Miss_J
Flørter med forumet
I det første svangerskapet tenkte jeg ikke tanken engang på spontanabbort,
at det kunne skje meg og nå mens jeg går med nr 2,
kom jeg over så utrolig mange som har mistet den lille spiren i magen, og det er jo så trist...
så slo det meg, dette kan faktisk skje meg òg, man vet jo aldri hvem som er så uheldig..
Og nå, i dag har jeg blødd, og blødd.. begynte mellom 12 og 1 og det blør enda..
ikke voldsomt masse, men som en helt vanlig mens..friskt blod.
Var på legevakten istad og legen tok gynekologisk undersøkelse for å se om livmorhalsen hadde åpnet seg, men han klarte ikke se det, så han ville jeg skulle bli sjekket av noen andre ikveld, men fikk time imorgen kl. 10 istede på sykehuset.. Han var litt usikker, siden han ikke kunne se noe,
og at jeg ikke hadde klomper som kom ut òg,
men han sa det at det kunne nok være en spontanabbort som hadde begynt,
men at kroppen ikke har fått til å skyve ut fosteret, så imorgen skal jeg sjekkes på sykehuset,
og om det er dødt så tar de utskraping
(er livredd tanken på det), og om spiren levde så skulle de sørge for at jeg kom meg til sjekk ganske fort
(sikkert ul).. men han sa at vi måtte nok forberede oss mentalt på at det er spontanabbort...
Uff.. dette er ikke noe gøy, vet ikke helt hvor jeg har meg selv akkurat nå...
men på en annen side, så betyr det jo at det er noe galt med ungen og at ting ikke er som det skal ,
for det er jo derfor kroppen skyver det fra seg, og det er jo bedre at det skjer nå, enn senere..
Nei, jeg vet ikke jeg.. føler oss ganske tomme begge to her
(jeg og pappa`n)..
Så surt og trist at dette måtte skje, nå som vi endelig hadde begynt å vent oss til tanken på nr.2 og
begynt å glede oss.. og vi som har sagt det til familie og venner allerede...
neste gang skal vi vente en god stund før vi sier det..
Ble sikkert mye frem og tilbake nå, men det er godt å få ting ut..
Vi vet jo ikke med 100% sikkerhet at det er en spontanabbort,
men det er bedre å forberede seg på det verste tror jeg...
håper,håper,håper alt er bra...virkelig..
at det kunne skje meg og nå mens jeg går med nr 2,
kom jeg over så utrolig mange som har mistet den lille spiren i magen, og det er jo så trist...
så slo det meg, dette kan faktisk skje meg òg, man vet jo aldri hvem som er så uheldig..
Og nå, i dag har jeg blødd, og blødd.. begynte mellom 12 og 1 og det blør enda..
ikke voldsomt masse, men som en helt vanlig mens..friskt blod.
Var på legevakten istad og legen tok gynekologisk undersøkelse for å se om livmorhalsen hadde åpnet seg, men han klarte ikke se det, så han ville jeg skulle bli sjekket av noen andre ikveld, men fikk time imorgen kl. 10 istede på sykehuset.. Han var litt usikker, siden han ikke kunne se noe,
og at jeg ikke hadde klomper som kom ut òg,
men han sa det at det kunne nok være en spontanabbort som hadde begynt,
men at kroppen ikke har fått til å skyve ut fosteret, så imorgen skal jeg sjekkes på sykehuset,
og om det er dødt så tar de utskraping
(er livredd tanken på det), og om spiren levde så skulle de sørge for at jeg kom meg til sjekk ganske fort
(sikkert ul).. men han sa at vi måtte nok forberede oss mentalt på at det er spontanabbort...
Uff.. dette er ikke noe gøy, vet ikke helt hvor jeg har meg selv akkurat nå...
men på en annen side, så betyr det jo at det er noe galt med ungen og at ting ikke er som det skal ,
for det er jo derfor kroppen skyver det fra seg, og det er jo bedre at det skjer nå, enn senere..
Nei, jeg vet ikke jeg.. føler oss ganske tomme begge to her
(jeg og pappa`n)..
Så surt og trist at dette måtte skje, nå som vi endelig hadde begynt å vent oss til tanken på nr.2 og
begynt å glede oss.. og vi som har sagt det til familie og venner allerede...
neste gang skal vi vente en god stund før vi sier det..
Ble sikkert mye frem og tilbake nå, men det er godt å få ting ut..
Vi vet jo ikke med 100% sikkerhet at det er en spontanabbort,
men det er bedre å forberede seg på det verste tror jeg...
håper,håper,håper alt er bra...virkelig..


