meg saklig.
 
Jeg har to bonusbarn og er minst mulig i nærheten av henne. Mange grunner til dette, blant annet manglende oppfølging av barna (barnevernet er inne i bildet pluss bup) og generell tendens til å ville gjøre livet surt for meg og barnefaren. For barnas skyld snakker jeg minst mulig med henne før jeg vet at til slutt vil jeg ikke greie å holde meg saklig.
Er så lite hyggelig når det er sånn og jeg skulle så inderlig ønske hun kunne akseptert situasjonen selv om hun ikke nødvendigvis er enig eller liker det. Men det er liksom ikke hennes valg. Føler hun tidvis styrer mye - og det at hun bruker barna mot mannen min er vondt. Både for hab og ikke minst for barna!! [emoji20]
 
Vi hilser når vi møtes, og kan ha en samtale når barna er tilstedet. Vi har en hyggelig tone, men ikke slik at vi kommer til å bli venninner.
 
Jeg har ei bonusdatter.
Er ikke noe fan av mora hennes, men er høfflig og vi klarer komunisere med hverandre, men føler konstant at hun prøver styre forholdet vårt å er ekstremt flink til å blande seg inn i ALT.
Men pga bonusdattara biter jeg i det sure eple og smiler.
Vi har barnebusdag sammen, ellers deler vi 50/50.
 
Jeg har ei bonusdatter.
Er ikke noe fan av mora hennes, men er høfflig og vi klarer komunisere med hverandre, men føler konstant at hun prøver styre forholdet vårt å er ekstremt flink til å blande seg inn i ALT.
Men pga bonusdattara biter jeg i det sure eple og smiler.
Vi har barnebusdag sammen, ellers deler vi 50/50.

Akkurat likens her! Blander seg inn i alt, meeen vi har ikke en fin tone, ingen tone faktisk! Da hu tydeligvis har noen problemer med seg selv og at barnefar har det nå bra og trives! Skal sies at hun har aldri hatt et bra forhold med noen kjærester hun har hatt og tror hun er sjalu på at vi har det så fint i lag- og at hun kunne egentlig tenkt seg et liv som vi har! Men jeg er alltid blid og sier hei når jeg ser henne, men det er heldigvis sjeldent da han unngår oss så mye som hun klarer Men tragisk med tanke på gutten! Kan ikke gjør noe sammen, blir sur når vi er f.eks på foreldrekaffe i bhg og hun har tenkt seg dit også! Syns det går utover gutten! Trist.. Men enkelte er vel slik tenker jeg, jeg har ikke gjort noe for at hun skal oppføre seg sånn! Hun var slik før jeg kom inn i bildet også!
 
Jeg har ikke bonusbarn, men min datter sin stemor og jeg har ett godt forhold.

Vi har gjerne funnet på ting sammen uten menn og barn, og hun ringer gjerne meg om hun lurer på noe angående barnet.

Jeg har ikke hatt slikt forhold til eksen min sine tidligere kjærester, de har rett og slett vært sjalu, så de likte dårlig at han og jeg snakket sammen.

Har bedre forhold til stemoren til min datter enn til faren hennes egentlig. Hun og jeg er ofte enige om ting som faren er uenig i
 
Jeg har ikke bonusbarn, men min datter sin stemor og jeg har ett godt forhold.

Vi har gjerne funnet på ting sammen uten menn og barn, og hun ringer gjerne meg om hun lurer på noe angående barnet.

Jeg har ikke hatt slikt forhold til eksen min sine tidligere kjærester, de har rett og slett vært sjalu, så de likte dårlig at han og jeg snakket sammen.

Har bedre forhold til stemoren til min datter enn til faren hennes egentlig. Hun og jeg er ofte enige om ting som faren er uenig i

Det høres ut som et fantastisk samarbeid mellom deg og fars nye kjærste! Håper vi kan komme dit en gang
 
Akkurat likens her! Blander seg inn i alt, meeen vi har ikke en fin tone, ingen tone faktisk! Da hu tydeligvis har noen problemer med seg selv og at barnefar har det nå bra og trives! Skal sies at hun har aldri hatt et bra forhold med noen kjærester hun har hatt og tror hun er sjalu på at vi har det så fint i lag- og at hun kunne egentlig tenkt seg et liv som vi har! Men jeg er alltid blid og sier hei når jeg ser henne, men det er heldigvis sjeldent da han unngår oss så mye som hun klarer Men tragisk med tanke på gutten! Kan ikke gjør noe sammen, blir sur når vi er f.eks på foreldrekaffe i bhg og hun har tenkt seg dit også! Syns det går utover gutten! Trist.. Men enkelte er vel slik tenker jeg, jeg har ikke gjort noe for at hun skal oppføre seg sånn! Hun var slik før jeg kom inn i bildet også!

Synes det er viktig at vi kan sitte i samme rom og bite i det sure eple sammen på skolesammenhenger og slike type ting. Samboer og meg & mora og hennes nye mann.
Men jeg kjente jeg tilta litt når hun presterte komme med at det var viktig at barnet hadde kvalitetstid med kun mor og far sammen . Men heldigvis så var samboer enig med meg. De er begge gått videre og fått nye familier, så hvorfor fanden skal de to på «date» med dattara sammen kun de to.
 
Jeg har og to bonusbarn. Forholdet mellom meg, mannen min,"eksen" og hennes nye mann fungerer veldig bra. Vi møtes jevnlig, og jeg kan gjerne bli et par timer hjemme hos dem hvis jeg er innom. Både min mann og jeg, og de har fått"nye" barn, og alle stiller helt naturlig i alles bursdager og lignede begivenheter...
Vet dessverre ikke om jeg har noe tips,men det hjalp nok av bruddet mellom dem var gjensidig og begge har fått ny partner og et nytt liv. Er trist å høre om folk som saboterer godt samarbeid. Men er kanskje ikke så lett heller hvis det et vonde og såre følelser inne i bildet:-(
 
Huff. Så utrolig trist å lese at det er slik. Og om hun sliter med å godta deg er det kanskje til det beste at all dialog foregår via bf. Men skjønner at det er vanskelig... Har du gitt det noen forsøk på å snakke med henne?
Har du vært sammen med BF lenge? Er der noe bf kan gjøre for å lette litt på situasjonen?

Jeg har en sønn og ny samboer. Her er jeg så heldig at bf og min samboer har et veldig bra forhold. Men det var noe som var viktig for meg den dagen jeg skulle gå inn i et nytt forhold også:Heartred
 
Back
Topp