Før første svangerskap veide jeg 68 kg, er 164cm høy. Det gir 25,28 og "overvektig" i følge bmi-grensene, normalvektig er opp til 24,9. Mye muskler i lår, helt flat mage og strl s-m / 38 så det var nok ikke mange som anså meg som overvektig. Tror at dersom muskelmasse og fettprosent og fordeling ble tatt med i beregninga, ville jeg blitt regna som normalvektig. Men uans - jordmor sa ingenting om det på kontroller, dvs da jeg bikka 99,8 kg på termindagen sa hun at det var nesten umulig å tro at jeg veide så mye. Hun nevnte aldri noe om sv-diabetes eller test. Så lenge alle prøver var fine, og baby i magen normalt stor, var alt fint.
Et halvt år etter fødsel var jeg nede i før-gravid-vekt, og ett år etter veide jeg mindre enn siden ungdomsskolen, da var jeg direkte mager. Gikk ikke inn for det i det hele tatt, men amminga tok mye. Så i ettertid var jeg glad for at jeg hadde den vekta å ta av.
Da jeg var gravid i sommer veide jeg akkurat det samme, men var kanskje litt mindre fast i fisken. Ny jordmor, og ho skrev BMI med store tall på helsekortet og sa at det ville bli glukosebelastningstest pga bmi-en og den vektoppgangen jeg hadde hatt sist. Brukte hele timen på å prate om kosthold og aktivitet. Det spilte ingen rolle at det aldri var spor av sukker i urin, fint blodtrykk og form hele graviditeten og 3,5kg unge 2 uker over termin - nye retningslinjer tilsa test pga bmi og tidligere vektoppgangshistorikk.
Har ikke vært hos jm ennå nå, men regner med at det blir det samme nå. Veide 2-3 kg mer enn sist før jeg ble gravid (veier alltid mer om vinteren enn om sommeren
) og ser ikke like fast ut i fisken. Det skinner vel gjennom i innlegget at jeg synes det er litt teit, men de gjør det for å fange opp de utypiske tilfellene av svangerskapsdiabetes. Men nå har jeg altså opplevd to forskjellige jordmødres tilnærming til så å si akkurat det samme utgangspunktet, og det er liten tvil om hva jeg foretrekker. Men det er mulig hun jeg hadde i sommer var ekstra opphengt i vekt, mer enn hva retningslinjer tilsier.