Bah, er litt små irritert på samboern akkurat nå! så må bare lufte det ut her 
Idag så var vi på middag hos svigermor (noe vi er hver fredag), og da sammles alle søsknene som bor utpå her, samt alle søskenbarn, så vi er sånn 15-20 stk.. OG det bruker å være ukas høydepunkt og en fin start på helga
Men idag, idat vi alle skulle til å sette oss tilbords, så svartnet det helt for øynene mine, jeg så rett og slett ingenting, og kjente at jeg begynte å miste balansen, og hørselen, og siden jeg visste jag stod rett atme stolen min, så satte jeg meg fort ned og la hodet på bordet, for jeg var livredd for å dette i bakken, slå meg eller lande på en av de små barna..
Selvfølgelig så gikk jo dette IKKE ubemerket hen hos de andre rundt bordet, og de andre lurte på om alt var greit med meg ol.. Imens jeg enda har hodet ned mot bordet så hørte jeg at en av svigerinnene mine si på spøk "er det nr2. som er på vei eller?!
" noe jeg valgte å overse/late som jeg ikke hørte, og fikk stotret fremm til hun som lurte på om det gikk greit, et "ja, bare litt svimmel, var litt dårlig luft innpå spisestuen (noe det også var)"
REsten av måltidet så satt jeg med tunnellsyn og prøvde å spise litt, og etter et lite kvarter, så måtte jeg bare gi opp å gå på syua å legge med nedpå på sofaen...
Og nå når vi var på vei hjem, så kom det fra samboern " Du kunne ikke vært mindre dramaqueen heller idag da, no skjønner jo XXXX ivertfall at du er gravid igjen! åååhh"
Jeg prøvde å si til han at jeg tror jeg fikk blodtrykksfall, for jeg var helt borte, og at det var veldig ubehagelig, og at jeg ikke valgte at det skulle skje akkurat der, akkurat da, det var jo ikke min feil at det var tung luft der!
Han vet jo at jeg har lavt BT og sliter med svimmelhet, men jeg har ikke vært helt borte tidligere...
Og jeg skjønner ikke hvorfor han ikke bare hadde kunnet fortalt dem alle som en der og da at "JA, vi skal ha nr 2!"
Skjønner ikke hvorfor han absolutt skal vente til neste helg om han er så redd for at noen skal finne det ut! Jeg er nå 11 uker nå iløpet av helgen. bah...
Idag så var vi på middag hos svigermor (noe vi er hver fredag), og da sammles alle søsknene som bor utpå her, samt alle søskenbarn, så vi er sånn 15-20 stk.. OG det bruker å være ukas høydepunkt og en fin start på helga
Men idag, idat vi alle skulle til å sette oss tilbords, så svartnet det helt for øynene mine, jeg så rett og slett ingenting, og kjente at jeg begynte å miste balansen, og hørselen, og siden jeg visste jag stod rett atme stolen min, så satte jeg meg fort ned og la hodet på bordet, for jeg var livredd for å dette i bakken, slå meg eller lande på en av de små barna..
Selvfølgelig så gikk jo dette IKKE ubemerket hen hos de andre rundt bordet, og de andre lurte på om alt var greit med meg ol.. Imens jeg enda har hodet ned mot bordet så hørte jeg at en av svigerinnene mine si på spøk "er det nr2. som er på vei eller?!
" noe jeg valgte å overse/late som jeg ikke hørte, og fikk stotret fremm til hun som lurte på om det gikk greit, et "ja, bare litt svimmel, var litt dårlig luft innpå spisestuen (noe det også var)" REsten av måltidet så satt jeg med tunnellsyn og prøvde å spise litt, og etter et lite kvarter, så måtte jeg bare gi opp å gå på syua å legge med nedpå på sofaen...
Og nå når vi var på vei hjem, så kom det fra samboern " Du kunne ikke vært mindre dramaqueen heller idag da, no skjønner jo XXXX ivertfall at du er gravid igjen! åååhh"
Jeg prøvde å si til han at jeg tror jeg fikk blodtrykksfall, for jeg var helt borte, og at det var veldig ubehagelig, og at jeg ikke valgte at det skulle skje akkurat der, akkurat da, det var jo ikke min feil at det var tung luft der!
Han vet jo at jeg har lavt BT og sliter med svimmelhet, men jeg har ikke vært helt borte tidligere...
Og jeg skjønner ikke hvorfor han ikke bare hadde kunnet fortalt dem alle som en der og da at "JA, vi skal ha nr 2!"
Skjønner ikke hvorfor han absolutt skal vente til neste helg om han er så redd for at noen skal finne det ut!
Jeg er nå 11 uker nå iløpet av helgen. bah...
Blodtrykkfall er virkelig hel grusomt. DER FØLER JEG MED DEG. Utrolig dårlig gjort av samboeren din å "klage" på deg på den måten. Han burde jo heller tatt seg av deg der og da. Passet på at alt gikk bra. Hjulpet deg inn på en sofa eller seng, kald klut på panna, kaldt vann å drikke, ett eller annet. Ikke bare mene du var overdramatisk .
