Trur nokk desverre ingen kan si at man blir frisk.. om du sjønne.. depresjon e nå man må lær sæ å lev me.. Lær sæ å takle tankan å d som følge me..
No slit æ itj me så my depresjon sjøl længer(Eller kanskje bare har en bra periode,psykologen min ment allfall d) ,å trur at all på forskjellige tidspunkt har gode å dårlige perioda.. Så man må bare prøv å stå på dæm bra periodan,å sje at livet faktisk kan vær bra,å at d e værdt å kjæmp sæ gjennom dæm dårlige.. Depresjona kjæm desverre pga omstendigheta man stort sett ikke rår over,men man kan lær sæ å føl på når dæm kjæm. Gå t extra behandling dæm periodan man kjenne e værst. Snakk me folk du stole på om d,luft tankan jevnli å bit sammen tennern. Har masse vennina som slit me dyp depresjon,å tebakevennede depresjon,å dæm har fått beskjed av behandleran sine at d vil aldri forsvinn helt,men man kan bearbeid d som skape depresjon.. Å dermed gjør periodan letter...
Å trur d bare e d du må gjør å,sikt mot d å funger normalt i hverdagen(så ofte som d går for dæ). Ta vare på dæm gode dagan,å skaff dæ(om du ikke har d fra før) folk som vise forståelse for kordan du har d,å som kan hjælp dæ å støtt dæ når d e som verst.
Mene ikke å vær negativ når æ sir at man ikke kan bli frisk,men d e desverre en realitet at nånn har fått mer balast enn andre å lev me... Veit akkurat kordan d føles.. Mang daga føles som at man bare kan drit i gå videre me livet,for man veit kordan følelsa å tankan man sitt med,dag ut å dag inn,uten at man har nå rådighet over d...
D e nå jævla dritt,men man må bare gjør d bæste uttav d! Rægne me at depresjonen din oxo kjæm av nå du har opplevd i fortida...eventuell barndom..trauma..andre menneska enn dæ sjøl har påført dæ nå vondt(bare tar nånn eksempla æ da,rægne me at en av dæm træffe dæ)
Si t dæ sjøl,at det menneske/dæm menneskan som har påført dæ den smerten du sitt me når du e deprimert,har gjort nokk mot dæ. No vil du ta kontroll over livet ditt,ikke la dæm ødelægg mer av d. Si t dæ sjøl,om du ska ha d vondt i fremtida,så ska d vær pga nåkka du har gjort mot dæ sjøl,ikke pga nåkka nånn andre har gjort mot dæ..
D blir ikke bra av den grunn,men d gjør kanskje øyeblikket der å da pittepittelitt letter å kom igjænnom. For d e ikke din skyld at du føle d som du gjør(antar æ[8|]),å derfor e d ingen grunn t at du ska ha d vondt heller...
Snakke ganske generelt æ no da,ættersom æ ikke veit nå om din situasjon.. Men håpe at du sjønne ka æ mene allfall,å æ ønske dæ vældi lykke t fræmover,sjøl om æ ikke slit me depresjon,så veit æ kordan følelsn av hjelpesløshet føles,å ønske om at man bare kan få d litt bedre e.
Vær åpen å ærlig om alt t psykologen din(sir ikke at du IKKE e d,men veit at mang ikke e så åpen som man burde vær,for å få den hjælpa man træng)
Vær mottageli for hjelpa du får derifra,å spørr h*n om alle muligheta for behandlinga di. Om du har en flink behandler,så kan tilåme mirakel skje(ikke bokstavli ment altså) men d e imponerende kor my d kan hjælp om man går 100% inn for å få hjelp [:)][:)][:)]
