Blighted Ovum

Katarina

Flørter med forumet
Hei fine folk ❤️

Jeg var endelig gravid igjen etter en MA i oktober, men fikk plutselig en blødning med smerter i dag 7+6. Har jobbet mye mentalt denne graviditeten for å komme meg til uke 8, da embryoet døde i uke 7 sist. Dro til gynekolog i kveld, og det viser seg at jeg har blighted ovum og at det aldri har vært et foster. Bare morkake og fostersekk. Skal på sykehuset i morgen tidlig for å få fortgang på prosessen med piller.

Noen som har vært gjennom dette tidligere og vil dele litt erfaringer? Jeg sitter i en vennegjeng med venninner som får det til på første forsøk uten komplikasjoner og ikke klarer helt å vise forståelse for hva jeg går gjennom. Så leter etter andre med lignende opplevelser. Tusen takk for alle som deler og takk for tips til hvordan man kommer seg gjennom dette mentalt igjen. Føler meg helt knust nå ❤️
 
Hei fine folk ❤️

Jeg var endelig gravid igjen etter en MA i oktober, men fikk plutselig en blødning med smerter i dag 7+6. Har jobbet mye mentalt denne graviditeten for å komme meg til uke 8, da embryoet døde i uke 7 sist. Dro til gynekolog i kveld, og det viser seg at jeg har blighted ovum og at det aldri har vært et foster. Bare morkake og fostersekk. Skal på sykehuset i morgen tidlig for å få fortgang på prosessen med piller.

Noen som har vært gjennom dette tidligere og vil dele litt erfaringer? Jeg sitter i en vennegjeng med venninner som får det til på første forsøk uten komplikasjoner og ikke klarer helt å vise forståelse for hva jeg går gjennom. Så leter etter andre med lignende opplevelser. Tusen takk for alle som deler og takk for tips til hvordan man kommer seg gjennom dette mentalt igjen. Føler meg helt knust nå ❤️
Jeg opplevde MA/BO i oktober. Det er helt grusomt å gå og tro at alt er fint også får man den i fleisen. Nå er jeg omsider gravid igjen etter 6 forsøk, men jeg tror ikke det går veien nå heller da hcg stiger ekstremt langsomt. Jeg skjønner virkelig hvordan du har det :HeartredJeg har egentlig ikke hatt det så bra mentalt, så har ikke mange tips dessverre. Har slitt med angst og tegn på depresjon. Dette suger så innmari. Fikk tips av fastlegen om å kontakte amathea, så skal gjøre det når jeg har fått en ordentlig avklaring tenker jeg.
 
Jeg opplevde MA/BO i oktober. Det er helt grusomt å gå og tro at alt er fint også får man den i fleisen. Nå er jeg omsider gravid igjen etter 6 forsøk, men jeg tror ikke det går veien nå heller da hcg stiger ekstremt langsomt. Jeg skjønner virkelig hvordan du har det :HeartredJeg har egentlig ikke hatt det så bra mentalt, så har ikke mange tips dessverre. Har slitt med angst og tegn på depresjon. Dette suger så innmari. Fikk tips av fastlegen om å kontakte amathea, så skal gjøre det når jeg har fått en ordentlig avklaring tenker jeg.
Åh føler sånn med deg ❤️ Var på sykehuset i dag, og de trodde heller det var en tidlig MA enn BO. Men utfallet er jo det samme. Fikk også samme tips om å kontakte amathea, kjenner på akkurat det du beskriver. Føler dette har bikket over til å prege meg for mye i hverdagen, er så mye nedfor og lei meg. Og klarte ikke nyte graviditeten jeg hadde en eneste gang.

Jeg fikk også vite at jeg har en hjerteformet livmor i dag, som kan være grunnen til at jeg har gjentatte MA. Jeg har vært på så mange undersøkelser, og først nå ble det oppdaget. Så skal heldigvis få tettere oppfølging fremover.

Krysser alt jeg har for at spiren din sitter selv om hcg øker sakte, og at du klarer å nyte det litt og! Håpet er ikke ute før du får det bekreftet ❤️
 
Så utrolig trist å høre :Heartred Og dessverre ser det ut til at jeg også har blighted ovum. Skulle i dag være 7+1 ut fra menstermin, men selvfølgelig mulighet for fratrekk/tillegg 1 ukes tid da jeg ikke helt vet når el var, kun når vi sist hadde samleie.

Konklusjonen i dag: Tidlig stadium, fin fostersekk, målt til 5+3. Altså 11 dager bak mine utregninger. Når jeg skal være 7+1 nekter jeg å tro at det dukker opp noe embryo der neste uke. Må tilbake om en uke for konklusjon. Synes det er brutalt og jeg er knust. Synes dette bildet jeg fikk viser tydelig at det skulle vært et foster i sekken her.

Har forresten også bittelitt hjerteshape på livmor, men det er snakk om kun 4 mm, de har allikevel utredet dette og konkludert med at det ikke har forårsaket mine aborter. Dette blir den 9.aborten mellom uke 5 og 12.

IMG_2436.jpeg
 
  • Omsorg
Reactions: HCS
Forstår at du føler deg alene oppi dette, jeg føler det samme selv. Får mye medfølelse og her inne er det mange fine folk, skal sies :Heartred Men rundt meg er det ingen jeg kjenner som har gjennomgått så mye som meg, og jeg føler det blir så mye, og at det er utmattende, og når jeg endelig tør fortelle de nærmeste at jeg er gravid igjen, så må jeg atter en gang fortelle at det gikk galt. Det er en stor påkjenning. Her hjelper det å ha en forståelsesfull mann og et barn fra før.
 
Hei. Føler sånn med deg! Jeg opplevde BO i oktober 2023. For meg var det helt forferdelige vondt psykisk. Vi ønsket oss et småsøsken til skatten vi hadde fra før, og prøvingen dro ut i tid. Ble endelig gravid første pp med eggløsningstester og ble så innmari glad! Kjente meg kvalm og brakk meg noen ganger. Men testene økte ikke og jeg ble redd, og etterhvert forsvant symptomer og det ble en liten blødning. Ved det som skulle vært første kontroll hos lege oppdaget de at det ikke hadde utviklet seg som det skulle, ble henvist til sykehuset og fikk time samme dag, der så de at det aldri hadde utviklet seg noe foster, det hadde mest sannsynlig stoppet allerede i uke 4-5. Jeg skulle da vært i slutten av uke 8. Så hele den tiden jeg trodde jeg var gravid så var jeg ikke det.

Jeg følte meg dum. Og jeg gikk rett i kjelleren. Ingen rundt skjønte helt og jeg ble sykemeldt en uke her og der i løpet av høsten og vinteren fordi det plutselig kunne bli tungt igjen. Hadde positive tester i 6 uker etterpå, det føltes som en evighet. Og etter det tok det en stund før kroppen stabiliserte seg. Ble mye testing, venting, usikkerhet og skuffelser. Men i februar klaffet det igjen. Nå har vi regnbuen vår.

Graviditet etter tap er en ekte ting, man drar liksom med seg alt av følelser fra tidligere svangerskap inn i neste. Jeg tror ikke jeg klarte å slappe av med siste før vi hadde kommet til oul og magen vokste fra dag til dag nærmest. Og svangerskapet jeg mistet klarte jeg jo bare å glede meg over helt i starten.

Det er tøft i stå midt i det. Ta en dag av gangen :Heartred
 
Jeg har ingen tidligere erfaringer, men står midt i det selv nå. Det ble oppdaget BO på privat ultralyd tirsdag forrige uke og fikk ikke time på sykehuset før i går. Fikk første tablett da og skal fullføre abortprosessen i morgen. Når det ble oppdaget i forrige uke skulle jeg vært 9+0, og nå 10+0.

Dette er min tredje abort på rad, mistet i uke 13 i slutten av mai i fjor og først i januar fikk vi positiv test igjen. Disse var svake, blodprøvene viste også svak hcg før blødning i uke 6. Denne gangen var testene sterke og hadd jevn og fin stigning. Ble likevel mer og mer paranoid jo lengre vi kom, og spesielt når kvalmen brått ga seg etter en intens periode med kvalme.

Jeg blir 35 i år og vi prøver på vårt første barn, så jeg kjenner at denne situasjonen tærer godt på. Nå må jeg først bli ferdig med aborten og så må vi vente i 6-8 uker før vi skal inn på sykehuset for å starte utredning, men kun i form av blodprøver for kromosomanalyse. Det tar visst ca 6 uker å få svar på disse prøvene, så det betyr at det i allefall er 3 måneder til vi kan begynne å prøve igjen. Og troen på at det skal gå bra av seg selv uten noen form for hjelp er lik null. Det er blytungt å gå gjennom disse periodene med kvalme/håp/angst osv, kun for at det går galt.

Vi har et vennepar som nå straks skal få baby etter mange år med prøving og til slutt over et år med ivf, så vi har noen som forstår i nær omgangskrets. Men jeg kjenner at jeg ikke vil snakke med andre om det.

Jeg ser at @Endelig_babylykke skriver at hun følte seg dum, og det skriver jeg under på. Jeg føler meg skikkelig dum, lurt og forrådt av egen kropp oppi alt dette. Det er flaut på et vis.
 
Jeg har hatt 1 SA, 2 BO, og nå en MA der jeg har sett levende foster 3 ganger på ultralyd, før det stoppet 8+6. Oppdaget 11+0. IVF, har satt inn 12 gode embryo de siste 5 årene. Fikk heldigvis en fin gutt i 2022, men nå er jeg sliten…
Vet ikke om jeg har så mange tips, hittil har jeg klart å ikke bli knekt, men er faretruende nære nå. Det eneste er vel å finne noe å engasjere seg i, så ser fremover. Elsker å være med familien og trene hund, være ute i naturen gir mye god helbredelse her. For min del har jobb også vært en måte å realisere meg selv og se meg selv som noe annet enn «mislykket» mtp fertilitet. Er heldig med å ha en jobb jeg liker og kan styre mye selv da, selv om er krevende. Tatt ut 2 uker sykemelding for første gang nå.

Er trist å høre om dere andre som står i det samme nå, samtidig som det er godt å ha et fellesskap ❤️
 
Jeg har ingen tidligere erfaringer, men står midt i det selv nå. Det ble oppdaget BO på privat ultralyd tirsdag forrige uke og fikk ikke time på sykehuset før i går. Fikk første tablett da og skal fullføre abortprosessen i morgen. Når det ble oppdaget i forrige uke skulle jeg vært 9+0, og nå 10+0.

Dette er min tredje abort på rad, mistet i uke 13 i slutten av mai i fjor og først i januar fikk vi positiv test igjen. Disse var svake, blodprøvene viste også svak hcg før blødning i uke 6. Denne gangen var testene sterke og hadd jevn og fin stigning. Ble likevel mer og mer paranoid jo lengre vi kom, og spesielt når kvalmen brått ga seg etter en intens periode med kvalme.

Jeg blir 35 i år og vi prøver på vårt første barn, så jeg kjenner at denne situasjonen tærer godt på. Nå må jeg først bli ferdig med aborten og så må vi vente i 6-8 uker før vi skal inn på sykehuset for å starte utredning, men kun i form av blodprøver for kromosomanalyse. Det tar visst ca 6 uker å få svar på disse prøvene, så det betyr at det i allefall er 3 måneder til vi kan begynne å prøve igjen. Og troen på at det skal gå bra av seg selv uten noen form for hjelp er lik null. Det er blytungt å gå gjennom disse periodene med kvalme/håp/angst osv, kun for at det går galt.

Vi har et vennepar som nå straks skal få baby etter mange år med prøving og til slutt over et år med ivf, så vi har noen som forstår i nær omgangskrets. Men jeg kjenner at jeg ikke vil snakke med andre om det.

Jeg ser at @Endelig_babylykke skriver at hun følte seg dum, og det skriver jeg under på. Jeg føler meg skikkelig dum, lurt og forrådt av egen kropp oppi alt dette. Det er flaut på et vis.
Vet du hvorfor du bare skal ta kromosomanalyser nå, og ikke full pakke for habituell abort? Jeg hadde utredning i januar i år på St Olavs, ble i tillegg tatt flere analyser for koagulasjonsfeil og stoffskifte blant annet. Har også gjennomført hysteroskopi med biopsi tidligere i forløpet, vet mange gjør dette også i forbindelse med hab ab utredning. Så hvis du vil kan du jo høre om du like så godt kan ta flere prøver med det samme? Er så kjedelig med all ventingen
 
Vet du hvorfor du bare skal ta kromosomanalyser nå, og ikke full pakke for habituell abort? Jeg hadde utredning i januar i år på St Olavs, ble i tillegg tatt flere analyser for koagulasjonsfeil og stoffskifte blant annet. Har også gjennomført hysteroskopi med biopsi tidligere i forløpet, vet mange gjør dette også i forbindelse med hab ab utredning. Så hvis du vil kan du jo høre om du like så godt kan ta flere prøver med det samme? Er så kjedelig med all ventingen
Ingen aning faktisk! Men når jeg spurte om de ikke skulle ta hormonprøver, fikk jeg til svar at «ettersom du kan bli gravid, så er det ikke vits i». Men jeg syntes at det hørtes lite ut med bare kromosomanalyse, så takk for innspill! Skal spørre om mer når vi skal dit! Ulempen med å bo der det er små sykehus sikkert…
 
Ingen aning faktisk! Men når jeg spurte om de ikke skulle ta hormonprøver, fikk jeg til svar at «ettersom du kan bli gravid, så er det ikke vits i». Men jeg syntes at det hørtes lite ut med bare kromosomanalyse, så takk for innspill! Skal spørre om mer når vi skal dit! Ulempen med å bo der det er små sykehus sikkert…
Bare hyggelig! Og bare gi meg beskjed hvis du vil jeg skal sende en mer utfyllende oversikt over hva de testet for her, var veldig mange for ulike koagulasjonsfaktorer. Trodde det var «standardpakke», men som du sier så kan det være veldig avhengig av sykehuset ja. Lykke til!
 
Bare hyggelig! Og bare gi meg beskjed hvis du vil jeg skal sende en mer utfyllende oversikt over hva de testet for her, var veldig mange for ulike koagulasjonsfaktorer. Trodde det var «standardpakke», men som du sier så kan det være veldig avhengig av sykehuset ja. Lykke til!
Gjerne send liste! :D Da er det enklere å gi beskjed om hva jeg mener/forventer!

Tusen takk! :Heartred
 
Back
Topp