Blir beskymret..

Snart3barnsmor:)!

Elsker forumet
Marslykke 2016
Er så mange som forlater oss så får litt små panikk selv:/ prøver å ikke beskymre meg men er veldig vanskelig!!! Får utrolig vondt av alle som har mistet:( håper resten av spirene holder seg godt fast!!
 
Merker det selv, men vi må bare tenke at det er utenfor vår makt. Vi må prøve å glede oss over det som er bra, og stort sett går det bra.
 
Kjenner jeg er litt små nærvøs for tiden, krysser fingrene for at spirene holder seg for resten av oss :)
 
Merker det selv, bekymrer meg for den minste ting.. men får bare prøve å glede oss over det som er bra, kjenner det e felt hver hang noen mister her inne (og ellers)
 
Ja merker selv att jeg får små panikk. Men får håpe att det går bra med oss alle No ☺
 
Når man ser hvor mange som mister, så blir det nesten uvirkelig at det skal gå bra med vår spire.
Mistet 2 ganger forige gang, men begge ganger i uke 5, så det var tidlig. Livredd for å miste nå!
Har allerede mistet tvilling 2 i uke 7, så livredd for å miste tvilling 1 også :-(
Ei venninne mistet i går :-(
Men det er jo bedre det går galt nå enn senere hvis det alikevel er noe galt. Selv om det er vanskelig å tenke slik når man mister :-(
 
Det er vel ca 10-15 % som mister mener jeg. Nå vet jeg jo ikke hvor mange medlemmer vi er her inne totalt, men la oss si vi er 80. Da er det ca 8-12stk som vil vinke farvel til oss. Sist var jeg en av dem og jeg ser jo at det er mange av oss som enda bærer som har vært en.
For meg var det veldig trist. Det at det tok 4 år før jeg i det hele tatt ble gravid for første gang og at det måtte skje ved prøverør, gjorde saken ekstra tung der og da fordi det føltes som om det kom til å ta en hel evighet før det kom til å skje igjen. På den andre siden er jeg veldig glad for at det stopper opp når det ikke er liv laga. Jeg kjenner på det at jeg ønsker og håper på et friskt barn.

Jeg tror det er viktig å tenke gode tanker hvis vi kan. Bebis blir også påvirket av våre sinnsstemninger og husk at gode følelser utløser gode stoffer i kroppene våre. Det går an å gå aktivt inn for å tenke positivt. Jeg vet ikke hvorfor, men det virker som vi av natur har lettere for å velge å tenke negativt....Kanskje er det fordi vi ikke skal være overoptimistiske heller slik at vi tar for store sjanser??
Samtidig er det jo dumt å velge negative tankemønstre framfor positive når det har så gode konsekvenser både for oss selv, bebis i magen og menneskene rundt oss både på jobb, i skolen og familien.
Det betyr jo ikke at jeg alltid er positiv, men jeg prøver aktivt å endre dårlige tankespor. Særlig når det gjelder bekymringer. Hvorfor skal vi velge å tenke det verste når vi like godt kan velge å tenke det beste ?! Man får det så utrolig mye bedre :Heartred
 
Jeg tenkte faktisk det samme her om dagen, og at det kom blødning hjalp ikke.. Får svar imorgen og jeg går bare å håper jeg ikke blir en av de som må melde meg ut.. Det er så trist å lese om de som allerede har mistet. Får utrolig vondt inne i meg! <3
 
Selv tenker jeg at hvis det skjer så er det en grunn til det. Som regel har noe i utviklingen gått så galt at det ikke er forenelig med liv, og da er det tross alt bedre at det skjer nå enn at det oppdages på oul. Men jo lengre vi kommer jo verre er det å miste, jeg kjenner jeg tenker på lille frøet som en baby nå.
 
Det er vel ca 10-15 % som mister mener jeg. Nå vet jeg jo ikke hvor mange medlemmer vi er her inne totalt, men la oss si vi er 80. Da er det ca 8-12stk som vil vinke farvel til oss. Sist var jeg en av dem og jeg ser jo at det er mange av oss som enda bærer som har vært en.
For meg var det veldig trist. Det at det tok 4 år før jeg i det hele tatt ble gravid for første gang og at det måtte skje ved prøverør, gjorde saken ekstra tung der og da fordi det føltes som om det kom til å ta en hel evighet før det kom til å skje igjen. På den andre siden er jeg veldig glad for at det stopper opp når det ikke er liv laga. Jeg kjenner på det at jeg ønsker og håper på et friskt barn.

Jeg tror det er viktig å tenke gode tanker hvis vi kan. Bebis blir også påvirket av våre sinnsstemninger og husk at gode følelser utløser gode stoffer i kroppene våre. Det går an å gå aktivt inn for å tenke positivt. Jeg vet ikke hvorfor, men det virker som vi av natur har lettere for å velge å tenke negativt....Kanskje er det fordi vi ikke skal være overoptimistiske heller slik at vi tar for store sjanser??
Samtidig er det jo dumt å velge negative tankemønstre framfor positive når det har så gode konsekvenser både for oss selv, bebis i magen og menneskene rundt oss både på jobb, i skolen og familien.
Det betyr jo ikke at jeg alltid er positiv, men jeg prøver aktivt å endre dårlige tankespor. Særlig når det gjelder bekymringer. Hvorfor skal vi velge å tenke det verste når vi like godt kan velge å tenke det beste ?! Man får det så utrolig mye bedre :Heartred
Jeg tenker som deg. Har habituell abort og er jo så klart redd for at det skal skje igjen, men jeg jobber aktivt med psyken. Gleder meg over hver dag som går og tenker at denne gangen skal det gå bra. For meg er det viktig å ikke stresse og å holde hodet positivt. Jeg blir like lei meg uansett om det nå skulle gå galt og når det en dag går bra så vil jeg vite at jeg har gledet meg hele veien :)
 
Back
Topp