Charlotte 88
Betatt av forumet
Hei Jenter!
Jeg har de siste dagene hatt en utrolig kort lunte ovenfor min kjære mann (stakars), jeg syns alt han sier og gjør stortsett er galt. Når vi har det fint, så er det veldig fint og jeg er blid og snill, men det kan snu skremmende fort. Jeg har aldri hatt det sånn før, og syns det er veldig slitsomt. Jeg tror det kan ha noe med at jeg føler meg veldig frustrert om dagen, fordi kroppen setter så store begrensninger for hva jeg får gjort, har en del bekken plager, så får ikke gjort alle de tingene jeg ønsker fysisk, og tiden ellers går med på å vente at den lille skal komme ut, jeg er i uke 39 imorgen, så er heldigvis ikke så lenge igjen.
Men hadde ønsket at den siste tiden ikke skulle bli sånn som dette, men en rolig tid hvor vi kom nærmere hverandre istedet. Jeg kan jo ikke klandre min mann for at han ikke orker å ta i mot all dritten jeg sier uten å ta igjen med meg. Også er det jo typisk at han han veldig mye å gjøre på jobben, og at han er en del sliten.
Er det noen som føler noe av det samme og/eller har noen gode tips i en slik vannskelig situasjon, er virkelig kjipt å tillbringe så mye av den siste tiden med å være trist fordi jeg ikke klarer å styre meg.
Jeg har de siste dagene hatt en utrolig kort lunte ovenfor min kjære mann (stakars), jeg syns alt han sier og gjør stortsett er galt. Når vi har det fint, så er det veldig fint og jeg er blid og snill, men det kan snu skremmende fort. Jeg har aldri hatt det sånn før, og syns det er veldig slitsomt. Jeg tror det kan ha noe med at jeg føler meg veldig frustrert om dagen, fordi kroppen setter så store begrensninger for hva jeg får gjort, har en del bekken plager, så får ikke gjort alle de tingene jeg ønsker fysisk, og tiden ellers går med på å vente at den lille skal komme ut, jeg er i uke 39 imorgen, så er heldigvis ikke så lenge igjen.
Men hadde ønsket at den siste tiden ikke skulle bli sånn som dette, men en rolig tid hvor vi kom nærmere hverandre istedet. Jeg kan jo ikke klandre min mann for at han ikke orker å ta i mot all dritten jeg sier uten å ta igjen med meg. Også er det jo typisk at han han veldig mye å gjøre på jobben, og at han er en del sliten.
Er det noen som føler noe av det samme og/eller har noen gode tips i en slik vannskelig situasjon, er virkelig kjipt å tillbringe så mye av den siste tiden med å være trist fordi jeg ikke klarer å styre meg.
han forstår at jeg er superlei og disse hormonene da...Mn vi koser oss d vi kan[:)] litt "bjeffing" fra meg blir d jo..hehe