Blødning uke 7, nå går det galt igjen

Ebs24

Flørter med forumet
Jeg har mistet flere ganger det siste året. Den ene i uke 8 var traumatisk med ekstreme mengder blod, innleggelse og forferdelig dårlig form. Da blødde jeg i 2 uker før hjertet sluttet å slå.

Nå er jeg i uke 7 igjen, og har hatt mensensmerter i hele natt og begynt å blø når jeg sto opp. Har bare gått i frykt å ventet på dette, for det skjer igjen og igjen..

Det er så enormt frustrerende at kroppen ikke klarer å holde på en graviditet engang. Frustrerende å gå på nåler i flere uker og knapt puste i frykt for at noe skal gå galt, være i dårlig form og ikke kan leve normalt for så at alt går til grunne. Alt til ingen nytte!

Nå er jeg så lei, fortvilet og redd for hva som venter. UL senere i dag, men har ingen håp for at dette skal gå noe bedre enn de andre gangene det siste året :depressed:
Harer følelsen av å legge meg i gynstolen med blødninger, vente på dårlige nyheter, og vente på alt det vonde som kommer. Alt er bare venting til ingen nytte.

Åh nå synes jeg alt er ganske dritt…
 
Uff, dette var fryktelig trist å lese. Sender deg en kjempestor klem :Heartred

Jeg har en vanskelig historikk selv, så forstår veldig godt følelsen du beskriver. Men jeg vil også bare dele at jeg hadde en natt med smerter og stor blødning i uke 6/7 (og så igjen i uke 10) som viste seg å være uskyldig! Krysser alt som er for at det viser seg å være det samme for deg.

Om det ikke går veien, håper jeg virkelig du får ordentlig god hjelp på veien videre :Heartred masse lykke til i dag!
 
Jeg har mistet flere ganger det siste året. Den ene i uke 8 var traumatisk med ekstreme mengder blod, innleggelse og forferdelig dårlig form. Da blødde jeg i 2 uker før hjertet sluttet å slå.

Nå er jeg i uke 7 igjen, og har hatt mensensmerter i hele natt og begynt å blø når jeg sto opp. Har bare gått i frykt å ventet på dette, for det skjer igjen og igjen..

Det er så enormt frustrerende at kroppen ikke klarer å holde på en graviditet engang. Frustrerende å gå på nåler i flere uker og knapt puste i frykt for at noe skal gå galt, være i dårlig form og ikke kan leve normalt for så at alt går til grunne. Alt til ingen nytte!

Nå er jeg så lei, fortvilet og redd for hva som venter. UL senere i dag, men har ingen håp for at dette skal gå noe bedre enn de andre gangene det siste året :depressed:
Harer følelsen av å legge meg i gynstolen med blødninger, vente på dårlige nyheter, og vente på alt det vonde som kommer. Alt er bare venting til ingen nytte.

Åh nå synes jeg alt er ganske dritt…
Sender deg en god klem!
 
Uff, dette var fryktelig trist å lese. Sender deg en kjempestor klem :Heartred

Jeg har en vanskelig historikk selv, så forstår veldig godt følelsen du beskriver. Men jeg vil også bare dele at jeg hadde en natt med smerter og stor blødning i uke 6/7 (og så igjen i uke 10) som viste seg å være uskyldig! Krysser alt som er for at det viser seg å være det samme for deg.

Om det ikke går veien, håper jeg virkelig du får ordentlig god hjelp på veien videre :Heartred masse lykke til i dag!
Takk! Hyggelig at du deler din opplevelse som gikk bra, slike historier gir små håp :Heartred

Dette her er så likt alle andre ganger det ikke har gått bra, samme forløpet, og jeg blør allerede mye mer nå enn i morges. Så jeg forventer det værste på UL etterpå :sorry:

Huff dette begynner å ta på. For hver graviditet er det jo bare stress og bekymring time for time, helt til det går galt igjen og igjen. Var ikke denne starten på 2025 jeg ønsket meg..
 
Oppdatering etter UL er at fosteret har vokst som det skal, og har hjerteaktivitet enda. Men dette er samme historie som tidligere, så det gir meg ikke noe mer håp dessverre :sorry:

Legen så mye hematom over fosteret, så det ligger jo ikke så bra til vil jeg tro..

Blør en god del, også med koagler. Nå er det ventetiden med blødninger, stress, dårlig form og seigpining..

Del gjerne erfaringer om noen har i lignende forløp :Heartpink
 
Oppdatering etter UL er at fosteret har vokst som det skal, og har hjerteaktivitet enda. Men dette er samme historie som tidligere, så det gir meg ikke noe mer håp dessverre :sorry:

Legen så mye hematom over fosteret, så det ligger jo ikke så bra til vil jeg tro..

Blør en god del, også med koagler. Nå er det ventetiden med blødninger, stress, dårlig form og seigpining..

Del gjerne erfaringer om noen har i lignende forløp :Heartpink
Jeg har også hjerteformet livmor og hadde hematom som blødde mye med koagler har også hatt flere SA og MA tidligere. Hematomet og blødningene forsvant etter hvert og var ikke årsak til abort. Håper at hematomet forsvinner for deg snart også. Jeg har lest om flere som har hatt hematomer som forsvinner av seg selv og svangerskap som utvikler seg som normalt etterpå. Sender deg en varm klem :Heartred
 
Oppdatering etter UL er at fosteret har vokst som det skal, og har hjerteaktivitet enda. Men dette er samme historie som tidligere, så det gir meg ikke noe mer håp dessverre :sorry:

Legen så mye hematom over fosteret, så det ligger jo ikke så bra til vil jeg tro..

Blør en god del, også med koagler. Nå er det ventetiden med blødninger, stress, dårlig form og seigpining..

Del gjerne erfaringer om noen har i lignende forløp :Heartpink
Hadde hematom tidligere denne graviditeten, det gikk helt fint! Det var riktignok på siden av fosteret og blødde mest gammelt blod. Etter to-tre uker med blødninger stoppet det opp. Jeg skjønner godt at det er kjempeskummelt, håper for deg at kroppen absorberer hematomet og at Lille klarer seg :Heartpink
 
Back
Topp