Bli eller gå?

V

vetikke

Første møte med forumet
Jeg sliter slik med følelsene for forholdet til meg og mannen. Vi har egentlig ikke noe forhold. Er mere bofeller enn vi er ett par. Snakker sjelden sammen. Finner aldri på noe sammen. Sitter stort sett på hvert vårt rom etter sønnen vår er lagt.

Følelsene mine er nok over. Alikevel klarer jeg ikke å fortelle ham dette og avslutte forholdet vårt. Vi har riktignok snakket om det før, så han vet vel egentlig hvor jeg står. Vi har en sønn sammen, og så lenge vi ikke er uvenner føler jeg at det riktige for sønnen vår er at vi blir sammen. Vi krangler aldri og slik sett har vi det jo bra. Men ett forhold har vi jo ikke.

Det er så trygt å bo sammen. Har holdt sammen i snart ti år. Trygt å ha noen å dele bolig, utgifter og ansvar med. Trygt å slippe å være alene. Pluss at sønnen vår da har begge foreldrene sine rundt seg hele tiden.

Har lekt med tanken på å gå, men jeg greier det ikke. Hvis vi går fra hverandre kommer jeg ikke til å klare å bo her vi bor nå. Da hadde jeg tatt med meg gutten vår å flyttet til der jeg er ifra. Det er langt fra der vi bor nå, så da hadde han sjelden fått se faren sin. Det har jeg ikke samvittighet til. Vet dog at jeg ikke vil trives her hvis vi går fra hverandre.

Kan man holde sammen for barnet sin skyld så lenge man ikke krangler og er uvenner? Er det feil eller er det riktig? Eller noe midt i mellom?
 
huff- aner ikke. vanskelig dilemma... Jeg er for at man ikke skal holde sammen kunn for barnas skyld. men nå er det ingen krangling eller noe..
 
ville muligens prøvd noe helt nytt. par terapi, en god reise, pleiet forholdet så dere fikk gnisten igjen..
 
 
 
Du lever bare en gang, og et barn vil i det lengre løp ha det bedre med en mamma og en pappa som er lykkelige på hver sin kant enn å bo sammen fordi det er trygt, enkelt men dog følelsesløs.

tenker litt psykologisk perspektiv på dette jeg da, tenker at hvis et barn opplever at foreldrene har et kaldt forhold så vil jo dette barnet tro at det er normalen ganske lenge og at lidenskap er noe som er uerfart.
 
Jeg lurer vel litt på hvor lenge det kan fortsette å gå bra når følelsene er borte, dere sitter på hvert deres rom osv. ? Vanskelig situasjon dere har..
 
Jeg og min samboer gikk fra hverandre i september. Her var det litt krangling og sånn inne i bildet og en del andre forhold som jeg ikke vil skrive om her. Men det var en utrolig tøff beslutning, og jeg gruer meg til den dagen jeg blir nødt til å feire jul uten han. Eller vinke hadet når han reiser på 14 dagers ferie med pappa. Forløpig bor jeg og bf så langt unna hverandre, at det kun en sjelden gang jeg ikke har gutten min hjemme hos meg, men skulle ønske at jeg kunne vært sammen med han hele tiden[:(]

Jeg er ikke i tvil om at hvis jeg og bf ikke hadde kranglet og begge bare så på hverandre som en god venn, så hadde jeg fortsatt å bo sammen ihvertfall til sønnen vår var en del eldre så det var lettere å forklare han ting. Nå er det ikke lett å forklare en gråtende 2 åring at det er en uke til han får se pappa[:(] Så tenk nøye over hva du gjør, og prøv ALT for å finne igjen gnisten mellom dere. Skaff barnevakt og reis på romantisk weekend! Kos dere i samme rom om kvelden med en god film og kanskje et glass vin[:)] Kanskje kjærlighten blomstrer igjen!
 
ikkje det at eg kan noe om dette, men om du vil bli, ville eg ha prøvd familie terapaut, kansje dere kunne funne gnisten på nytt?
 
ORIGINAL: Mamma til Malina

ikkje det at eg kan noe om dette, men om du vil bli, ville eg ha prøvd familie terapaut, kansje dere kunne funne gnisten på nytt?


signerer denne [:-] ville gjort mye for å få tilbake det dere hadde når dere var nyforelsket.
 
Samle mot til deg, og spør han hva han synes dere bør gjøre. Som regel så sitter motparten med samme type følelser. Hør med han om han er intr i terapi, en reise osv.
Har selv vært i samme situasjon som deg, bare uten barn. Det er forferdelig vanskelig å bare pakke snippsekken og dra.. Vi er jo ufattelig glade i dem uansett om det er krangel inni bildet eller ikke. Man har jo tross alt vært sammen en god stund.
Jeg valgte å gå etter mange forsøk, og angrer ikke på det i dag selv om det var vanskelig når det sto på. Det viktigste er egentlig å ha en god samtale der begge 2 faktisk er med på avgjørelsen. Kanskje er han villig til å gjøre alt for å beholde deg?
Lykke til hvertfall! Unner ingen den vanskelige situasjonen der.
 
Jeg ville i alle fall ikke bare ha gått - men hadde prøvd samtaleterapi først i og med at dere har barn sammen.
 
ORIGINAL: ¤Kanonica¤

huff- aner ikke. vanskelig dilemma... Jeg er for at man ikke skal holde sammen kunn for barnas skyld. men nå er det ingen krangling eller noe..

ville muligens prøvd noe helt nytt. par terapi, en god reise, pleiet forholdet så dere fikk gnisten igjen..



 
Så lenge dere ikke er totalt uvenner bør dere vel forsøke noen tiltak før dere kaster inn håndkleet. Det går opp og ned i forhold, gnisten kommer og går. Så vær heeeeeelt sikker på at det ikke er noen sjanse for å få tent den gnisten før du går. Setter man et barn til verden er det verdt å kjempe for!!
 
Jeg hadde gått!! Kommer aldri til å orke leve i ett forhold med en jeg ikke elsker, og som ikke gir meg noen ting. Jeg har kun ett liv og det skal nytes. Den dagen jeg og samboeren ikke har noe å prate om, ikke gjør ting mer som kjærester og ikke har noe gnist i forholdet vårt så er det slutt. Men det er nå meg da[:)]

Mitt barn skal heller ikke vokse opp i en familie hvor mamma og pappa kun bor sammen for hans skyld. Ønsker at barnet skal se hvordan man oppfører seg når man er glad i hverandre og lære av det[:)]
 
Hvis du (og han) er OK med å leve i et vennskapelig forhold, og ingen av dere savner å ha kjærlighet så ville jeg ha blitt.

Regner med at dere har prøvd å jobbe med forholdet, siden dere har snakket om det før.

Jeg flyttet fra pappaen til Bendik pga det samme, for jeg ville ikke leve uten muligheten for å elske noen. Det jeg ser er at det er tøft. Tøft å se sønnen min som gråter og savner pappaen sin og tøft å klare å ha et godt forhold til min eks.
 
virker som dere har kommet inn i en vond sirkel, som jeg hadde prøvd å snu før jeg hadde gått ihvertfall..
prøvd å bli kjærester igjen rett og slett - reise på en helgetur uten barn, sette av tid hver kveld til noe dere to gjør som f.eks. brettspill osv.
 
ORIGINAL: Looney

Jeg hadde gått!! Kommer aldri til å orke leve i ett forhold med en jeg ikke elsker, og som ikke gir meg noen ting. Jeg har kun ett liv og det skal nytes. Den dagen jeg og samboeren ikke har noe å prate om, ikke gjør ting mer som kjærester og ikke har noe gnist i forholdet vårt så er det slutt. Men det er nå meg da[:)]

Mitt barn skal heller ikke vokse opp i en familie hvor mamma og pappa kun bor sammen for hans skyld. Ønsker at barnet skal se hvordan man oppfører seg når man er glad i hverandre og lære av det[:)]



Sign
 
ORIGINAL: Mamma til Malina

ikkje det at eg kan noe om dette, men om du vil bli, ville eg ha prøvd familie terapaut, kansje dere kunne funne gnisten på nytt?


enig her[;)]

Lykke til uansett hva du velger..

klem
 
Vel... det at man ikke har et forhold fordi man ikke gjør noe sammen eller snakker sammen er jo i bunn og grunn dere som må ordne opp i. Går jo ann å faktisk prøve å gjøre ting sammen innimellom og ikke minst snakke sammen. Vet det er mange som har fått følser tilbake når man har begynt å være litt mer "kjærster"[:)]

I og med at dere sjeldent krangler og går godt overens så syns jeg dere har et for godt utgangspunkt til å bare kaste bort[:)]

Dette er min mening da.. for meg så er ekteskap noe man må jobbe litt for. Ikke bare la den seile sin egen sjø å så si at man ikke har noe forhold lenger.[:)]
 
ORIGINAL: EricaJenta

Vel... det at man ikke har et forhold fordi man ikke gjør noe sammen eller snakker sammen er jo i bunn og grunn dere som må ordne opp i. Går jo ann å faktisk prøve å gjøre ting sammen innimellom og ikke minst snakke sammen. Vet det er mange som har fått følser tilbake når man har begynt å være litt mer "kjærster"[:)]

I og med at dere sjeldent krangler og går godt overens så syns jeg dere har et for godt utgangspunkt til å bare kaste bort[:)]

Dette er min mening da.. for meg så er ekteskap noe man må jobbe litt for. Ikke bare la den seile sin egen sjø å så si at man ikke har noe forhold lenger.[:)]
 
ORIGINAL: MammaLM

ORIGINAL: Looney

Jeg hadde gått!! Kommer aldri til å orke leve i ett forhold med en jeg ikke elsker, og som ikke gir meg noen ting. Jeg har kun ett liv og det skal nytes. Den dagen jeg og samboeren ikke har noe å prate om, ikke gjør ting mer som kjærester og ikke har noe gnist i forholdet vårt så er det slutt. Men det er nå meg da[:)]

Mitt barn skal heller ikke vokse opp i en familie hvor mamma og pappa kun bor sammen for hans skyld. Ønsker at barnet skal se hvordan man oppfører seg når man er glad i hverandre og lære av det[:)]



Sign
 
ORIGINAL: Syska

For meg virker det som om dere (for å se på det positive, og det skal man jo gjøre[:)]) har et veldig godt grunnlag for å jobbe videre med forholdet. Viss jeg forstår deg rett så er problemet at dere er mer venner enn kjærester, og det er jo et problem.. Men det er ikke et uløselig problem!! Gå i terapi, reis bort, finn på ting sammen som både kjærester og som mamma og pappa! Kanskje dere kan lete frem bilder av en periode der dere hadde det fint sammen, f.eks. når sønnen deres var nyfødt, og kanskje dere da får øynene opp for at det dere har ikke er verdt å gi opp helt ennå.. Kanskje har dere filmer fra fine opplevelser dere har hatt sammen som dere kan lete opp for å finne igjen gnisten.. Jeg tror at å oppføre seg som kjærester ofte kan føre til at man føler seg som kjærester etter hvert..[:)] Selv om det kanskje er mest fristende å sitte med hver sin PC på kveldstid, er det kanskje lurt å lage god mat, se en god film, spille et spill eller bare være sammen..[:)]


Kunne ikke vert mere enig!
For meg er å gå å gi opp, og så absolutt siste løsning.
Dere må snakke om det å prøve å gjøre noe med dette. for det høres ut som om det går an
å gjøre noe med..Dere er ikke uvenner eller noe..så gjør noe for å få gnisten tilbake![:)]
Ønsker dere LYKKETIL! [:)]
 
Det hørtes ikke noe særlig moro ut :\
Jeg vil også råde som mange av de før meg har gjort: Prøv å tenk tilbake på tiden da dere var nyforelskede - hva var det som gjorde at du fallt for nettopp HAN? Hva gjorde dere den tiden? Prøv å få litt barnevakt, dra ut på middag, eller en tur - bare dere to. [:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp