Evette
Gift med forumet
Må lufte hodet, litt utenfor tema... I denne perioden er det sikkert mange små førskolebarn som har en slik prøve-skoledag. Mine 2 små har det i dag. Det er ikke samme som første skoledag, men likevel nytt for både barna og oss voksne. Mine 2 er omtrent de yngste i klassen, og i mitt hode store babyer. Så jeg blir ikke bare litt stolt når dem uten å protestere blir med sine utdelte faddere ut av klasserommet for å ha friminutt. De så ikke etter meg engang! Så jeg snek meg ut i garderoben og ga de rask beskjed om at jeg tok meg en tur og kom snart tilbake for og hente de, noe som var helt greit. Ble stående å snakke litt med en lærer mens jeg småser litt etter jentene mine siden jeg er litt nervøs for at alt skal gå bra.
Da legger jeg merke til at ene jenta mi står la med fadderene sine, inntil en vegg og der står de hele tiden mens jeg snakker med læreren.. Jeg bestemmer meg tilslutt for å dra. Sier til meg selv at dette skal gå fint, skolen er bare en 5 minutts kjøretur unna skolen...
Men det er IKKE greit! Det er ikke ok at min lille skal stå opp etter veggen uten å kunne leke å ha det gøy! At ikke noen bare drar dem med i leken så dem slipper å bare stå der!
Jeg var selv et slikt barn. Usikker, med få venner så jeg sto mye inntil veggene på skolen. Sikkert derfor det gjor så vondt å se dette nå. Jeg ønkser ikke det samme for mine små!
Jeg kommer til å snakke med jentene mine etterpå selvfølgelig å høre hvordan deres opplevelser var. Kanskje det ble bedre like etter jeg dro derfra.
Kanskje det er hormonene mine som gjør at dette ble så ekstra tungt.
Nå gleder jeg meg iallefall bare til å hente de!
Da legger jeg merke til at ene jenta mi står la med fadderene sine, inntil en vegg og der står de hele tiden mens jeg snakker med læreren.. Jeg bestemmer meg tilslutt for å dra. Sier til meg selv at dette skal gå fint, skolen er bare en 5 minutts kjøretur unna skolen...
Men det er IKKE greit! Det er ikke ok at min lille skal stå opp etter veggen uten å kunne leke å ha det gøy! At ikke noen bare drar dem med i leken så dem slipper å bare stå der!
Jeg var selv et slikt barn. Usikker, med få venner så jeg sto mye inntil veggene på skolen. Sikkert derfor det gjor så vondt å se dette nå. Jeg ønkser ikke det samme for mine små!
Jeg kommer til å snakke med jentene mine etterpå selvfølgelig å høre hvordan deres opplevelser var. Kanskje det ble bedre like etter jeg dro derfra.
Kanskje det er hormonene mine som gjør at dette ble så ekstra tungt.
Nå gleder jeg meg iallefall bare til å hente de!