For to uker siden fant jeg ut at jeg var gravid, nesten som et sjokk da vi omtrent ikke har hatt sex de siste mnd, har brukt kondom, og min syklus har vært helt på bærtur etter covidvaksinen. Eneste mulighet for at jeg har blitt gravid er en gang vi hadde sex uten kondom to dager etter mensen. Jeg har to små på 1 og 3 år fra før, så mine første følelser rundt positiv test bar preg av at dette blir litt tettere enn planlagt - tre i barnehagen samtidig, dårlig samvittighet for dem og for jobb, og at dette var overveldende. Jeg har hatt voldsom kvalme tidligere gjennom hele svangerskapet, og forventer ikke at det blir annerledes med tredje. Men når tanken har satt seg litt så har vi begynt å glede oss litt også.
Da jeg fant det ut sa allerede testen 5+ uker. Hvis det stemte hadde jeg hatt det jeg trodde var en fullverdig mens i løpet av graviditeten, pluss en styrtblødning med menssmerter halvannen uke senere som varte i i 2 dager. Ellers var det tvillinger. Angst. Fire unger under fire? Jeg fikk en ultralyd hos legen, men han er veldig uerfaren og tok utvendig med et gammelt apparat så vi såg bare såvidt at det var én liten prikk der, og at jeg da var like over 5 uker på vei. Da kunne den antatte mensen ha vært en mens, men styrtblødningen i svangerskapet. Målte hcg forrige torsdag, og ny idag. Har foreløpig ikke fått svar på noen av de. Og i ettermiddag fikk jeg plutselig menssmerter og styrtblødning igjen. Ganske mye, sånn at det dryppet i do, men gikk over etter ca en time. Er ca 6+2 idag, hvis tul-indikasjonen stemmer. Jeg har spottet hele tiden, men ikke bekymret meg så mye for det siden jeg gjorde det i forrige svangerskap også, da var det et hematom som gjorde det, og alt gikk fint. Idag har jeg gått fra sorgreaksjon fordi jeg følte jeg mistet, til tomhetsfølelse, til fornektelse og at jeg klamrer meg fast i tanken om at det kan være et hematom igjen. Men jeg husker ikke å ha hatt vondt ifm hematomblødningene. Kan det være normalt? Jeg sjekker helsenorge og furst hvert tiende minutt i tilfelle resultatene for hcg er kommer, selv om de ble målt før styrtblødningen og sånn sett ikke betyr noe. Vet ikke helt hvor jeg vil hen, vil bare snakke/skrive det ut for å prosessere litt. Må få tatt en ny hcg om et par dager. Kjenner jeg er nervøs for å våkne i morgen for å kjenne om jeg er kvalm, eller rettere sagt om jeg ikke er kvalm.
Uff, dette er så vanskelig. Tenk å bli så glad i en tanke som var uendelig fjern og egentlig litt panikkslagen for et par uker siden.
Da jeg fant det ut sa allerede testen 5+ uker. Hvis det stemte hadde jeg hatt det jeg trodde var en fullverdig mens i løpet av graviditeten, pluss en styrtblødning med menssmerter halvannen uke senere som varte i i 2 dager. Ellers var det tvillinger. Angst. Fire unger under fire? Jeg fikk en ultralyd hos legen, men han er veldig uerfaren og tok utvendig med et gammelt apparat så vi såg bare såvidt at det var én liten prikk der, og at jeg da var like over 5 uker på vei. Da kunne den antatte mensen ha vært en mens, men styrtblødningen i svangerskapet. Målte hcg forrige torsdag, og ny idag. Har foreløpig ikke fått svar på noen av de. Og i ettermiddag fikk jeg plutselig menssmerter og styrtblødning igjen. Ganske mye, sånn at det dryppet i do, men gikk over etter ca en time. Er ca 6+2 idag, hvis tul-indikasjonen stemmer. Jeg har spottet hele tiden, men ikke bekymret meg så mye for det siden jeg gjorde det i forrige svangerskap også, da var det et hematom som gjorde det, og alt gikk fint. Idag har jeg gått fra sorgreaksjon fordi jeg følte jeg mistet, til tomhetsfølelse, til fornektelse og at jeg klamrer meg fast i tanken om at det kan være et hematom igjen. Men jeg husker ikke å ha hatt vondt ifm hematomblødningene. Kan det være normalt? Jeg sjekker helsenorge og furst hvert tiende minutt i tilfelle resultatene for hcg er kommer, selv om de ble målt før styrtblødningen og sånn sett ikke betyr noe. Vet ikke helt hvor jeg vil hen, vil bare snakke/skrive det ut for å prosessere litt. Må få tatt en ny hcg om et par dager. Kjenner jeg er nervøs for å våkne i morgen for å kjenne om jeg er kvalm, eller rettere sagt om jeg ikke er kvalm.
Uff, dette er så vanskelig. Tenk å bli så glad i en tanke som var uendelig fjern og egentlig litt panikkslagen for et par uker siden.
