Blir dere bekymret for SA/MA?

[mymy]

Etter å ha lest en del her inne blir jo en bare mer og mer bekymret.. Virker som det er så mange som enten får SA/MA desverre [emoji17][emoji173]️
Noen som føler det samme eller bare jeg som blir helt koko og overbekymret [emoji23][emoji23] hjelper ikke være førstegangs gravid heller [emoji14]

 

[Mammaatil1]

Syns det er mange som mister og blir bekymret av det ja...

 

[Vinterbarn90]

Samme her. Tenkte ikkje særlig over det første gang. Denne gangen er eg mykje meir bekymra!
Spesielt etter å lese mykje om det her inne. Når eg samtidig ikkje har så voldsomme symptom.
Har bestilt TUL denne gangen, for å seie det slik. Og vil ikkje fortelle til nokon før eg har vore på den.

 

[MN82]

Har tenkt på det samme, men jeg tror den naturlige forklaringen er at mange som har utfordringer med å bli gravide har "fast samlingssted" på forumet her i prosessen, mens en stor del av de som ikke har problemer aldri er innom eller kommenterer. Så tror det er viktig å ha dette i bakhodet og at det derfor er en høyere andel med utfordringer med og i svangerskapet her.

 

[MissFlite]

Jeg er også i bekymret. SA har jeg alltid visst var en risiko og har vært forberedt på det. Ble gravid i august og leste at MA var veldig uvanlig på ulike helsesider, så selv det var mange på ulike forum jeg var innom da som hadde hatt MA før så tenkte jeg at det er jo naturlig at folk som har opplevd det samles på forum. Så trodde aldri det ville skje meg. Men så var jeg på TUL og hadde MA selv, og alle leger og sykepleiere jeg har vært innom i den prosessen fortalte at det var vanlig å ha MA og ikke noe å bekymre seg for. Så da fikk jeg jo inntrykk over at det er vanligere enn det sikkert egentlig er igjen.

Hadde jeg lest på forum hadde jeg aldri hørt om MA. kunne egentlig ønske det var litt mer informasjon om dette, fra helsesider og rett og slett naturfag i skolen.
Tror det er litt tabu, men føler det er bedre at att snakkes åpent om enn an det hviskes og tiskes om i forum.

 

[MadHatter]

Er både mer lettrørt og bekymrer meg fortere. For ikke å bli helt nervevrak så leser jeg ikke innlegg om sa eller ma. [emoji28]

 

[TRULTEMOR81]

Jeg føler også det samme. Selv om jeg fint klarer å bli bekymret på eget initiativ uavhengig av hva som skrives her inne.

 

[Utålmodigemeg]

Jepp, derfor blir det flere TUL :/
Men det er fordi jeg har opplebd MA selv.

 

[Lismick]

Har selv opplevd SA, så MA, så fått ett problemfritt svangerskap og ei frisk jente. Så MA igjen! Og gravid igjen nå uten noe problem så langt med ett bankende hjerte på ultralyd. Alle med samme mann.
Forum kan være skremmende sånn da det er mye lettere å finne flere som opplever det da det er få som snakker om det åpenlyst og gjerne blant venner. Forum er det gjerne godt å dele det som en del av å komme «over» det.
Fått høre hver gang at det er kroppen sin måte å ordne opp på, men det er likevel veldig tøft.
Likevel etter å ha mistet 3 ganger føler jeg meg «heldig» for å ha mistet ganske tidlig, før jeg har sett hjerteslag.
Jeg har tatt det tungt alle gangene, og har stor medfølelse når jeg leser om andre som også har mistet eller er redde for det [emoji173]️

 

[Jessjess]

Jeg er veldig bekymret, men med 7 SA bak meg så er det vel naturlig men har ikke kommet så langt som å se hjertebank, så håper denne lille holder seg inne til oktober [emoji173]️

 

[Sara_v]

Ja. Men mest fordi jeg har opplevd det to ganger selv. Hadde pittelitt brunt (blankt) i utfloden i midten av uken som var. Gjett om jeg fikk hetta. Heldigvis er symptomene til stede. Har ftt henvisning til TUL, men om jeg ikke får time i løpet av uka nå, eller tidlig neste blir det privat.

 

[Fiskebollo]

Ja, er mye mer beskymret for det denne gangen en første gang. Da var jeg ikke innpå noen forum. Men denne gangen ser jeg alle som faller ifra termin gruppen. Blir veldig trist og redd. Så en får en følelse av at det er ganske vanlig.

 

[Nordlys]

Er selvfølgelig bekymret. Men forsøker å tenke at man desverre ikke går gjort så mye for å hindre det hvis det faktisk skjer.. prøver å tenke positivt da, glad for hver dag som går

 

[Lykketroll89]

Har hatt både MA og SA tidligere og sjangsene er jo der for at det skal skje igjen. Var et nervevrak de første månedene med sønnen min, men nå er jeg mye roligere denne gangen og tenker ikke så mye på det
Håper virkelig at ingen fler må oppleve det, og at spirene våre holder seg friske i magen til oktober

 

[Blomsterpiken91]

Jeg var veldig redd for det sist jeg var gravid. Nå er jeg nok litt mer avslappet, men tankene ruller litt når jeg leser om andre som har hatt flere SA og MA. Jeg har aldri opplevd noen av delene som jeg veit. Tror jeg hadde tatt det veldig tungt om det vil skje ned meg.

 

[Ejliz]

Jeg er overraskende lite bekymret, egentlig. Har vært på ulike forum lenge, også før vi planla å bli gravid, så jeg har lest om mange MA og SA. Likevel både tror og håper jeg at alt går fint med lille i magen. 7+6 så jeg et bankende hjerte, og det hjelper selvsagt på. Jeg har ikke fryktelig mange symptomer heller, men jeg er optimistisk! Håper at jeg kan spre litt optimisme til de som leser dette

Nå har jeg ingen erfaring med å miste selv. Med aborter i bagasjen, forstår jeg jo at man blir redd for at historien skal gjenta seg.

 

[2vilbli3]

Jeg var nok en av dem som tenkte at det var helt naturlig å oppleve SA/MA, men at det sikkert ikke kom til å skje meg. I går begynte jeg å få blødninger, krampe i magen og vond korsrygg. I dag sitter jeg med en vond følelse og mange spørsmål som jeg vet at ikke blir besvart på enda noen dager. Det føles overveldene å plutselig gå fra å være glad og førstegangsgravid, til å bli en del av "statistikken". Det vanskeligste er å ikke vite. Er det fortsatt liv eller ikke, var det en SA eller en MA. Må jeg inn til utskraping, osv..

 

[Notabella]

Har hatt 3 sa, 1 ma, 1 exu og flere kjemiske før vi endelig fikk gutten vår for 1 år siden i dag ❤
Denne gangen er jeg ikke bekymret for jeg har den gode følelsen jeg hadde sist jeg har ikke spottet, noe jeg har gjort hver gang det har vært noe galt. Å jeg tar medisiner som selv om prøvene ikke sa at jeg trengte de er jeg sikker på at det er spesielt progesteron som hjelper

 

[MissFlite]

Jeg var nok en av dem som tenkte at det var helt naturlig å oppleve SA/MA, men at det sikkert ikke kom til å skje meg. I går begynte jeg å få blødninger, krampe i magen og vond korsrygg. I dag sitter jeg med en vond følelse og mange spørsmål som jeg vet at ikke blir besvart på enda noen dager. Det føles overveldene å plutselig gå fra å være glad og førstegangsgravid, til å bli en del av "statistikken". Det vanskeligste er å ikke vite. Er det fortsatt liv eller ikke, var det en SA eller en MA. Må jeg inn til utskraping, osv..

Klem til deg

 

[Chihaya]

Nei jeg har aldri vært bekymret for det.