Ble livet slik dere har sett det for dere?

Jeg har det mye bedre enn jeg noensinne hadde turt å håpe/drømme om. Så for meg at jeg aldri kom til å bli gift, jaffal ikke med en mann jeg var 100% fornøyd med. Trodde jeg til slutt skulle bli såpass desperat og redd for å ende opp alene at jeg måtte "ta meg til takke" med en ala den første og beste. Men jammen slapp jeg å ta meg til takke og fant virkelig drømmemannen og har en fin jobb og utdanning som jeg trives godt i, har fått mitt første barn har hund og alt dette sammenlagt har fått frem det beste i meg. Så jeg har blitt positivt overrasket over hva jeg har fått og hvordan livet har utartet seg:Heartred:love7Ungdomsårene spesielt var preget av mye bekymringer, men jeg må si jeg føler meg svært heldig og rik med utfallet så langt. Har selvfølgelig hatt mine ups and downs som alle andre, men det definerer ikke hvordan normalen i livet mitt er:flower
 
Ja, er veldig fornøyd :) Er alltid utfordringer og problemer i livet, men føler meg virkelig heldig (velsignet vil jeg si da) som har det jeg har i livet nå. Hovedsaklig er jeg fornøyd og alltid glad fordi jeg er kristen. Uansett hva som skjer og hvordan jeg har det, har jeg en indre glede fordi at jeg vet hvor jeg skal når jeg dør, jeg vet at jeg har syndenes forlatelse, og jeg vet at Jesus går med meg gjennom alt. Jeg har fred med Gud, og fred inni meg. Derfor har jeg det godt! :) Og har det fint med en god mann og mine fine barn.
 
Last edited:
Nope. Hadde ingen planer om barn, men uplanlagt gravid ble jeg så.

Jeg er ikke sånn overlykkelig heller over hvorhen i livet jeg er, men gjør det beste utav de kortene jeg har fått.
 
Last edited:
Det overrasker meg egentlig hvor ensomt det er å være småbarnsmor, en mann som pendler og bo på hans hjemsted... jeg kunne ikke tenkt med å bo på mitt hjemsted heller, men jeg føler meg ikke hjemme her så jeg går fortsatt med et håp om at vi en vakker dag skal flytte... men har tre friske og nydelige barn og det er jeg takknemlig for :)
 
Vet ikke helt jeg, tror ikke jeg hadde så veldig konkrete ønsker og mål. :p Skulle holde på med hund da, og det gjør jeg. Har det fint da, så det er jo bra. :)
 
Har alltid drømt om mann, barn og hus. Det har jeg fått<3 3 barn som jeg ønsket meg, så føler meg både rik og heldig <3
Eneste jeg angrer på er at eg ikke bestemte meg for utdanning før, nå er jeg 30år og aner fortsatt ikke hva jeg vil... og har over 30år igjen i arbeidslivet.
 
Tja, husker at da jeg var 15 var jeg overbevist om at jeg kom til å dø gammel jomfru, og moren min forsikret meg om at jeg ikke hadde truffet min fremtidige mann ennå. Hu fikk helt rett;)

Hadde ikke sett for meg at jeg skulle plutselig få lyst på flere barn etter de andre to begynte å bli store, men i en alder av 35 venter jeg nå nr 3.

Hadde heller ikke sett for meg at helseproblemer skulle sette enn stopper for å fortsette i jobben jeg er så glad i, men dessverre må jeg finne på noe annet å gjøre etter endt permisjon.

Ellers har jeg vel ikke sett for meg så mye, men heller tatt det som det kommer. Er vertfall glad og fornøyd med sånn som jeg har det:)
 
Nei. Hadde sett for meg å bli ung mor og hadde regnet med å være ferdigutdannet lenge før jeg ble det (tre forskjellige utdanninger før jeg følte det ble rett). Men nå er jeg veldig glad for at vi ventet med å få barn og jobbmessig har jeg fått prøvd litt forskjellig.
 
Nei det ble ikke det. Jeg har et fantastisk liv likevel, det eneste jeg virkelig er trist for på daglig basis er det at jeg for alltid må dele tiden med mitt eldste barn med faren hans. For en luksus og ha barnet sitt hele tiden, og så heldig jeg er som får ha resten av barna mine sammen med oss på fulltid. Jeg skulle virkelig ønske jeg bare kunne bytte ut faren hans med han som jeg lever sammen med, at det var en enkel sak som å bytte navn eller bytte jobb :p Så vi kunne vært kjernefamilien hele tiden:Heartpink Tiden med barna er kort nok før de er voksne og skaper sitt eget liv
 
Veldig fornøyd med både utdanning, jobb, mann og hus. Det eneste som mangler nå som jeg begynner å nærme meg 30 er et barn. Skulle ha to innen jeg fylte 30, men sånn gikk det ikke:)
 
Jeg hadde fryktelig mange planer. Skulle ha 4 barn innen jeg var 32. Ha lappen og kunne kjøre bil. Skulle være i fast jobb i barnehage. Og bo i by.

Nå sitter jeg på landet, ung ufør og hver gang jeg prøver meg i jobb får jeg nye utbrudd. Har ennå ikke fått 4 barn, og ser dårlig ut på den fronten, pga alder. Jeg har ikke lappen, så avhengi av den ene bussen som går forbi her i døgnet.

Men kan egentlig ikke klage, så mye dårligere ut for noen år siden. Da kunne jeg ikke få barn, ikke engang bli gravid, nå er jeg mamma til en engel og en liten spire. Jeg har hus, Og bil. Mann som elsker meg. Har fått 3 hunder, og jeg som er allergisk å ikke skal kunne leve med hund. Har slått meg mer til ro som ufør og overlever å ikke ha en jobb å gå til, selv om savnet er der.
 
Jeg levde det livet jeg trodde jeg ville ha i 20 årene, nå i 30 årene lever jeg det jeg begynte å ønske meg da.
Er spent på hvordan 40 årene blir å bli.
 
Nei altså jeg skulle bli popstjerne og gifte med med en av disse boybandfolkene :rolleyes:

Barn skulle jeg IKKE ha (har aldri interessert meg) og menn kunne man ikke stole på :eek:

Men er godt fornøyd med situasjonen i dag!
 
Alt i alt har livet blitt mer eller mindre som jeg hadde forestilt meg :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp