Ble livredd her om dagen.

Rosa08_Blå10

Elsker forumet
Var på kjøpesenter med mine to små.. hadde med tvillingvogna så lilemor kunne sitte om hun ble sliten men ville heller gå.. vi skulle inn i en lekebutikk å kjøpe en leke til henne. Når vi kom til lekebutikken løp hun inn før jeg rakk å følge etter. jeg tok med meg lillemann i vogna med meg inn etter henne, MEN FANT HENNE IKKE... begynte få fryktelig panikk.. og lette i hele butikken... men hun var ikke der.. løp ut av butikken og spørte de første jeg så om noen hadde sett en liten jente løpe ut, hun hadde nettop kommet og ikke sett henne.. jeg ble så redd.. og følte meg som den dårlige mora som ikke passa ordentlig på ungen sin[:(].. visste ikke hvor jeg skulle lete. hun kunne både gått ut på høyre side, eller videre inn på andre siden..jeg begynte tenke på noen kunne kidnappe henne, hun hadde glatt blitt med fremmede........ så kom en fyr løpende bort og sa han så en liten jente gå alene innover på kjøpesenteret... og han hjalp meg lete,og fant henne... hun var borte i ti minutter men føltes som en evighet.. [:(]... Hvertfall lært at jeg ikke skal snu meg ett sekund vekk fra ungen igjen... For dette er det verste jeg har opplevd.. [:(]
 
uf så ekkelt...min største frykt [:(] men så bra at det endte godt da!!! ser det hele tiden da jeg jobber på et senter
 
Det er en utrolig ekkelt opplevelse. Også så utrolig raske de kan være, de små. Godt dere fant ho, men det var nok noen lange 10 minutter.... Det kan skje den beste[:)]
 
Stakkars deg!!! [&:][&:] Fy å redd jeg hadde blitt!! Det må være et av mødres værste mareritt...hvordan gikk det med jenta di da?? Var hun redd?? Husker jeg ble borte fra mamma en gang og hvor redd jeg var...men mamma var nok reddere...husker de hadde et calling-system der, så jeg gikk dit...de ropte opp mamma over høytaleranlegget[:)] Godt du fant igjen jenta di!
 
ORIGINAL: lykkespire

Det er en utrolig ekkelt opplevelse. Også så utrolig raske de kan være, de små. Godt dere fant ho, men det var nok noen lange 10 minutter.... Det kan skje den beste[:)]


Ja de minuttene virka som en evighet og jeg har aldri vært så redd.. mest redd fordi jeg vet hun lett kunne blitt med fremmede og orka ikke tenke på hva som kunne skjedd med henne :(
 
ORIGINAL: Piril

Stakkars deg!!! [&:][&:] Fy å redd jeg hadde blitt!! Det må være et av mødres værste mareritt...hvordan gikk det med jenta di da?? Var hun redd?? Husker jeg ble borte fra mamma en gang og hvor redd jeg var...men mamma var nok reddere...husker de hadde et calling-system der, så jeg gikk dit...de ropte opp mamma over høytaleranlegget[:)] Godt du fant igjen jenta di!


Jenta mi var ikke redd i det hele tatt virka det som... han som hjalp meg lete kom med henne på armen og spørte om det var hun jeg lette etter.. og hun bare satt helt vanlig på armen hans og smilte og sa mamma da hun så meg.  jeg var jo livredd. hun er jo bare 2 år og hva som helst kunne skjedd.. jeg takler ikke oppleve det igjen.. man tenker liksom "huff stakkars mor" som forteller sånt, at det må være jævli osv.. sånn har jeg tenkt tusen ganger når jeg har hørt om sånt, men å oppleve det selv.. kan ikke beskrives.. [:(]
 
ORIGINAL: dommett

uf så ekkelt...min største frykt [:(] men så bra at det endte godt da!!! ser det hele tiden da jeg jobber på et senter


ja jeg er neppe den første som har opplevd det.. men det er ubeskrivelig ille [:(]
 
Usj, en helt grusom følelse! Skjønner godt du ble redd!

Noe slikt skjedde med eldstejenta mi - hun var 3 år og elsket Paul Young sin "sensomadonna" (et eller annet.. [:D]). Og
den hørte hun jo selvfølgelig i platebutikken, var jo populær den gang, så hun løp jo selvfølgelig dit.

Den tiden det tok for meg å finne henne glemmer jeg aldri! Var noen grusomme minutter!!
 
Vet hvordan du har det[&o] for det har skjedd meg og[&o] Heldigvis gikk det bra.
 
ORIGINAL: *Mari Høne*

Usj, en helt grusom følelse! Skjønner godt du ble redd!

Noe slikt skjedde med eldstejenta mi - hun var 3 år og elsket Paul Young sin "sensomadonna" (et eller annet.. [:D]). Og
den hørte hun jo selvfølgelig i platebutikken, var jo populær den gang, så hun løp jo selvfølgelig dit.

Den tiden det tok for meg å finne henne glemmer jeg aldri! Var noen grusomme minutter!!


Det er en helt jævli ubeskrivelig følelse å plutselig ikke vite hvor lille barnet er på ett kjøpesenter:( minutter føles som timer og man blir helt lammet, sånn jeg merka hvertfall.. :/  Bra det gikk bra med jenta di og den gang hun ble borte fra deg. Sånt glemmer man nok aldri.. vil nok henge i resten av livet !! :/
 
Jeg opplevde det samme en gang men det var på ett tivoli,jeg gråt og spurte alle om dem hadde sett snuppa mi,men ingen hadde sett henne.. men etter ett kvarter så ble hun funnet av en jeg kjente (heldigvis)
 
Back
Topp