Blir du påvirket av dem rundt deg?

Smily

Elsker forumet
Leser en artikkel her på BV ang at gravide skremmes av hysteriske og overdrevne fødselshistorier. Vi ser de verste situasjonene på "one born every minute" og div andre fødselsprogram som har en veldig negativ effekt om man ikke vet mer enn det man ser på tv. Det går smertehistorier blant venner og bekjente og det hyles om at det er helt jævelig å føde på åpne fora/sosiale medier.
Blir du påvirket? Hva mener du? Hva tenker du?

Personlig er jeg dritt lei av å lese om at det gjør så vondt og man har spjerda herfra til månen og tilbake igjen. Og ingen form for forhistorie om hvor stressa den fødende var eller anspent eller situasjonen i forkant. Her er det kun den verste siden av saken og den får alle dem som ikke vet lese og de tror det er dette som er fasiten. Og det syns jeg er utrolig synd, for det finnes så mye god informasjon der ute som er god og forberedende for den fødende kvinnen.
Jeg har aldri født før selv, så hvor vondt det gjør skal jeg ikke begi meg ut på å fortelle noen, men at det blir et smertehelvete om du er livredd og stiv som en stokk og jobber for hva det er verdt i mot kroppen din...da er det klart det gjør vondt og at opplevelsen blir helt forferdelig.

Eller jeg er ikke dritt lei, jeg ergrer meg over dem som gjør det vondt verre for de uvitende.
Det er sutringa jeg er lei ;)

Her kan artikkelen leses :) http://www.babyverden.no/blogg/Jordmorbloggen/gravide-skremmes-til-fodselsangst/
 
Jeg gidd ikke høre på hysteriet. De aller fleste mennesker har greie fødsel vil jeg tro.
Jeg vet hva kroppen min et i stand til så da orker jeg ikke tenke på alt det værste som kan skje. ;)
 
Jeg har aldri orket å se på programmer som feks fødeavdelingen osv. Jordmor maste noe sinnssykt om at vi skulle se en fødevideo hos henne, som jeg sa jeg kommer til å se min fødsel fra hodeenden og trenger ikke å se en fødsel fra noe annet sted. Jeg var veldig klar på at jeg skulle ikke planlegge noe, jeg skulle ikke forvente noe og jeg leste nesten ikke noe fordi jeg ønsket ikke å bli skremt. Jeg jobbet med kroppen min og synes faktisk ikke at fødselen var spesielt vond, det vondeste var når de satte på vakuumet.
 
Da jeg var førstegangsgravid trøste jeg meg alltid med setningen "ingen fødsler er like og du vet ikke hvordan din kropp reagerer"...det hjalp en hel del!

Jeg fikk et ekstremt adrenalin kick i kroppen etter fødsel som varte i 6 uker. Utrolig ubehagelig! Men fikk kick av at det ikle gjorde vondt og kroppen jobba sinnsykt bra.
 
Last edited:
Jeg elsker sånne fødselsprogrammer, og synes ikke de fleste fødslene der ser så ille ut.

Har en mor som har hatt enkle graviditeter og hun fortalte at fødslene hennes var lette og at det ikke var så vondt og fælt som hun hadde blitt forespeilet. Samme sier søsteren min... og ingen andre har sagt noe annet.. annet enn at det er vondt, men overkommelig. Så jeg er ikke så bekymret for smerter. Jeg er mer bekymret for en evnt. epidural (som er det mamma HAR skremt meg med) og for å skulle være avkledd foran masse folk. :)
 
Da jeg var førstegangsgravid trøste jeg meg alltid med ser ingen "ingen fødsler er like og du vet ikke hvordan din kropp reagerer"...det hjalp en hel del!

Jeg fikk et ekstremt adrenalin kick i kroppen etter fødsel som varte i 6 uker. Utrolig ubehagelig! Men fikk kick av at det ikle gjorde vondt og kroppen jobba sinnsykt bra.
Hvordan adrenalinkick? At du var rastløs og "høyt opp" i seks uker?
Kan tenke meg det er et skikkelig kick å føde:)
 
Jeg elsker sånne fødselsprogrammer, og synes ikke de fleste fødslene der ser så ille ut.

Har en mor som har hatt enkle graviditeter og hun fortalte at fødslene hennes var lette og at det ikke var så vondt og fælt som hun hadde blitt forespeilet. Samme sier søsteren min... og ingen andre har sagt noe annet.. annet enn at det er vondt, men overkommelig. Så jeg er ikke så bekymret for smerter. Jeg er mer bekymret for en evnt. epidural (som er det mamma HAR skremt meg med) og for å skulle være avkledd foran masse folk. :)
Det der med klær er jeg enig med deg i asså :p Men kan man ikke ha en sånn skjorte som har litt lengde på seg? Om du vet da ;)
Det er jo full sprik og ingen måte å skjule det på. *ler litt for meg selv*
 
Hvordan adrenalinkick? At du var rastløs og "høyt opp" i seks uker?
Kan tenke meg det er et skikkelig kick å føde:)
Lurte også på det:) for det er vel ikke ubehagelig?
 
Jeg blir ikke bekymret og påvirket av fødsel-historier. Men mer at jeg ikke kjenner og opplever det samme som andre i graviditeten. Det kan gjøre meg bekymret. Dette var mye mer før, og det hjelper veldig å lese her inne. Da ser man den store variasjonen som finnes innenfor graviditet. Så er mye roligere nå. :)
 
Skjønner at det kan bli litt mye. Men jeg blir ikke påvirket :) tror jeg har slått av en kanal der. Før sist fødsel var jeg ikke redd heller, leste og så en del ang fødsel men var bare fordi det var interessant. Synes det er veldig viktig å fokusere på at man ikke kan vite nøyaktig hva som skal skje, og før første fødsel så aner man jo ikke hvordan smertene blir. Personlig hadde jeg en veldig god fødselsopplevelse sist:) og jeg er glad jeg var så heldig! <3
 
Jeg blir heller ikke påvirket, kan lese og høre om de verste opplevelser uten å bli stresset og redd av den grunn... Er nok kanskje fordi jeg er en lykkelig uviten førstegangsgravid og ikke klarer og forstille meg hvor vondt det kan gjøre :p
 
Hvordan adrenalinkick? At du var rastløs og "høyt opp" i seks uker?
Kan tenke meg det er et skikkelig kick å føde:)
Lurte også på det:) for det er vel ikke ubehagelig?

Det var ubehagelig i form av at kroppen ikke var seg selv. Jeg var høy på energi, ekstremt rastløs og klarte ikke å slappe av. Jeg vil bare føde asap med det samme, heldigvis er naturen laget sånn at det ikke er mulig.
 
Ser av og til på programmene men blir ikke hysterisk av det. De fleste har normale greie fødsler tenker jeg og er dyktig helsepersonell til å ta vare på oss.
Har en venninne derimot som har skikkelig fødselsangst (noe som har gjort at hun har holdt igjen med å få barn) og tenker på alt som kan gå galt ila ett svangerskap og fødsel. I tillegg jobber hun på føden og er livredd for å føde på det lokale sykehuset da hun jo skal jobbe med jordmødrene, legene og barnepleierne etter fødselen. Sier til henne at de som jobber på avdelingen nok har tatt imot barn til flere kollegaer og de nok ikke bryr seg om at de jobber sammen da de jo er profesjonelle og synes det er bare koselig å få ta imot barnet til en kollega. Og at hun skal jo gå hjemme i noen måneder etter fødselen. Hun er derimot livredd for hva om hun hyler i smerte for høyt, kjefter på mannen eller i hennes øyne gjør noe annet "galt" og dermed er redd for reaksjonen til kollegaene og hva de måtte tenke om henne
 
Jeg kan vel ikke akkurat si meg enig i at alt dem viser på TV er ille fødsler, for jeg har sett veldig mange fine på både OBEM og jordmødrene. Men mange fødselshistorier kan virke litt skremmende for dem som er redd fra før.

Nå er ikke jeg skremt, for mine fødsler har faktisk vært overkommelige. Den første var veldig lang, å det var jo vondt, uansett hvor mye jeg pusta, vugga på hofter og slappet godt av. Det er jo bare et fåtall som sier at det ikke gjør vondt. Men det er jo smerter som fører til noe fantastisk, å det er smerter vi er lagd for å takle. Man finner som regel en god rytme for seg selv, å mellom riene får man jo ofte litt tid til å hente seg inn. Med min andre gikk det fortere. Alt som skjedde mellom 07.00-16.00 var helt greit, det var vondt, men ikke grusomt, det gikk helt fint. Men den siste halvtimen var intens! Hardt arbeid og fult fokus på pusting var gull verdt. 30min med hardt arbeid resulterte i 6-10cm og baby ute <3 Jeg verken revnet eller ble klipt noen av gangene, aldri sydd ett eneste sting noe sted noen gang i livet mitt :-D. Tenker det er viktig å lese seg opp på fødsel, men kanskje holde seg til ting jordmødre har skrevet. Lese om smertelindring, pusteteknikker, fødestillinger, vite hva som skjer ved evt komplikasjoner, så man vet hva sugekopp, tang og keisersnitt er. Det er jo sånne ting som er viktig å vite under en fødsel, ikke hvordan naboen takla sin fødsel :)
 
Har ikke sett på noen programmer. Liker anatomi og ser gjerne operasjoner og sånt på film, så kunne gjerne sett noe fødegreier egentlig. Noen som kan anbefale noe?

Har hørt både positive og negative historier av dem jeg kjenner som har født.

Jeg har vært engstelig før jeg ble gravid, men har pratet om det med flere nå, og tenkt mye på det og forsonet meg med at jeg ikke kommer utenom. Nå er jeg innstilt på å ta det som det kommer, men prøve å delta mest mulig aktivt. Ikke flykte unna, stivne, bli passiv eller legge for mye vekt på smertelindring.

Mamma sier hele tida at i vår familie er vi flinke til å føde :) og jeg har begynt å tenke at det stemmer. Føler nå at jeg stoler på meg selv og at det vil gå fint.
 
Det var ubehagelig i form av at kroppen ikke var seg selv. Jeg var høy på energi, ekstremt rastløs og klarte ikke å slappe av. Jeg vil bare føde asap med det samme, heldigvis er naturen laget sånn at det ikke er mulig.
Ahaa, skjønner. Det hørtes veldig slitsomt ut!
 
Jeg pleier å se på "I Didn't know I was Pregnant" på TLC og mannen spør meg om jeg ikke blir skremt av sånt?? Men merkelig nok blir jeg ikke det, selv om det er veldig dramatiske fødsler! Har ikke fått sett på andre fødselsprogrammer men jeg synes slikt er veldig interessant og lærerikt. Holder meg unna fødselshistorier på nett, for som Smily sier, så får man ikke noe særlig forhistorie eller info om stress eller andre innvirkende årsaker til at det gikk galt i de tilfellene. Men på tv er det kanskje litt mer "seervennlig"? :p
 
Back
Topp