Blir dere noen gang litt utolmodige?

Foxy84

Foxy84

Gift med forumet
Jeg kjenner at jeg ofte kan bli litt utolmodig med lille prins...(ikke sinna eller noe sånt)
Men han sover minder og mindre på dagen nå...og ofte når jeg får han til å sovna så våkner han etter 5 minutter og skriker....skriker etter å ha slippet puppen...

Jeg er ikke sint eller noe sånt...men jeg sliter også litt med fødselblues som de kaller det...kjenner ofte at barsels tårnene ofte kommer.

Jeg lar ikke dette gå utover prinsen...men kjenner innimellom at jeg nesten kunne lagt han ligge å grine i senga si for å gå ut og ta 5 minutter...eller bare puste ut...men det klarer jeg ikke.

Det er mye å lære seg og nye situasjoner å komme inn i med en slik liten en...jeg kjenner at det er deilig når mannen min kommer fra jobb...slik at jeg kan slappe litt av.

Det tar jo på å være den som må maten hele tiden 24 timer i døgnet, og fra 0600 til 1800 er det jeg som passer på han...for så igjen passe på han fra ca 2300 ja til 1800 neste dag igjen
Da mannen min er hjemme og får passet han fra han kommer hjem 1800 og legger seg 23-24.

Det er sefløgelig mange bra dager...men det er også mange dager som er slitsomme...og man føler at ingen ting man gjør er godt nok...Så når jeg spør om dere mister tolmodigheten mener jeg ikke at man blir sint el...men at dere blir såpass slitene innimellom at dere bare har lyst å komme dere vekk litt..???
For dere kan vel ikke ærlig tal t si dere har verdens snilleste barn i verden som sover hele kvelden, gråter ikke noe i løpet av dagen, ikke har kollik og er en fryd og gammen hele dagen?
Da er dere i såfall griseheldig.
 
du er ikke alene! jeg har slike dager jeg også hvor jeg bare vil putte plugger i ørene mine når hun skirker. er fullt lovlig å ha slike tanker og være frustrert :) er ikke bare bare med de søte små! 

som oftest blir det bedre med tiden *håpehåpe* 
 
Jeg tror det er veldig vanlig å føle det sånn! Det er slitsomt den første tiden når babyen ikke har noen rutiner for søvn og mat. Ingenting kan planlegges.. Med min første syntes jeg alt ble bedre etter ca 3 mnd. Da begynte vi å få litt System på dagene :)
 
Sliter sjøl m babyblues. Eller hva jeg skal si... Gjorde det m ho første også, så kom litt overraskende at jeg skal være like nedstemt nå også.. Så ja jeg er ofte utålmodig. Ønsker til og med å gi ho bort av og til.... Ingen god følelse, men i noen tilfeller blir man så frustrert. Så kan ærlig si at når jeg er helt zombi også, så kan jeg bli sint også. Kommer aldri og vil aldri gjøre henne noe, så ikke sånn sint. Men tror det er normalt sint. Denne søvnmangelen kan få en til å takle ting litt anderledes enn man trodde.
 
skjønner veldig godt! av og til har jeg bare lyst og lukke ørene og sove! og det å være melkemaskin er ikke bare bare.
 
Hadde det veldig sånn med førstemann ja! Er jo stor omveltning i livet ditt, og skriking mange timer om dagen kan lett drive en til vannvidd... Her skrek eldstesnuppa MYE når hun var liten, så hvis det nå er en times skriking så er det ingenting i forhold til hvordan vi hadde det for 2 år siden, og har bra dager her hvor snuppa nesten bare sover, noe eldste snuppa ALDRI gjorde (eller hun kunne sove, men kun oppe på en av oss, så når jeg var den som var hjemme hele dagen og hadde henne natta så lå hun på meg mange timer i døgnet..), så denne runden er mye lettere enn sist gang..

Er lov å tenke slike tanker, og husk det vil bli bedre!
 
Jeg har 3 barn og har hatt fødsel depresjon med alle 3, slapp ikke unna denne gangen heller :( Er lange og tøffe dager, heldigvis er jeg ærlig og åpen om det med sambo og helsesøster. Og alle min 3 er såkalte "snille" barn som har sovet mye og sover mye. Samboer og jeg er enig i at jeg ikke skal slite meg ut på amming så her pumper jeg mye i helgene og når jeg har tid og ork og så gir samboer det på flaske. Ikke på dagtid, men de turene på ettermiddag og kveld gjør at jeg klarer neste dag og.
Det har gjort at jeg kan fint gå ut et par timer på tur og bare slappe av, ikke sikkert det funker for andre, men det funker for oss.

Jeg har også bedt HS om noen ekstra timer bare for å ha noen å prate med og "tømme" meg litt.
Vet ikke hva jeg ville si med innlegget men det er iallefall det vi har gjort..Håper du klarer dagene bedre litt etter litt, det blir bedre etterhvert :)
 
masse klemmer til deg rosalillablå! hadde fødselsdepresjon med første grunnet tøff fødsel så når sambo kom hjem stod jeg klar i døren med gutten min som da var sambo sitt ansvar til natten kom.. satt meg ofte ut på terrassen også for å få fred mens sambo hadde gutten. 

slapp heldigvis unna denne gangen, sikkert siden jeg hadde en ganske fin fødsel i forhold til sist. 

håper det snart blir bedre og kjempe bra at du får pratet med hs og evt. andre så du slipper å holde det inni deg!
 
Joda, er litt sånn her og, spesielt på kveldene. For på kveldene vil lillemor ha pupp hele tiden. Samtidig tuller hun, slipper puppen og blir desperat etter å få tak i den igjen og så slippe hun den, og når hun endelig er ferdig så tar det 5 min så er hun sulten igjen. I tillegg har jeg fått så vondt i puppene, det svir og brenner, så jeg blir ikke bare glad når jeg må ta meg av henne da. Heldigvis er mannen min tålmodig og hjelpsom, så han gir henne mme når jeg er for sliten.
 
bra andre har det slikt ...eller ikke bra at dere har det slikt hehe...

men jeg har også vurdert å gi han mme i tilleg til ammingen...slik at mannen min også kan gi han mat innimellom.

Jeg skal prøve å pumpe meg til helga...men er redd jeg ikke har nok til to matinger, men vi får se...

nei det er ikke bare bare...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp