Blir skremt og lei av fødselshistorier

[Mamamoo13]

Jeg er gravid for første gang. Og nå når det nærmer seg fødsel så begynner jeg å for alvor å grue meg. Venner som har født før forteller meg om sine fødselsopplevelser. Hvor vondt det var, sying, morkaken som ble knadd ut, varmen på føderommet, alt blodet og gørret o.s.v. Jeg vet jo at en fødsel er og kan være tøff. Men trenger folk å minne.meg på det... Jeg kan spør jordmor, lese om det her på forumet eller andre steder om jeg har behov for det. Folk rundt meg trenger ikke å stappe det i opp i fjeset mitt!

 

[Mammasol*]

Skjønner godt hva du mener.
Ingen fødsler er like. Uansett.
Men tror jeg hadde sagt det til dem. Vet du. Jeg vill ikke høre mer om fødsler jeg. Kanskje etter at jeg har født da jeg har opplevd min.
De tåler nok å høre det.

 

[Venterpåoktober13]

Enig med mammasol*
Bare å gi beskjed

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app

 

[Hoppetussa28]

ikke hør på alt å alle: mitt råd til deg ta det som det kommer ingen fødsler er like,husker jeg ble skremt av alle fødselhistoriene til kollegane mine,de hadde tydelighvis behov for å fortelle meg om alle disse fødslene.

men jeg ble overasket over hvor mye annerledes det var da jeg var oppi det selv

 

[Freja78]

Å jeg kjenner meg så godt igjen! Ikke bare i forhold til fødselshistorier, men før uke 12, så fikk jeg daglige kommentarer om andres spontanaborter. Jeg fatter ikke hva som får folk til å tro at det er greit å komme med all dritten sin til gravide. Å være gravid er hardt nok som det er med tanker og hormoner som herjer. Jeg styrer konsekvent unna alt som heter fødselshistorier på nett, for skal man tro det, så ender jo 80% av fødslene oppe i hasteks eller med en eller annen vannvittig komplikasjon. Og det stemmer jo overhodet ikke mer virkeligheten. Jeg begynte faktisk å be folk holde kjeft. Rett ut. Jeg ble så lei av å bli vettskremt hver eneste dag. Og da holdt de faktisk kjeft også. Er ei som ikke har tatt hintet enda da, men hun bare overser jeg.

 

[shannon]

Jeg ville spurt hvorfor de kommer med slike utsagn til deg når de setter igang, jeg skjønner ikke hva de ønsker å oppnå nemlig?? Ønsker de at du skal være redd/bekymret? Jeg hadde nok stoppet de om det taes opp som tema igjen, ønsker du info om andres fødselsopplevelser kan du spørre og finne det selv.. Som sagt over er ingen fødsler like. Og hva du får når det blir din tur er umulig å forberede seg noe særlig på. Viktigere å heller ha noen "grunntanker" på hva du ønsker/ikke ønsker og heller være åpen for å ta det som det kommer. Resultatet til slutt er uansett magisk

 

[FruA]

Ta fødselshistorier med en klype salt!! Folk liker veldig godt å fortelle om dem (og rett etter fødsel kan det nesten være en slags terapi, altså ikke fordi det var ille, men fordi det var noe helt utrolig, enestående osv og du har mestret det...) og noen ganger blir fisken større og større for hver gang, om du skjønner hva jeg mener Jeg har en svigerrinne som er slik, historiene hennes er alltid ville (både om fødsel og andre), hun bare liker en god historie, tror jeg

Men jeg er enig med mammasol, si fra at du ikke vil høre mer, det skjønner alle! Lite gjennomtenkt å fortelle ville historier til en gravid, mener jeg da! Det kan dere heller snakke om sammen etter at du har født!

 

[Anki89]

Jeg har fått høre to av venninnene mine sine fødselshistorier. Den ene var lang, den andre kort. Begge fantastisk!
Velger å holde meg til de to. Ellers prøver jeg å sile ut alt annet. Men som deg, er jeg veldig redd for fødselen. Ikke smertene men hva som kan skje med min lille sønn.

Jeg går til samtale med jm på KK, snakker om hva som skremmer meg osv.. Har vært en gang, og skal en gang til.
Ble henvist fra jm som jeg går på rutinekontroll hos. Kanskje du kan gjøre det samme? Har hjulpet å lette litt på trykket til en med erfaring.. Neste gang får jeg også vite hvordan lillegutt ligger, ca. hvor stor han kommer til å være osv. Slik at jeg kan forberede meg til min fødsel, med litt fakta..

 

[Miriamsmams]

Jeg fikk faktisk en kommentar sist graviditet da jeg var i uke 30 at vi må ikke glede oss for mye. Vet jo aldri om det kommer til å gå bra med babyen jada.. Ingen sensur på hva hun sier

 

[HvitLin]

Ja, det er visst det morsomste i hele verden å fortelle om! Vil liksom skremme litt *superteit*!!

Nei dette legger du bare i glemmeboksen! Ikke grue deg, for uansett er det jo en helt ufattelig fantastisk opplevelse!

Jeg var til jordmorsamtale og hun sa det så fint, du hadde din opplevelse av fødselen, mannen din hadde nok en annen og vi på føden sitter med en tredje oppfatning. ERGO alle tolker og opplever ting ulikt!

Gled deg til å møte veslekroppen din du og gi f¤%& i alle andres opplevelser. Dette er din opplevelse og den kommer ikke til å bli lik noen annen sin. Den vil bare være din

 

[Anki89]

Jeg fikk faktisk en kommentar sist graviditet da jeg var i uke 30 at vi må ikke glede oss for mye. Vet jo aldri om det kommer til å gå bra med babyen jada.. Ingen sensur på hva hun sier

Den var rett og slett drøy..! :O

 

[KatBra]

En fjær blir ofte til 10 høns! Så jeg sier som FruA, ta fødselshistorier med en klype salt.
Jeg synes også at du skal gi beskjed til dine venner at du strengt tatt ikke vil høre historiene deres, og det bør de respektere.

Da jeg gikk gravid med første så var det en kollega på jobben som var etter meg hele tiden, hun måtte liksom på død og liv fortelle meg om sine tre fødsler - og den ene var verre enn den andre! Da jeg nå ble gravid med nummer to så var hun der igjen, og denne gangen var fødslene enda verre enn da hun fortalte om dem sist - så ja, en fjær blir ofte til 10 høns og noen "kjerringer" liker å skape "gode" historier

 

[Snørose]

Det er bare de litt skummle og ekkle man hører mest om...sikkert litt kjedelig å fortelle at det gikk helt fint og supert!
Men , enhver fødsel er unik..takk og gudskjelov for det!!

Pust ut , lukk ører og ikke tenk på det. Kroppen din vet akkurat hva den skal gjøre. Og oppstår du noe, ja da er du på rett plass til rett tid med utdannede folk som vet akkurat hva de skal gjøre.
Og premien!!! Woohoooo for en premie for litt pes!

 

[_Lykkeliten_]

Huff, skjønner at det ikke er noe trivelig å høre historie på historie når du i utgangspunktet gruer deg litt. jeg er sånn som bare er spent på fødselen, og elsker å høre folk fortelle om alt mulig (føler jeg forbereder meg da). Men jeg syns absolutt at folk skal avklare om den gravide ønsker å høre før de begynner å legge ut.

Men jeg tror mange har en tendens til å "overdrive" litt, og legge ut om mange unødvendige detaljer osv, fordi de har et stort behov for å prate ut om det selv. Og alle de gode fødselshistoriene hvor fødselen nesten gikk smertefritt får vi ikke høre så mye om (det er jo like mange av de ). Når man skal beskrive en fødsel med ord tror jeg det blir en mangelfull historiedeling, fordi man ikke klarer å tenke seg til hvordan det egentlig er. Det er en så følelsesmessig og unik opplevelse - det største man kan gjøre som kvinne! Og derfor tror jeg ikke at smertene alene betyr alt. Sånn som mamma sa til meg: Selvfølgelig er det vondt, men det er vondt på en "rett måte" - det er vondt fordi alt som skjer er helt riktig.. så du forholder deg ikke til fødselssmerter og alt som hører til på samme måte som om du skulle få blindtarmbetennelse liksom Prøv å ha fokus på alt det fine og gode som skal skje i stedet

Bare si fra om at du ikke ønsker å høre så mye om andre sine fødseler du, det må de jo bare ta hensyn til - det er ditt valg

 

[Freja78]

Jeg fikk faktisk en kommentar sist graviditet da jeg var i uke 30 at vi må ikke glede oss for mye. Vet jo aldri om det kommer til å gå bra med babyen jada.. Ingen sensur på hva hun sier

Jeg har ei på vennelista på facebook som kommenterte nylig at hun mente jeg måtte slutte å stresse så mye før babyen kom. Var nemlig ikke poeng i å kjøpe og ordne alt hvis ikke babyen overlevde fødselen. Da gikk det ei kule varmt for mitt vedkommende.

 

[FruA]

Jeg har ei på vennelista på facebook som kommenterte nylig at hun mente jeg måtte slutte å stresse så mye før babyen kom. Var nemlig ikke poeng i å kjøpe og ordne alt hvis ikke babyen overlevde fødselen. Da gikk det ei kule varmt for mitt vedkommende.

Å hjelpe meg!! Henne hadde jeg sletta med en gang!! FOR en ting å si!!!

 

[Snart2barnsmor]

Huff, skjønner at det ikke er noe trivelig å høre historie på historie når du i utgangspunktet gruer deg litt. jeg er sånn som bare er spent på fødselen, og elsker å høre folk fortelle om alt mulig (føler jeg forbereder meg da). Men jeg syns absolutt at folk skal avklare om den gravide ønsker å høre før de begynner å legge ut.

Men jeg tror mange har en tendens til å "overdrive" litt, og legge ut om mange unødvendige detaljer osv, fordi de har et stort behov for å prate ut om det selv. Og alle de gode fødselshistoriene hvor fødselen nesten gikk smertefritt får vi ikke høre så mye om (det er jo like mange av de ). Når man skal beskrive en fødsel med ord tror jeg det blir en mangelfull historiedeling, fordi man ikke klarer å tenke seg til hvordan det egentlig er. Det er en så følelsesmessig og unik opplevelse - det største man kan gjøre som kvinne! Og derfor tror jeg ikke at smertene alene betyr alt. Sånn som mamma sa til meg: Selvfølgelig er det vondt, men det er vondt på en "rett måte" - det er vondt fordi alt som skjer er helt riktig.. så du forholder deg ikke til fødselssmerter og alt som hører til på samme måte som om du skulle få blindtarmbetennelse liksom Prøv å ha fokus på alt det fine og gode som skal skje i stedet

Bare si fra om at du ikke ønsker å høre så mye om andre sine fødseler du, det må de jo bare ta hensyn til - det er ditt valg

jeg er helt enig i det lykkeliten sier, og jeg som henne liker å høre om fødsler og ser på det som spennende, et slags eventyr du snart skal ut på pluss at jeg for min del må være forberet på det værste slik at jeg ikke blir noe annet enn positivt overrasket hehe så jeg liker ikke å høre om alle andres superfødsler som gikk så flott og som ikke gjorde litt vondt en gang,for det vet jeg liksom ikke er sant, men som mammaen til lykkeliten sa....det er vondt på rett måte, og det er noe magisk som skjer, det er ikke smerter som i at noe er galt,men helt riktig syns det var en kjempe bra beskrivelse
men for all del gi beskjed alle vil forstå at du ikke vil høre,det er helt individuelt fra person til person....

 

[snorkfrøkna]

Eg har sagt i fra til alle som har begynt å fortella om sin fødselshistorie, at den får du fint venta med å fortelle til etter eg har født orke ikkje høye på skremselspropaganda, er ikkjnødvendig å bli meir nervøs dei fleste tar det fint

 

[Mamamoo13]

Tror kanskje det blir litt som når gutta har vært i militæret. De gruer seg og vil helst slippe. Når det er vel overstått så snakker de om det resten av livet. De elsker å snakke om de harde turene de var på og den vonde maten. Og 'fisken' blir større for hver gang de forteller om det. Hehe.

 

[Madde 82]

Jeg har ei på vennelista på facebook som kommenterte nylig at hun mente jeg måtte slutte å stresse så mye før babyen kom. Var nemlig ikke poeng i å kjøpe og ordne alt hvis ikke babyen overlevde fødselen. Da gikk det ei kule varmt for mitt vedkommende.

Å herregud!!
Hva feiler det folk?! Sjalusi kanskje?