Jeg har tenkt på å lage dagbok lenge, men har ikke blitt før nå.
Her er litt om meg og vår reise så langt:
Vi er et samboerpar på 27 år
Jeg er opprinnelig fra Sandnes og samboer er fra Molde.
Vi ble offesielt kjærester juli 2018.
Flyttet sammen til Molde oktober 2018.
Jeg sluttet på p-pillene i slutten av august 2019.
I juni 2019 startet vi å bygge drømmehuset vårt.
I september 2019 fikk jeg drømmejobben.
I starten av November 2019 hadde jeg første positive test. Jeg var så glad! Klaff allerede på pp2?? Det ble en kortvarig lykke da testene ikke ble sterkere og mensen kom da den skulle ca, det var en kjemisk graviditet.
I starten av Desember 2019 satt jeg igjen med positiv test, denne gang steg den slik den skulle! Gleden var stor og vi gledet oss masse. Besteforeldre fikk vite nyheten julaften og dette ble tatt i mot med glede og tårer. Fin opplevelse som jeg neppe kommer til å glemme. Første barnebarn for begge sider.
Jeg hadde en litt dårlig følelse som ukene gikk, men jeg hadde ikke vært gravid før så jeg hadde ingen anelse om hvordan ting skulle være. Jeg ble tilbytt ultralyd hos legen min når jeg var 8+4 (utenpå) da var vi kommet til midten av Januar. Men han så ikke noe. Spørte om jeg var sikker på el og når jeg fikk positiv test. Alt han kunne se var en tom fosterpose. På det tidspunktet skulle man sett mye mer, men legen tok en blodprøve for å måle HCG og sa at det ikke betydde at noe var galt. Ut i fra alt dette burde han sendt meg videre på innvendig ul på sykehuset, men det gjorde han ikke.
Jeg ringte selv en privat gynekolog og fikk time dagen etter, han hadde full forståelse for at jeg måtte få avklart dette. Neste dag fikk jeg innvendig ul med samme resultat, denne gang heldigvis med en flink Gynekolog som kunne jobben sin. Han sendte meg videre til Sykehuset for å starte medisinsk abort.
I løpet av uka så hadde jeg gjennomgått medisinsk abort, verste jeg har opplevd både psyksik og fysisk.
Da var drømmen over og vi måtte bare se fremover og prøve på nytt.
pp1 og pp2 etter BO hadde jeg mye murringer og vond korsrygg. Tror kroppen jobbet med å stablisere seg igjen etter aborten. Men jeg derimot skulle ønske jeg var gravid fortest mulig.
pp3 etter BO mars/april, endelig stod jeg med positiv test igjen(17.04.20)!!! Gleden er stor, men angsten for å oppleve noe av det samme igjen er like stor! Denne gang har jeg blitt henvist på UL 20. mai (8+0).
Kan gode ting være 3??
Tenker å kunne oppdatere videre herfra kunne være gøy.
Dette gjorde jeg denne pp som det klaffet:
Tempet
Babyklister(første pp)
El-tester
La pute under rumpa etter samleie og sov gjerne hele natta uten og tømme meg. (dette gjorde jeg også i des når det klaffet)
Ananas 1-5 dpo
Sex 3 dager før el, på el dagen og 2 dager etter.
Delmål denne graviditeten:
Komme til IKM: 22.04.20
Komme forbi uke 5:29.04.20
1-2 på digital: 19.04.20
2-3 på digital: 25.04.20
3+ på digital: 01.05.20
Like sterk/sterkere strek på strimmel: 28.04.20
Tidlig ul:
Se hjerte slå:
Fortelle besteforeldre:
Legge ut på sosiale medier:
12 fullgåtte uker:
Få vite kjønn:
Følg meg gjerne på denne reisen i håpet om at det skal gå bra denne gang
Her er litt om meg og vår reise så langt:
Vi er et samboerpar på 27 år
Jeg er opprinnelig fra Sandnes og samboer er fra Molde.
Vi ble offesielt kjærester juli 2018.
Flyttet sammen til Molde oktober 2018.
Jeg sluttet på p-pillene i slutten av august 2019.
I juni 2019 startet vi å bygge drømmehuset vårt.
I september 2019 fikk jeg drømmejobben.
I starten av November 2019 hadde jeg første positive test. Jeg var så glad! Klaff allerede på pp2?? Det ble en kortvarig lykke da testene ikke ble sterkere og mensen kom da den skulle ca, det var en kjemisk graviditet.
I starten av Desember 2019 satt jeg igjen med positiv test, denne gang steg den slik den skulle! Gleden var stor og vi gledet oss masse. Besteforeldre fikk vite nyheten julaften og dette ble tatt i mot med glede og tårer. Fin opplevelse som jeg neppe kommer til å glemme. Første barnebarn for begge sider.
Jeg hadde en litt dårlig følelse som ukene gikk, men jeg hadde ikke vært gravid før så jeg hadde ingen anelse om hvordan ting skulle være. Jeg ble tilbytt ultralyd hos legen min når jeg var 8+4 (utenpå) da var vi kommet til midten av Januar. Men han så ikke noe. Spørte om jeg var sikker på el og når jeg fikk positiv test. Alt han kunne se var en tom fosterpose. På det tidspunktet skulle man sett mye mer, men legen tok en blodprøve for å måle HCG og sa at det ikke betydde at noe var galt. Ut i fra alt dette burde han sendt meg videre på innvendig ul på sykehuset, men det gjorde han ikke.
Jeg ringte selv en privat gynekolog og fikk time dagen etter, han hadde full forståelse for at jeg måtte få avklart dette. Neste dag fikk jeg innvendig ul med samme resultat, denne gang heldigvis med en flink Gynekolog som kunne jobben sin. Han sendte meg videre til Sykehuset for å starte medisinsk abort.
I løpet av uka så hadde jeg gjennomgått medisinsk abort, verste jeg har opplevd både psyksik og fysisk.
Da var drømmen over og vi måtte bare se fremover og prøve på nytt.
pp1 og pp2 etter BO hadde jeg mye murringer og vond korsrygg. Tror kroppen jobbet med å stablisere seg igjen etter aborten. Men jeg derimot skulle ønske jeg var gravid fortest mulig.
pp3 etter BO mars/april, endelig stod jeg med positiv test igjen(17.04.20)!!! Gleden er stor, men angsten for å oppleve noe av det samme igjen er like stor! Denne gang har jeg blitt henvist på UL 20. mai (8+0).
Kan gode ting være 3??
Tenker å kunne oppdatere videre herfra kunne være gøy.
Dette gjorde jeg denne pp som det klaffet:
Tempet
Babyklister(første pp)
El-tester
La pute under rumpa etter samleie og sov gjerne hele natta uten og tømme meg. (dette gjorde jeg også i des når det klaffet)
Ananas 1-5 dpo
Sex 3 dager før el, på el dagen og 2 dager etter.
Delmål denne graviditeten:
Komme til IKM: 22.04.20
Komme forbi uke 5:29.04.20
1-2 på digital: 19.04.20
2-3 på digital: 25.04.20
3+ på digital: 01.05.20
Like sterk/sterkere strek på strimmel: 28.04.20
Tidlig ul:
Se hjerte slå:
Fortelle besteforeldre:
Legge ut på sosiale medier:
12 fullgåtte uker:
Få vite kjønn:
Følg meg gjerne på denne reisen i håpet om at det skal gå bra denne gang
Last edited: