Blir så sint på meg selv.

E

*en hemmelighet*

Blir kjent med forumet
Jeg har fått for meg at dette ikke kommer til å gå bra.
Vet ikke hvorfor, for har ingen tegn på at det ikke skal gå bra,
men har så og si ikke symptomer og føler meg ikke gravid liksom.
I dag når jeg fikk innkalling til tidlig ul kjente jeg at det var "dråpen" og at det ikke kommer til å være liv når vi kommer på ul.

Sist hadde jeg motsatt følelse, men då gikk det jo ræva, så nå vet jeg ikke hva jeg skal tro. Er så sint på meg selv for at jeg føler det sånn, og vet jo at jeg må vente 3 - 4 uker til før jeg vet om det får bra eller ikke.
 
Slik har jeg det i perioder også... (litt irritert for at vi fant det ut så tidlig, sist visste vi ikke noe før nærmere uke 10)

Men vær sterk og prat med andre rundt deg , evt jordmor/ psykolog, få det ut av systemet og prøv å la skuldrene komme litt ned.... 
Gled deg istedet for at du skal trykke deg selv ned.
Som regel om noe skjer er det jo ikke noe vi får gjort uansett .

 
Denne gangen går det bra, det er jeg sikker på ;)
 
Er veldig lett å tenke negativt nå i begynnelsen da det er lite som gjør at vi kjenner oss gravide! Men i de aller fleste tilfeller går det bra, og det gjør det nok for dere også! Jeg kjenner at jeg bekymrer meg unødvendig mye jeg også så jeg vet akkurat hvordan det føles... det er derfor jeg syns de første 3 mnd er verst! Men når du kommer på UL å får se det lille hjertet slå, forandrer alt seg og du kan nyyyyte hele svangerskapet! Senk skuldrene, slapp av og ta tiden til hjelp, selv om det er noe herk å vente! Stress er ikke bra for kroppen! Skal krysse fingrer og tær for at alt står bra til hos deg og alle andre februarmammane og at når februar kommer så strømmer det inn med bilder av nyyydelige små februarnurk fra alle kanter av landet! Gleder meg! 
 
Nei, men du! Slik må du ikke tenke! Du må ikke la deg selv gå rundt å være bekymret, snuppa, det er ikke bra for deg. Sender deg likevel en god klem. Håper du kan riste denne vonde følelsen av deg :-)
 

Ventejente85 skrev:
Er veldig lett å tenke negativt nå i begynnelsen da det er lite som gjør at vi kjenner oss gravide! Men i de aller fleste tilfeller går det bra, og det gjør det nok for dere også! Jeg kjenner at jeg bekymrer meg unødvendig mye jeg også så jeg vet akkurat hvordan det føles... det er derfor jeg syns de første 3 mnd er verst! Men når du kommer på UL å får se det lille hjertet slå, forandrer alt seg og du kan nyyyyte hele svangerskapet! Senk skuldrene, slapp av og ta tiden til hjelp, selv om det er noe herk å vente! Stress er ikke bra for kroppen! Skal krysse fingrer og tær for at alt står bra til hos deg og alle andre februarmammane og at når februar kommer så strømmer det inn med bilder av nyyydelige små februarnurk fra alle kanter av landet! Gleder meg! 

Jeg skulle ønske at en ul med bankende hjerte ville roe meg. Men siden jeg har hatt 2 MA'er før, der vi har sett bankende hjerte på ul før ting har gått galt, så er ikke det noe beroligende for meg. Tror nok ikke jeg blir rolig før jeg er rundt 10 - 12 uker og da har vært på ul og sett både hjerteslag og bevegelse, for det er når vi har sett det det har gått bra med oss.

Ikke for å virke sur, men 50 % av alle svangerskap ender i abort. Derfor går det ikke bra for de aller fleste. Jeg klarer liksom ikke være positiv enda. Har gledet meg to ganger for mye føler jeg, for fallhøyden er så stor når en lar forventningene stige.

Er nok bare at jeg er så utrolig redd for å bli såret igjen, og at jeg ikke er klar for den påkjennelsen det er å miste, som gjør at jeg er pessimistisk og ikke klare å tenke at dette går bra.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp