Jeg meldte meg tidlig inn i gruppa etter å ha fått positiv gtest. Jeg har 4 flotte svangerskap foran meg med svært lite komplikasjoner. Denne gangen har vært en følelsesladd tur i håp om at spiren klamrer seg fast. Jeg er nå 16+3 dager så nå ser sjansene mye mer lovende ut enn de gjorde for noen uker siden.
Rundt uke 10 ligger jeg i sofaen da det plutselig skjer noe i buksa. Bokstavelig talt. Jeg tror nesten jeg har tissa på meg, men det viser seg til min store fortvilelse at det er blod. Jeg var 100% sikker på at nå spontanabortere jeg. Blødningen fortsatte utover kvelden og natta. Såpass masse at jeg måtte skifte bind ofte.
Dagen etter ringer jeg gynekolog som jeg har fått TUL henvisning til. Jeg fikk komme inn dagen etter og til min store overraskelse er den et levende foster der. Han sier ikke mye, men han tror jeg har en blodansamling i livmor. Hematom. Og gir meg 50/50 sjans for at dette lykkes.
dagene går og nøyaktig 2 uker etter hendelsen skjer det samme igjen. Bare denne gangen er det mye mer blod. Jeg tror nok en gang at dette er slutten på svangerskapet, så jeg ringer samme gyn nok en gang og får kommet inn samme dag. Han sier på forhånd at dette er nok en spontanabort. Jeg var forberedt på at vi har mistet spiren, men nok en gang ser vi et bankende hjerte. Dette er en stayer! Han sier at sjansen for abort er like stor som sist og at hematomet fortsatt er der. En infeksjon så vil alt mest sannsynlig komme ut. Da hematomet er større enn selve fosteret og fostersekken.
Gyn sender henvendelse til sykehuset så jeg får kommet inn dit neste gang det skjer. Men sykehuset vil ha meg inn for en sjekk uansett . De går mer grundig til verks og det viser seg at jeg har et hematom på 9x2 cm i livmora. I følge gyn på sykehuset har dette hematomet den beste plasseringen i forhold til abortsjanse. Jeg får ny oppfølgingstime 1,5 uke etterpå i håp om at hematomet har krympet. Men det har det ikke.
ukene går. Jeg sjekker trusa hver gang jeg er på do. Men ingenting. 2.juledag i familieselskap merker jeg at noe er galt igjen. Blodet fosser ned. Heldigvis får jeg kommet inn på sykehuset dagen etter. Hematomet er der fortsatt. Jeg er nå dritt lei over å ikke klare å «nyte» graviditeten. Jeg er støtt og stadig bekymret. Siste sjekk på sykehuset viste at nå er fosteret blitt større enn selve hematomet og sjansene for at det går bra (enn dårlig) bare øker og øker. Så nå krysser jeg fingrer og tær for at vi når mål med en frisk baby i midten av juni.
beklager det lange innlegget. Men jeg måtte bare dele historien min med dere og hvis det er flere som opplever dette så send meg gjerne en mld så kan vi utveksle erfaringer
Rundt uke 10 ligger jeg i sofaen da det plutselig skjer noe i buksa. Bokstavelig talt. Jeg tror nesten jeg har tissa på meg, men det viser seg til min store fortvilelse at det er blod. Jeg var 100% sikker på at nå spontanabortere jeg. Blødningen fortsatte utover kvelden og natta. Såpass masse at jeg måtte skifte bind ofte.
Dagen etter ringer jeg gynekolog som jeg har fått TUL henvisning til. Jeg fikk komme inn dagen etter og til min store overraskelse er den et levende foster der. Han sier ikke mye, men han tror jeg har en blodansamling i livmor. Hematom. Og gir meg 50/50 sjans for at dette lykkes.
dagene går og nøyaktig 2 uker etter hendelsen skjer det samme igjen. Bare denne gangen er det mye mer blod. Jeg tror nok en gang at dette er slutten på svangerskapet, så jeg ringer samme gyn nok en gang og får kommet inn samme dag. Han sier på forhånd at dette er nok en spontanabort. Jeg var forberedt på at vi har mistet spiren, men nok en gang ser vi et bankende hjerte. Dette er en stayer! Han sier at sjansen for abort er like stor som sist og at hematomet fortsatt er der. En infeksjon så vil alt mest sannsynlig komme ut. Da hematomet er større enn selve fosteret og fostersekken.
Gyn sender henvendelse til sykehuset så jeg får kommet inn dit neste gang det skjer. Men sykehuset vil ha meg inn for en sjekk uansett . De går mer grundig til verks og det viser seg at jeg har et hematom på 9x2 cm i livmora. I følge gyn på sykehuset har dette hematomet den beste plasseringen i forhold til abortsjanse. Jeg får ny oppfølgingstime 1,5 uke etterpå i håp om at hematomet har krympet. Men det har det ikke.
ukene går. Jeg sjekker trusa hver gang jeg er på do. Men ingenting. 2.juledag i familieselskap merker jeg at noe er galt igjen. Blodet fosser ned. Heldigvis får jeg kommet inn på sykehuset dagen etter. Hematomet er der fortsatt. Jeg er nå dritt lei over å ikke klare å «nyte» graviditeten. Jeg er støtt og stadig bekymret. Siste sjekk på sykehuset viste at nå er fosteret blitt større enn selve hematomet og sjansene for at det går bra (enn dårlig) bare øker og øker. Så nå krysser jeg fingrer og tær for at vi når mål med en frisk baby i midten av juni.
beklager det lange innlegget. Men jeg måtte bare dele historien min med dere og hvis det er flere som opplever dette så send meg gjerne en mld så kan vi utveksle erfaringer
Krysser fingrene sammen med deg, så godt at fosteret nå er større enn hematomet 
Det går ikke an å fjerne hematom?
Lykke til på OUL