Julie*Lucas
Forumet er livet
Hentet Lucas i barnehagen, også skulle vi ta bussen til mannens jobb og møte han der før vi skulle gjøre noen ærend. Lucas elsker å kjøre buss, syns det er kjempegøy å kikke ut på alle bilene. Vi stod og venta på buss-stoppet, og bussen kom. Den var full, men det var kun en som ikke hadde sitteplass. INGEN, ikke en eneste person gadd å reise seg for oss. En høygravid dame og en liten gutt. Neida! Det eneste som hjalp litt, var hun som stod i midten, sa vi kunne få stå i det hjørnet, sånn at hvis bussen bråbremsa fikk Lucas noe å "falle tilbake" på.
Da jeg var i London i desember, spratt jo folk regelrett opp fra setet sitt på tuben for å tilby meg setet sitt, selv om jeg ikke hadde så stor mage enda. Skikkelig service. Mens her hjemme, ånei du!
Mulig jeg overdriver litt, er hormonell om dagen, men dette syns jeg var drøyt. Ikke noe moro å måtte stå å tviholde på Lucas fordi det sitter en gjeng med latsabber på bussen....
Da jeg var i London i desember, spratt jo folk regelrett opp fra setet sitt på tuben for å tilby meg setet sitt, selv om jeg ikke hadde så stor mage enda. Skikkelig service. Mens her hjemme, ånei du!
Mulig jeg overdriver litt, er hormonell om dagen, men dette syns jeg var drøyt. Ikke noe moro å måtte stå å tviholde på Lucas fordi det sitter en gjeng med latsabber på bussen....