Blir dette vår regnbuebaby?

Mamma2021prøver2022

Glad i forumet
Maiskolbene 2023 :-)
Jeg har tenkt på å lage dagbok lenge, men har ikke blitt før nå.

Her er litt om meg og vår reise så langt:

Vi er et samboerpar på 27 år
Jeg er opprinnelig fra Sandnes og samboer er fra Molde.

Vi ble offesielt kjærester juli 2018.
Flyttet sammen til Molde oktober 2018.
Jeg sluttet på p-pillene i slutten av august 2019.
I juni 2019 startet vi å bygge drømmehuset vårt.
I september 2019 fikk jeg drømmejobben.
I starten av November 2019 hadde jeg første positive test. Jeg var så glad! Klaff allerede på pp2?? Det ble en kortvarig lykke da testene ikke ble sterkere og mensen kom da den skulle ca, det var en kjemisk graviditet.
I starten av Desember 2019 satt jeg igjen med positiv test, denne gang steg den slik den skulle! Gleden var stor og vi gledet oss masse. Besteforeldre fikk vite nyheten julaften og dette ble tatt i mot med glede og tårer. Fin opplevelse som jeg neppe kommer til å glemme. Første barnebarn for begge sider.
Jeg hadde en litt dårlig følelse som ukene gikk, men jeg hadde ikke vært gravid før så jeg hadde ingen anelse om hvordan ting skulle være. Jeg ble tilbytt ultralyd hos legen min når jeg var 8+4 (utenpå) da var vi kommet til midten av Januar. Men han så ikke noe. Spørte om jeg var sikker på el og når jeg fikk positiv test. Alt han kunne se var en tom fosterpose. På det tidspunktet skulle man sett mye mer, men legen tok en blodprøve for å måle HCG og sa at det ikke betydde at noe var galt. Ut i fra alt dette burde han sendt meg videre på innvendig ul på sykehuset, men det gjorde han ikke.
Jeg ringte selv en privat gynekolog og fikk time dagen etter, han hadde full forståelse for at jeg måtte få avklart dette. Neste dag fikk jeg innvendig ul med samme resultat, denne gang heldigvis med en flink Gynekolog som kunne jobben sin. Han sendte meg videre til Sykehuset for å starte medisinsk abort.
I løpet av uka så hadde jeg gjennomgått medisinsk abort, verste jeg har opplevd både psyksik og fysisk.
Da var drømmen over og vi måtte bare se fremover og prøve på nytt.

pp1 og pp2 etter BO hadde jeg mye murringer og vond korsrygg. Tror kroppen jobbet med å stablisere seg igjen etter aborten. Men jeg derimot skulle ønske jeg var gravid fortest mulig.

pp3 etter BO mars/april, endelig stod jeg med positiv test igjen(17.04.20)!!! Gleden er stor, men angsten for å oppleve noe av det samme igjen er like stor! Denne gang har jeg blitt henvist på UL 20. mai (8+0).
Kan gode ting være 3?? :spitoutdummy::Heartred

Tenker å kunne oppdatere videre herfra kunne være gøy.

Dette gjorde jeg denne pp som det klaffet:
Tempet
Babyklister(første pp)
El-tester
La pute under rumpa etter samleie og sov gjerne hele natta uten og tømme meg. (dette gjorde jeg også i des når det klaffet)
Ananas 1-5 dpo
Sex 3 dager før el, på el dagen og 2 dager etter.

Delmål denne graviditeten:
Komme til IKM: :Heartred22.04.20
Komme forbi uke 5::Heartred29.04.20
1-2 på digital: :Heartred19.04.20
2-3 på digital: :Heartred25.04.20
3+ på digital: :Heartred01.05.20
Like sterk/sterkere strek på strimmel: :Heartred28.04.20
Tidlig ul:
Se hjerte slå:
Fortelle besteforeldre:
Legge ut på sosiale medier:
12 fullgåtte uker:
Få vite kjønn:

Følg meg gjerne på denne reisen i håpet om at det skal gå bra denne gang:Heartred:Heartred:Heartred
 
Last edited:
4+0
Tempen steg til et høyere nivå enn jeg har hatt før!
37C1703B-41DB-4CC7-931A-B99DA7434F1B.jpeg


Stigning på testene:
One step øverst og babyplan nederst
2110739B-C915-4F03-B8B7-DA7488C4B3FB.jpeg
 
4+3
F1E6719C-28A0-4E52-BAB1-9F989E0798CB.jpeg


I dag fikk jeg 2-3 på clear blue, veldig gøy :happy: planen er å ta en ny om en uke, da håper jeg på 3+

Symptomer:
I dag er jeg litt mer uvel enn jeg har vært, kvalm/uggen og rar. (håper nesten kvalmen kommer ordentilig om 1-2 uker da jeg ikke hadde det sist når det var en BO)
Ellers har jeg mye murringer i mage og rygg
Trøtt
Fryser og er varm om hverandre
ømme pupper av og til og de har endret seg!
Sulten konstant
Full av hormoner og tanker
 
4+6
33670C3B-4E2C-4589-B0D5-0EF96424FBC7.jpeg


Da er teststreken sterkere enn kontrollstreken! Enda noe jeg kan krysse av på lista mi.
Men jeg kjenner at angsten tar meg, så redd for å måtte oppleve en bo/ma igjen. I helga var jeg mer kvalm enn før, men nå har jeg hatt 2 dager som virker bedre. Ønsker egentlig at kvalmen skal komme for fult for å kunne håpe at det er et godt tegn.

3 uker + 1 dag til tidlig ul (8+0)
 
5+0
Da går vi inn i en ny uke! Offesielt over kjemisk grensa nå. I dag er første dagen jeg ikke har tatt noen test, bare det i seg selv er en seier! Kommer til å ta flere, og en digital nærmere helga i håp om å få 3+!

Samboer reiste offshore i dag og blir borte i 2 uker. Kjenner det blir ekstra vanskelig å være alene denne gang. Tankene kommer til å spinne og tiden kommer til å gå så sakte. Når han kommer hjem er jeg 7+0. Ser frem til det og håper disse 14 dagene på et mystisk vis suser avgårde.

3 uker til TUL i dag! Teller ned.

Er jeg kvalm eller ikke? Jeg føler meg kvalm i dag, men ikke ekstremt nei. Jeg tror jeg er kvalm hvertfall? Tror jeg fornekter litt for å sikre meg selv om det ikke går bra denne gangen heller. Sist var jeg ikke spesielt kvalm i det hele tatt, så ønsket om å kjenne kvalme er stort. Men derfor forteller jeg gjerne meg selv at jeg ikke er kvalm selv om jeg gjerne er det, min måte å bekytte meg selv på. Derfor håper jeg nesten jeg blir så kvalm at jeg spyr, da er jeg ikke i tvil.

Ellers murrer det godt i magen, stikker også. Luft i magen i over 1 uke nå, dette er helt uvanlig for meg. Ellers er jeg så trøtt og sliten. Fryser veldig på ettermiddagene (slik at jeg må bade). Sulten ca 10 min etter jeg sist spiste, kommer sikkert til å gå opp i vekt av dette her. Åsså er puppene ømme, spesielt venstre, merkelig?

Krysser alt for at spiren vokser fint og at hjertet begynner å slå i morgen :Heartred:Heartred:Heartred:love7
 
5+1
I dag begynner hjerte å slå, om det er noe der inne som utvikler seg, krysser fingrene

Jeg skulle teste igjen i dag, men dumme meg gikk på do 05.30 uten å tenke meg om, var så trøtt det falt meg ikke inn før etterpå at jeg skulle ta test i dag.. Så da får jeg teste igjen i morgen. 2 dager uten testing da :facepalm: men kjenner faktisk at det går helt fint.

I går kveld hadde jeg masse murringer i mage og rygg, faktisk så mye at det var ubehagelig, tanken om abort slo meg med en gang, men ingen blod verken i går eller i dag. Så det må vel bare være livmor som strekker seg. I dag mens jeg stod og gjorde meg klar for jobb brakk jeg meg faktisk, helt uten grunn. Følte meg uggen også, men ble litt bedre etter frokost, men kjenner jeg blir glad av dette! Det må jo være positivt? Sist var jeg bare litt uggen noen dager, så kanskje det betyr at det går bra denne gang?? I går var jeg også ekstremt trøtt, pleier å hjelpe å gå en tur, men jeg slet nesten med å holde meg våken mens jeg gikk tur, helt merkelig.

Nå er jeg bare spent på testene i morgen!
20 dager til TUL:hello2:Heartred
 
5+2

Etter 2 dager uten testing slo jeg til med både strimmel og digital.
Resultatet på den digitale gjorde meg så glad :love7 3+ så da kan jeg vel slå meg til ro med at hcg stiger som det skal hvertfall.
Jeg er så redd for at ting ikke går som det skal selv om jeg har en bedre følelse.
Våknet i dag med hodeverk og litt uggen. La dette gå veien å la ukene fremover til tul gå fort! 19 dager til nå :thumleft:Heartred

24BC06DE-9340-47FB-83AB-0ED9CAFF8728.jpeg
 
5+5
I går slo kvalmen inn, jeg var kvalm hele dagen og fikk i tillegg hodeverk halvedagen pluss i natt. Hodet er litt bedre i dag, men fortsatt kvalm. Kommer litt i bølger, men er ganske irriterende på jobb. Håper nesten ikke det blir verre nå, men det kan jo godt være da det ennå er ganske tidlig.

Hadde legetime i dag for å snakke om kvalmen om det blir verre blir jeg sykemeldt, det var ingen problem. Så det var kjempe herlig å vite at om det blir for gale at jeg faktisk kan sende en melding så har jeg sykemeldingen.
Men har en god nyhet, legen min foreslo utlralyd i dag når jeg var der, de har kun maskin til å ta utenpå men vi ble enige om at vi skulle prøve, så vi noe var det er pluss, så vi ikke noe så betydde det ikke at noe var galt. Jeg gikk inn med en innstilling om å ikke se noe. Hun skrudde på ultralydmaskinen og begynte å se, både min lege og en annen lege var da i rommet, og ganske fort sa begge at de uten tvil så noe der! Altså ikke tomt. Kan det være at det faktisk går denne gang?? Sist opplevde jeg tom fostersekk og denne gang ser de noe utenpå allerede 5+5? Legen min var ganske sikker i sin sak at det var noe der å at jeg er gravid! Jeg så selv ikke noe, kanskje en flekk, men jeg er optimistisk. Utenpå 5+5 liksom, de vil jo egentli ikke ta inni før uke 6 engang. Jeg har troa!! Fikk komme tilbake 14.mai også for å se igjen om vi da kan se mer før jeg skal på innvendig ul 20.mai på sykehuset. Så spent nå!

Men med denne følelsen som jeg går med+ masse mer symptomer enn forrige gang + at vi så noe på ultralyd så er jeg faktisk optimist! Det trodde jeg aldri jeg skulle være! :Heartred:Heartred plis la dette gå bra!
 
Back
Topp